Omtale fra forlaget
Verden sett, og verden tenkt på
Sølvkreet i dusjen når du kommer hjem sent på natten. Mikroorganismene som bor i hånden din. Melkeveien. Hos Frøydis Sollid Simonsen brytes poetens blikk mot den naturvitenskapelige optikken. Det lille og det store, urhavet og stemmen til den du tenker på, stemmen du helst vil høre, alt det som livet består av kjedes sammen til én stor, evig bevegelse - en utvikling som begynte den gang verden var ny og taus..
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205457683
EAN 9788205457683
Språk Bokmål
Sider 88
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«Fordi du kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.»
Frøydis Sollid Simonsen er forfatteren bak denne vesle boka som gjør stort inntrykk. Jeg-personen opplever at kjæresten slår opp og onkelen dør samtidig som at hun skal lese til eksamen. Alt dette er med på å forme en tankerekke som kan virke merkelig, men som blir helt naturlig. Boka får deg til å le, lære og bli rørt uten at den er sentimental – og den har en slags «happy ending». Det hele er pakket inn i et poetisk språk:
«Jeg vil måle opp hver bit av kroppen din, som en målorm, kravle rundt på deg, spinne deg inn i silketråder».
Hver morgen kryper jeg opp fra havet, er noe av det merkeligste jeg har lest! Allikevel nøler jeg ikke med å anbefale den.
Et utrolig poetisk språk, en bare flyter gjennom boka.
Denne boka har en fin tittel, men det er ikke det eneste fine med den. Språket og bildene er nydelige. Jeg kjøpte boka i stad – så jeg slukte den på et par timer. Så drivende er språket. Og jeg vet at jeg kommer til å komme tilbake til den, for den sitter i meg. Det er flere setninger som slo så hardt i magen og i tankene at jeg måtte stoppe opp med alt jeg gjorde, øremerke siden og tenke over setninger. Jeg sitter med en følelse av å ha vært i en biologitime, lest litt filosofi og snakket med en venninne om hennes følelsesliv, eller, samtidig ikke. Det er vanskelig å forklare, men det er en god følelse! Poenget er i alle fall det at dette er blant de bøkene som virkelig får deg til å tenke – med all sin oppramsing av fakta, og hvordan dette så sidestilles med jegets knuste hjerte. Deler er også, for nåværende eller tidligere studenter, særdeles gjenkjennelig. Kort sagt: sikkelig bra! Les den. Håper Frøydis Sollid Simonsen skriver mer. Fant også ut at hun har hjemmeside og lager tegneserie (hvilket forklarer den flotte, enkle illustrasjonen på bokas forside) så det skal sjekkes ut!
Denne vakre godbiten av ei bok las eg ut same dag som eg fekk ho. I dag. Og ho kjem garantert til å tas fram att ganske ofte, klarte nemlig ikkje å lese uten å lage altfor mange eseløyrer, for her var det så mykje som bør lesast ein gong eller førtitre til.
Med andre ord kan eg på det sterkaste anbefale denne boka. Ein bok ein fort kan lese ut, men som ein aldri kan bli ferdig med
Vakkert, poetisk alvor. Kort og godt, symbolsk og intelligent. En fryd å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFordi du kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.
Øyet er et tilfluktssted, jeg lukker det. På innsiden av øyelokkene samles jeg.
Jeg kan holde rundt meg selv, men jeg kan ikke kysse meg selv i nakken.
En dansk forsker har funnet et bakteriesamfunn tretti meter under havbunnen, et sted med så få næringsstoffer at ingenting burde kunne klare seg. De absorberer næringstoffer så langsomt at de så vidt kvalifiserer til betegnelsen «i live», og forbrenner oksygen ti tusen ganger saktere enn laboratoriekulturer. At de overhodet eksisterer, kan hjelpe oss å trekke linjen mellom hva som er liv og hva som er død. Vi blir nødt til å redefinere hva liv er, hva livet kan være. Man trenger ikke sykle fram og tilbake til skole og jobb, trenger ikke spise mellom fire og fem måltider om dagen, prøve å legge seg klokka elleve om kvelden, men likevel ikke få sove før to-tre. I stedet kan man ligge helt stille i mange hundre år, fullstendig omgitt av åttiseks millioner år gammel leire.
Minner er fysiske, de sitter i hjernen, i nervecellene. Hjernen du går ut av rommet mitt med, er derfor fysisk annerledes enn hjernen du kom inn til meg med - noen få celler har endret seg, byttet kontakter i nettverket, forbundet seg med nye celler, andre celler, noe har skjedd og blitt ingravert i hjernen. At du kan huske å ha vært her, er en rent fysisk endring i vevet som er deg. Etter hver gang jeg ser deg, er jeg ikke lenger den samme. Etter at jeg sluttet å se deg, er jeg ikke lenger den samme.
Korte bøker er noe eget. Et riktig godt, kort verk krever finesse, særdeles god språkføring og ikke minst en forfatter som kan begrense seg. Her er en liste over lesverdige korte bøker: fra det utsøkte til det nokså gode. Ingen over 200 sider. Ypperlig om man vil få mest mulig med seg og oppleve mye - med få ord og knapp tid, eller for å lette bagasjen.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)