Omtale fra forlaget
Tyskland, 1914. Første verdenskrig har begynt. Beruset av naive drømmer om ære og heltedåd ankommer unge menn til vestfronten - helvetes forgård. Til en krig som skulle gjøre gutter til menn. Og menn til dekorerte helter. Men virkeligheten slår tilbake med full kraft, midt på den brennende slagmarken mellom endeløse skyttergraver. Den tyske forfatteren Erich Maria Remarques Intet nytt fra vestfronten fra 1929, anses av mange for å være en av verdens fremste krigsskildringer. Aldri før hadde noen våget å skildre krigens lidelser så nakent og kompromissløst. Med sin realistiske, anti-militaristiske skildring av tilværelsen ved fronten under første verdenskrig, sett fra den tyske soldats synsvinkel, ble romanen en verdenssensasjon. Den kom på norsk første gang i 1955 og har senere kommet i flere utgaver. Romanen ble også gjenstand for en berømt filmatisering i USA i 1930 under tittelen All Quiet on the Western Front. Filmen vant Oscar for beste film og for beste regi ved Lewis Milestone. Intet nytt fra vestfronten utgis nå i anledning 100-årsmarkeringen av starten på første verdenskrig.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205467910
EAN 9788205467910
Omtalt tid 1914-1918
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et nytt gjensyn med denne boken som jeg leste for mange år siden, gir meg fortsatt ærefrykt over de redselen en krig, en hvilken som helst krig, utgjør. Mye er sagt om denne boken, og jeg kan bare slutte meg til dem som sier at det er krigens vesen som Remarque beskriver. En bok som anbefales alle, og den burde være pensum på rekruttskolene og militærakedemiet.
Ferdig 23.2-17
Dette er en sterk bok, gripende, fæl, vakkert skrevet, selv om den er naken og rå, om de som kjempet ved Vestfronten. Mer om boka her i bloggen min.:)
Om du elsker Hemingway vil Remarque bare ta deg dypere inn i "Den tapte generasjonen". Forteller om krigen som gjorde at Hemingways karakterer fra "Og solen går sin gang" ble som de ble.
Vi var atten år og begynte å elske verden og livet. Vi måte skyte på det vi elsket. Den første granaten som eksploderte traff oss i hjertet.
Og jeg vet: alt det som nå, så lenge vi er ute i krigen, synker til bunns i oss som steiner, kommer til å flyte opp igjen etter krigen, og først da begynner den indre kamp på liv og død.
Dagene, ukene, årene her ved fronten vil en gang komme igjen, og da vil våre døde kamerater stå opp og marsjere sammen med oss, vi vil være klare i hodet, vi kommer til å ha et mål, og da vil vi marsjere med våre døde kamerater ved vår side, med frontårene bak oss - mot hva, mot hva?
For ingen betyr jorden så meget som for soldaten. Når han presser seg mot den, lenge, heftig, når han i ildens dødsangst graver ansiktet og lemmene dypt ned i den, da er den hans eneste venn, hans bror, hans mor, han stønner sin redsel og sine skrik ned i dens taushet og dens indre ro, den tar imot han, slipper han igjen tilbake til ti nye sekunder på liv og død, griper han så igjen, mange ganger for alltid.
La oss se på en hund for eksempel. Når du lærer den opp til å spise poteter og så etterpå legger et stykke kjøtt bort til den, vil den tross alt snappe etter kjøttet fordi det hører med til dens natur. Og hvis du gir et menneske en smule makt, går det på samme måten: Det snapper etter den. Det melder seg helt av seg selv, for mennesket er nå først og fremst et dyr og utenpå er det kanskje smurt litt anstendighet, som på et stykke smørbrød.
[...]..for så mye har jeg allerede lagt merke til: du kan holde ut redslene så lenge du er midt oppe i dem - men de dreper når du tenker over dem.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.