Omtale fra forlaget
Overbetjent Camille Verhoeven er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men tilværelsen blir vendt fullstendig på hodet da han blir satt til å oppklare et ekstremt brutalt dobbeltdrap. Verhoeven har aldri fryktet de uvanlige sakene, men denne etterlater ham alene ansikt til ansikt med en morder som ser ut til å ha forberedt alt. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys. Så skjer et nytt drap. Mye tyder på at det er en sammenheng. Og mens offentligheten følger saken med argusøyne, starter en duell mellom to menn. Bare én av dem kan komme ut som vinner - den som har minst å tape ...
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788203374692
EAN 9788203374692
Serie Brigade Criminelle trilogy (1)
Genre Politi og detektiver Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 413
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Av ein eller annan merkeleg grunn var det bok nummer to, Alex, som kom ut fyrst her i landet. Eg las Alex i fjor og difor kjende eg til ein av dei viktigaste poenga/plotta i denne boka - og det førte til at leseopplevinga mi ikkje vart fullt så god som den kunne ha vore. Så har du planar om å lesa denne bokserien, start for all del med Irène.
Irène er ein uhyre velskriven, skremmande og original kriminalroman med eit rikt og utspekulert plott og svært fascinerande karakterar. Det er vanskeleg å leggja boka frå seg fordi ho er så full av nerve: Spenninga stig til utrulege høgder i den thrilleraktige avslutninga. Sjølv om eg altså var klar over (noko av) det som skulle komma til å skje, vart det så nervepirrande at eg kjende det godt - i heile meg - og lenge etterpå.
Les heile omtalen på bloggen min.
Selv om boker er litt treig til å begynne med, er den veldig god. Jeg tenkte ikke over det før jeg begynte å sammenligne den med noen nordiske bøker.
Synes det er så utrolig kult at forfatteren refererer til Sjöwall og Wahlöö. Og slutten av boken var uventet og uhyggelig.
Irene… -disse bøkene til den franske forfatteren Lemaitre er skikkelig onde og sadistiske saker. For meg blir det hele for mye av faenskap. Jeg synes egentlig det tipper uakseptabelt over i det karikerte urealistiske.
Irene er absolutt velskrevet og til dels spennende, men forfatteren burde absolutt spart litt på «kruttet». Irene er forresten bok nr. 2 i en trilogi. Alle kan leses uavhengig av den foregående, men det beste er nok å lese dem i rekkefølge.
Forresten leste jeg Irene FØR jeg leste Djevelfjellet av Deon Meyer. Dette til de av mine følgere som aktivt følger med på hva jeg konsumerer av bøker:)
Man blir lett litt sløv denne ekstremt varme sommeren i det Herrens år, 2024.
Meget spennende, mange krimlitteratur referanser. Noe sannsynlig. Litt forutsigbar. Språklig meget god.
Det er ingen vits i å lete i bokhyllene, Camille, hele menneskehetens makabre forestilling utspilles rett for øynene på deg.
Camille had never been a Luddite when it came to computers, but there were days when he could not help but think that these contraptions were evil at heart.
Armand og Fernand utgjorde en vakker duo. To timer etter at de hadde møttes for første gang, liknet de allerede et gammelt ektepar. Armand hadde lagt beslag på kollegaens avis, penner og notatblokker, samt forsynt seg hemningsløst fra sigarettpakken hans (han hadde til og med puttet noen ekstra i lommen så han hadde til kvelden) og lot seg på sin side ikke merke med alle småpausene Fernand innvilget seg, ei heller at han suttet på en mentolpastill hver gang han kom tilbake etter et toalettbesøk.
He believed Le Guen was arming himself against future marriages, content merely to manage those which lay behind him, and this meant watching his salary slip through the cracks of his life.
218 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDet finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.