Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jojo Moyes, som trollbandt en hel verden med "Et helt halvt år" har omsider bestemt seg for å avslutte historien om Louisa Clark med en murstein på 557 sider. Siden jeg ikke var overvettes begeistret for "Etter deg", så var det egentlig mest for å glede tenåringen at jeg gav meg i kast med de siste hendelsene i livet til Louisa. Etter et par kapitler har jeg dessverre fått nok. Dette føles ut som uttværing av forfatteren, hun har etter min mening skrevet nok en unødvendig oppfølger.
Beklager Jojo Moyes, jeg er ikke enig med Tom Egeland som påstår at han blir bertatt når han får en bok av deg. (har du røyka sokkene dine, Tom?!) Meget mulig en helt grei bok for et yngre publikum, men denne falt ikke i smak hos meg. Jeg ble ikke bergtatt, må vel heller si at jeg fikk litt fnatt. Hrmf.
Et helt halvt år var jo en stor bok på så mange måter. Etter deg husker jeg faktisk ikke så mye av, så selv om den muligens gjorde inntrykk der og da, har den ikke festet seg.
Fremdeles meg er en god bok på alle måter, lettlest og følger med i handlingen uten problemer. Men magien fra Et helt halvt år er borte, det er ikke noe som fenger og drar meg inn i handlingen nå som da. Fremdeles meg blir en bok i rekka, på samme måte som så mange andre typiske kjærlighetsromaner.
Terningkast 4.
Må dessverre si at jeg er skuffet over boken, dessverre fordi jeg hadde høye forhåpninger til den. Jeg burde kanskje lest den rett etter at jeg var ferdig med "Etter deg", så jeg ville husket navnene på karakterene og sånn og ikke lurt på hvem de var. Når det er sagt, synes jeg historien rett og slett er kjedelig i forhold til de to første bøkene. Jeg kan se at forfatterens mål er at hovedpersonen skal finne seg selv, men det er så lite handling. En annen ting jeg reagerte negativt på var at boken er brutt opp av brev og mailer, og det var ikke alltid lett å forstå hvem brevet eller mailen var fra (inntil man hadde lært seg mail-adressene til de ulike), så det ble raskt et irritasjonsmoment.
Over halve boken er viet til at hovedpersonen er assistent for en rik amerikansk dame som omverdenen mener har giftet seg kun for pengene, karakteren fremstår som todimensjonal og vi leser side opp og side ned om veldedighetsball og om hvor vanskelig det er for den rike damen å bli godtatt av de andre rike damene. Det er rett og slett kjedelig og jeg innså at jeg faktisk skumleste gjennom deler av dette, og sånn skal det da ikke være når man leser! Så mye av handlingen og beskrivelsene var platte, og jeg kunne knapt se det for meg. Enkelte deler og karakterer var bedre beskrevet, og språket er som vanlig bra og humoristisk, men det blir for lite når selve handlingen er så kjedelig. Siste del av boka var litt bedre, men jeg syntes nok at slutten var forutsigbar og litt brå. Det føles trist å forlate Louisa Clark på denne måten! Kunne ønske forfatteren hadde kommet på et litt bedre plott før hun skrev denne avsluttende boka i serien.
Lettlest, fin og varm bok. Flott oppfølging.
Noe av det boken har høstet mest kritikk for er at den er kjedelig og uten driv. En kritikk jeg også henger meg på. Jeg likte Et helt halvt år og følte strengt tatt ikke behovet for en oppfølger, og i hvert fall ikke to.
Det tok meg lang tid å starte med Fremdeles meg. Det motiverer ikke spesielt å begynne med en bok som føles unødvendig. Men etter å ha lest flere tunge bøker på rad, trengte jeg noe lettlest og enkelt, og valget falt da på denne. Føles boken mer nødvendig nå etter at den er lest?
Nei. Jeg liker bøkene til Jojo Moyes, men nå må jeg innrømme at jeg er skuffet. Det føles mer ut som hun utnytter berømmelsen Et helt halvt år ga og prøver å tyne mest mulig penger ut av suksessen.
Min hovedkonklusjon er at boken burde ikke ha blitt utgitt. Mitt råd: bruk pengene på noe bedre.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Fremdeles meg
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet finnes mange slags utgaver av oss selv vi kan velge å være.
Bøker som får meg til å le, gråte, føle sinne..ja rett og slett få kjenne på hele følelsesregisteret!! Noen er basert på historier fra virkeligheten, noen ikke. Men for meg er kjernen i en god bok at den vekker sterke følelser i meg, og er så god at det er vanskelig å legge den fra seg.