Omtale fra forlaget
Tildelt Brageprisen 2018 I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. Snakker kvinner og menn forskjellige språk? Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt? For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva. Hvem sa hva? er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi – mer eller mindre bevisst – tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser. «Fulltreffer. Tankevekkende om kvinner, menn og språk. Skarpt, innsiktsfullt og vittig. […] denne 350 siders boka som burde være et must for enhver som er opptatt av språk.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Helene Uri briljerer når hun får leseren til å tenke nytt om gamle myter. […] Boka er lettlest, klok, tørrvittig, og til å bli irritert over når man innser at likestillingen ikke har nådd språket vårt.» Anette Os, Fædrelandsvennen «Helene Uri har skrevet en politisk og svært interessant bok. Det som gjør sterkest inntrykk, er hennes blikk for detaljer i adferd, språkvaner og tekster» Trond Berg-Eriksen, Morgenbladet «Her snakkar vi altså om sakprosa som kan få deg til å gråte og le – samtidig. Uri gir eit bittertglitrande forsvar for kvifor modernisering av språket er naudsynt […]» Merete Røsvik, Klassekampen «For at likestillingskampane våre formødre kjempa, ikkje skal gå i vasken, trengs Uris bok. Dessverre. […] Helene Uri er best når ho vrir lesaren ut av vanetenking om kjønn og språk.» Hilde Sandvik, Aftenposten «Som Uri glitrende skriver innledningsvis: Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Nettopp derfor er det interessant å se i hvilken grad språket sladrer om ulikhet.» Vilde Aurora Eriksen, Minerva «mangslungen og beint fram medrivande» Kristin Fridtun, Dag og Tid «Kraftfullt og levande om kjønn og språk. […] vil eg oppmoda alle til å lese denne boka. Boka vil gi deg svara på mange spørsmål, du vil få aha-opplevingar, bli meir kritisk til ditt eige språk, og til din eigen sosiale omgang med andre av alle kjønn.» Bjørn Hatterud, Prosa
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788205524132
EAN 9788205524132
Språk Bokmål
Sider 363
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Sakprosa 2018
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFordi det er lenge siden ordene våre ble født, av og til mange tusen år, er ordene broer tilbake til et samfunn og en levemåte som vi har forlatt. Mange av oss har tatt et oppgjør med holdningene fra den gangen. Vi er faktisk sikre på at mennesker bør være likestilte, uavhengig av kjønn, legning, farge og fasong. Men hvis vi fortsetter å vasse rundt i det samme språklandskapet, og hvis vi fortsetter å bruke ord som bærer i seg holdninger om blant annet kjønn, blir vi ufrivillige budbringere av holdninger vi ikke har.
Den mest pirrende er denne regelen: Avlange objekter og formasjoner i naturen som rager opp, er hankjønn, mens naturfenomen som ligner skåler, groper eller huler, er hunkjønn.