Hundre års ensomhet
av Gabriel García Márquez
Hundre års ensomhet
av Gabriel García Márquez (forfatter).
Gyldendal 1985 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie.
Omtale fra forlaget
Romanen er historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1985
Format Heftet
ISBN13 9788205163836
EAN 9788205163836
Serie De nye klassikerne
Genre Magisk-realistisk litteratur
Omtalt sted Colombia
Språk Bokmål
Sider 327
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
150 143 50 12 9 2Bokomtaler
Eli R. Gjengstø om Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez:
13:06, 4. juli 2014 Kommentarer: 4
Den kanskje viktigste boken i mitt liv er ingen bok man leser på en dag eller to. Den boken som har gjort aller størst inntrykk på meg må dveles ved. Leses i små porsjoner. Etapper. Leses som en samling noveller.
Det er så mye ved denne boken, så mange detaljer, så mange finesser, så mye uforståelig og forvirrende. Så mye å huske, så mye å grunne over. Det er et overflødighetshorn av ord og bokstaver, fargerikt og fabulerende utover alle grenser, en pandoras eske av historier.
Og likevel henger alt sammen. Alt gir mening. Man kan bare ikke helt forklare hvordan. Eller hva.
Så hva handler så boken om? Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg kunne svart at dette er en generasjonsroman om familien Buendia, dens leve og virke i og rundt byen Macondo. Kanskje strekker historiene seg til en hundreårsperiode, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Akkurat som jeg ikke vet hvordan jeg skal fortsette.
Jeg kunne fortalt om Ursula, om Jose Arcadio, om Fernanda, Remedios og Aureliano. Jeg kunne fortalt om kvinner så vakre og guddommelige at de flyr opp til himmels en dag de henger opp klær til tørk. Jeg kunne fortalt om sytti potter gjemt inne på et rom. Kyskhet og frimodighet. Jeg kunne fortalt om oppfinnelsen av is. Produksjon av utallige gullfisk. Jeg kunne fortalt om hundretalls kjærlighetsaffærer og like mange blodbad. Om menn under trær og kvinner som nekter å dø. Jeg kunne fortalt om tog fulle av lik og en statue full av mynter.
Og jeg kunne fortalt om Melqiades.
Men det gir ingen mening, det kan ikke forklares. Boken må leses. Leses sakte og i bolker.
Første gang jeg leste boken var i tenårene. At jeg forstod alt ved boken ville være en løgn. Ingen annen bok har gjort meg mer vettskremt ved tanken på å gjenleses i voksen alder. Selv ikke nå, tjue år senere, vet jeg helt hva jeg leser om. Likevel nyter jeg det, fryder meg over ordene, språket, gjentakelsene som likevel er noe nytt. Alle navnene som gjentas generasjon etter generasjon, for å markere et poeng, for å forvirre og samtidig være innlysende. Slektens særegenheter som dukker opp i ledd etter ledd. Alle spøkelsene. Familien som bygde opp byen Macondo til det reneste utopia, og som lot den smadre sammen til fortvilelsen og forfallets endestasjon. Fra oppdagelse til fullkommenhet. Fra maktsyke til maktfall. Det kunne ikke en gang unngås.
Historien repeteres. Alt går i sirkler. - Alt står allerede skrevet i en bok.
Og akkurat når du fortviler over å ikke klare gi uttrykk på hvorfor akkurat denne boken er ditt hjerte nærmest, kommer du over en kronikk av Hege Duckert. Heller ikke hun klarer formidle hva eller hvorfor, bare at den gjør uutslettelig inntrykk. At Hundre års ensomhet er en av disse favorittbøkene som bare er nettopp det. Favoritt.
Noen ganger er det umulig å skrive om en bok. Den kan ikke analyseres. Den er for god. Alle delene og detaljene lar seg ikke helt forene til en helhet man kan formidle. Noen ganger må man i stedet for forsøke å formidle leseopplevelsen. Lesegleden.
Du forstår ingenting, men likevel alt. Du lar deg rive med, leve med, bli kjent med, sveve av gårde i Macondos gater. Du holder en beskyttende hånd over, leder, forskrekkes, fortviles og forelskes.
For akkurat så god er den. Akkurat derfor er den en av mine favorittbøker. Kanskje attpåtil den fremste av dem alle. Jeg kan bare ikke forklare hvorfor.
Nick Adams om Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez:
13:16, 26. september 2012 Kommentarer: 4
Helt ufattelig, men denne er noe av det mest meningsløse jeg har lest. Jeg har skjønt at "magisk realisme" skal være så fine saker, men dette gikk definitivt til side for mål.
Magisk på sitt beste og litt mye på sitt svakeste. En bok som vil treffe mange, men på svært forskjellig måte.
Som å være på båttur i høye bølger på åpent hav uten land i sikte. Det gynget, men jeg manglet fullstendig holdepunkter. Hva eller hvem skulle jeg engasjere meg i her?
Burde jeg ha lest meg opp på colombiansk historie på forhånd? Hvem er alle disse folkene som heter nesten det samme? Setningene snirkler seg oppover som overpynta cupcakes, og på hver side er det noen som skal dø (kanskje) og mye store følelser. En sterk nummenhetsfølelse var alt det skapte hos meg, for boka er ekstremt ekskluderende i stilen, synes jeg. My way or the highway, som de sier over there.
Jeg fullførte, men var frustrert 80% av tida. En av de mest slitsomme klassikerne jeg har lest.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ingunn Aarbakke
Bente EvadatterSitater fra dette verket
Tarjei siterer Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez (side 317)
22:30, 28. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
- Stakkars tippoldemor, sa Amaranta Ursula. - Hun ble så gammel at hun døde.
Camilla Haug siterer Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez (side 110)
23:28, 7. september 2014 Ingen har det som favoritt.
I virkeligheten var det ikke døden som betydde noe, men livet, og derfor var det ikke frykt han følte da dommen falt, men lengsel tilbake til det som hadde vært.
Hallgrim Barlaup siterer Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez
10:37, 6. oktober 2010 2 har det som favoritt.
Av veien! Livet er kort.
Kent siterer Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez (side 234)
00:14, 25. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Denne nytente lidenskap var så krevende at de mer enn en gang så hverandre i øynene når de skulle begynne å spise, og uten å si et ord dekket de over tallerkenene og gikk inn for å dø av sult og kjærlighet på soveværelset.
Kent siterer Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez (side 223)
00:11, 25. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
-Hva sier han? spurte han.
-Han er så trist, svarte Ursula. -For han tror du kommer til å dø.
-Si til han, sa obersten smilende, -at man ikke dør når man bør, men når man kan.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
1782 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Mye fransk, mye bra!
Hvor mange har dere lest av disse?
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
- 12.