En sjøens helt
Skogsmatrosen
roman
av Jon Michelet (forfatter) og Erich Kruse Nielsen (oppleser).
Lydbokforlaget 2015 CD
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
«En sjøens helt» er en gripende, dramatisk og vidtfavnende beretning om Norges krig på havet. Med kraft og autoritet, humor og varme har Jon Michelet skrevet den store norske sjøromanen.
Atten år gammel får Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen Åmot hyre som lettmatros på Wilhelmsenrederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale.
Da Halvor legger ut på sitt livs eventyr, aner han lite om hva som venter ham i tida som kommer. Om bord i titusentonneren M/S Tomar får han kallenavnet Skogsmatrosen. Mens han seiler kloden rundt, rammer krigen Norge, og vår store handelsflåte får en stadig viktigere rolle på utefronten. I løpet av Halvors første år til sjøs endres verden for bestandig, og Halvor endrer seg med den. Han blir en krigsseiler.
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2015
Format CD
ISBN13 9788242171511
EAN 9788242171511
Serie En sjøens helt (1)
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
49 127 51 24 4 1Bokomtaler
Jon Michelet har fått kritikk for karakterer som har encyclopediske egenskaper og oppstyltede dialoger. Sannheten er at romanen er en sann svir å lese. Ja, det er kanskje lettbeint underholdning, men med en alvorlig klangbunn. Her er krigsseilernes "glemte" historie og geografisk kunnskap en masse. Det er jo en litterær krysning av historiebok og reiseskildring.
Halvor og kameratene blir man glad i, og latteren sitter løst i de fantastisk "over-the-top" samtalene om obskure øyer og skjær på de syv hav. Er man glad i geografi og reiseskildringer så er det en fest å lese Skogsmatrosen - om man leter etter dyptloddende karakterskildringer så sett seil annensteds.
Takk Jon for en fin seilas - jeg gleder meg til fortsettelsen!
Nei, personane i denne romanen er definitivt ikkje særleg truverdige. Mange av dei framstår meir som lærebøker enn som menneske. Handlinga har også temmeleg varierande kvalitet. Mykje av det som hender, hender berre for at forfattaren skal få ein sjanse til å fortelja oss eitkvart av alt han har lært om verda og historien. Likevel har boka sine gylne augneblink med spenning og nerve, og det historiske stoffet er dessutan så interessant at boka trass alt var verd å lesa.
Kjempebra bok som jeg anbefaler på det varmeste. Han har klart å gripe historien og personene på en sånn måte at du føler at du kjenner de og er med de i handlingen. Gleder meg til neste bok i serien.
De fleste bøker bør ha en ”rød trå”. Sett i lys av at utrykket er hentet fra tauene til den britiske marinen, som hadde innflettet en rød tråd for å kunne ta de som hadde røvet skip og utstyr, bør en bok som handler om både livet på sjøen og den britiske marinen i hvert fall ha en rød tråd. Det røde som er gjenganger i denne boka er for så vidt maritimt det også, i og med at babord lanterne på et skip er et rødt lys, for sjømenns omgang med kvinner i ”red light district” er påfallende ofte nevnt. Det er for så vidt greit, men jeg synes han bruker for mange settinger og setninger til å forsvare og forherlige prostitusjon. At gutter som har vært lenge i ”guttemiljø” på sjøen synes det er fint endelig komme til en trygg havn, havne i en trygg favn og gripe om en kjøpt barm, er jeg ikke i tvil om, men synes det tok for stor plass i boka. Skjønner at det er vanskelig å fylle 800 sider, så han burde kortet den ned til ca 300. Boka bærer preg av oppramsing av steder og smådetaljer i sjømenns liv, hvor Jon hiver inn mye fakta om båter og steder – som en reiseskildring. Boka er en hybrid mellom en bok om sjølivet, reisebiografen til forfatteren Jon som sjømann - og krigsseilernes dramatiske opplevelser og utfordringer. Jeg synes at han ikke har fått til noe av det godt nok. Hadde gledet meg til å lese den, etter at jeg hørte at han fikk ideen om å lage en roman om stoffet han har tilegnet seg om krigsseilerne, etter at han hadde lest ”Vi, de druknede” (som er kjempegod). Spenninga, angsten og galskapen som krigsseilerne måtte ha opplevd fikk han ikke frem. Han er rett og slett ikke god nok til å formidle tanker og spenninger fra menneskesinnet.
Et virkemiddel han brukte var bra: han lot hovedpersonen skrive en dagbok. På denne måten kunne han variere språk til mer oppramsing, og synsvinkel til førsteperson. Men dette fungerte best tidlig i boka. Etter som boka skred frem ble disse snuttene lange foredrag i jeg perspektiv, og ikke så stor brytning med språket ellers boka.
Men; ære til Jon som setter søkelys på krigsseilerne. Måtte de og etterlatte få både beklagelse og oppreisning.
Alt for lang bok, skrevet helt uten innlevelse. De første 650 sidene er ikke noe annet enn oppramsing av hendelser, og jeg får ikke sympati for hverken helten Halvor eller noen av de andre karakterene før helt på slutten. Dagboken til Halvor er særdeles urealistisk (hvem skriver dagbok SÅ utfyllende, selv skipbrudden i en livbåt?), og kunnskapen til mannskapsmedlemmene er påfallende Wikipedia-lik, som nevnt i kommentar under. De lystne kvinnfolkene i boka hører nok best hjemme i sjømannsfantasier
Slutten trekker forøvrig litt opp. Endelig får man se litt følelser fra de ellers éndimensjonale karakterene
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
SAM72Sitater fra dette verket
Britta siterer En sjøens helt av Jon Michelet (side 26)
12:35, 26. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Hadde man funnet en metode for å utvikle elektrisitet av preik, hadde ikke Norge behøvd å bygge ut flere fossefall.
Roar siterer En sjøens helt av Jon Michelet
23:09, 8. januar 2013 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 8
Han går helt akterut på poopen og pisser over rekka. Urinen hans blander seg med tropehavets salte vann. Det føles nesten litt høytidelig å tenke på det, på denne enheten mellom menneske og hav.
Jada (min anm)
Britta siterer En sjøens helt av Jon Michelet (side 37)
12:39, 26. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Nå graver´m grøfter igjen, sier han. Det er alt Oslo kommune bryr seg om, spa opp alle gatene annenhvert år og kreve inn ulike skatter.
Britta siterer En sjøens helt av Jon Michelet (side 62)
11:36, 28. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg skammer meg ikke over å være Skogsmatrosen. En mann kommer fra der man kommer fra, og jeg er en østerdøl. født der Rena møter Glomma.
Hallgrim Barlaup siterer En sjøens helt av Jon Michelet (side 637)
12:45, 12. oktober 2015* 2 har det som favoritt.
Stol aldri på et klesplagg med trykk-knapper!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
597 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman
Uthevet tekst
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.
Leste og uleste bøker i bokhylla
lest 2015
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
