Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En sann beretning om en mor og hennes barn, og deres fangenskap hos en islamsk ektemann og far, i spenningsfeltet mellom islamsk og vestlig syn på mann og kvinne, kultur og livsverdier.
Omtale fra forlaget
En sann beretning om en mor og hennes barn, og deres fangenskap hos en islamsk ektemann og far, i spenningsfeltet mellom islamsk og vestlig syn på mann og kvinne, kultur og livsverdier.
Forlag Hjemmets bokforl.
Utgivelsesår 1990
Format Heftet
ISBN13 9788259006530
EAN 9788259006530
Omtalt sted Iran
Omtalt person Betty Mahmoody
Språk Bokmål
Sider 374
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gripende, lest flere ganger
Sysns boken var kjempe spenande, men ikkje akurat får alderen min (eg er 12).
Betty Mahmoody fortel om opplevingane sine når ho blir med mannen sin på ferie til Iran. Mannen Moody er lege i USA, og dei har eit økonomisk sutlaust liv i den øvre middelklassa. Men når dei kjem til Iran opplever Betty at mannen endrar seg, han tek opp dei iranske forventningane til korleis kjønnsrollene skal vere, og det blir etter kvart klart at han ikkje har tenkt å vende attende til USA men snarare slå seg til i Iran for godt. Betty har ikkje tenkt å bli, ho vil reise heim. Det er berre eit problem, dattera deira Mahtob er også med, og etter lokal lov er ho mannen sin eigedom, og kan ikkje reise ut av landet utan at faren godkjenner det. Det vil han sjølvsagt aldri gjere.
Boka åpnar med eit skikkeleg kulturkræsj. Betty verkar totalt uførebudd på at livet andre stadar på jorda kan arte seg annleis enn i USA. Ho raljerer over dårleg hygiene og over dei sosiale kodene som ho ikkje forstår. Etter som tida gjeng maktar ho på eit vis å tilpasse seg, i alle fall i det ytre. Men alt handlar om å overleve til det byr seg eit høve til å forlate landet.
Då eg starta på boka trudde eg at ein større del av den skulle handle om sjølve flukta, men denne var overraskande kortfatta skildra. Det meste handlar om å leve med ein valdeleg ektemann i eit undertrykkande samfunn. Så kan ein lure på om boka bør lesast som eit partsinnlegg i ein bitter ekteskapsfeide. Det kan godt hende, men uansett kor mykje ein eventuelt justerer for dette så kjem ein ikkje unna at mannssjåvinisme og religiøs fanatisme er dårlege føresetnadar for å lage eit rettvist samfunn.
Dette er uten tvilen av de beste bøkene jeg har lest så langt. Terningkast 6++
Aller mest forbauset ble jeg da Moody fortalte meg stolt at Ameh Bozorg hadde rengjort hele huset for å gjøre ære på vårt besøk. Jeg lurte på hvordan huset så ut når det var skittent.
Reza kom med en bemerkelsesverdig uttalelse - som jeg ikke helt skjønte betydningen av før flere år senere, da jeg til fulle hadde stiftet bekjentskap med iranernes maskuline ego, og spesielt slik det kom til uttrykk i Moodys familie. Reza sa nemlig følgende: "Den eneste jobben jeg tar imot her i landet er som administrerende direktør." Derimot hadde han ingenting imot å bo gratis hos oss, i påvente av at et amerikansk selskap tok til fornuft og ga ham en lederstilling.
I mellomtiden tilbrakte han dagene med å sole seg på stranden, lese i Koranen, be til Allah, og prøve å kontrollere alt jeg foretok meg. Når disse pliktene ble for slitsomme, tok han seg en lur.
Denne dagen begrenset den politiske retorikk seg til isolerte klynger med Iranere som pratet lykkelig om Ayalatollaene vellykkede forsøk på å samle all makt i sine hender.
Jeg skal ta deg med til Komeini og si at du ikke liker ham,knurrer han.
Privat gledet han seg over det vanvittige gisseldramaet, og synes det var flott at Amerikanerne ble så ydmyket i hele verdens øyne.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Dette er en liste over skjønnlitteratur og dokumentarromaner (ikke faglitteratur denne gangen)med handling lagt til Midt-Østen. Har lyst til å få større innblikk i dette områdets kultur og litteratur også, og ikke bare høre om konfliktene der på nyhetene. Nå tar jo mye litteratur også for seg konfliktene, men syns det kan være interessant å se disse i litteraturens lys.
Vet dere om flere gode bøker, mottas tips med takk! :-)
Jeg utvider Midt-Østen-begrepet til også å gjelde noen av landene i det som på engelsk kalles The Greater Middle East, og tenker på følgende land:
Opp gjennom tidene og fremdeles den dag i dag har det eksistert, og eksisterer en del bøker som er/eller har vært forbudte innenfor enkelte områder.
Bakgrunnen for at noen bøker forbys varierer veldig, men kan ofte settes i sammenheng med politikk, religion eller andre faktorer som landenes myndigheter er særskilt opptatt av å holde innefor visse rammer.
Noen har bare vært forbudt periodevis, mens andre er det den dag i dag:)
Alle som måtte ha forslag til bøker de mener hører under denne listen, feel free til å si fra!:D Eller har tilleggsopplysninger/korrekturer i forhold til det som står også. Jeg vil at denne listen skal bli omfattende og mest mulig korrekt:)
Jeg vet det ikke bare er jeg som synes det er tiltrekkende med forbudte ting...
Dette er en liste med bøker basert på virkeligheten/sanne historier, bøker som har gjort inntrykk. Historier som har fått meg til å le, og gråte.
Listen er over bøker jeg har lest.
Jeg kommer stadig på nye bøker og har derfor konkludert med at jeg aldri blir ferdig. Jeg har skrevet noen kommentarer men er langt fra ferdig.
Listen oppdateres.
Jeg setter utrolig stor pris på boktips, selvom jeg skulle ha lest de før.
Kom gjerne med innspill
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.