Darlah
172 timer på månen
av Johan Harstad (forfatter).
Cappelen Damm 2008 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
2012. NASA vil sende folk til månen og lanserer et lotteri der tre ungdommer kan vinne en reise til månebasen Darlah 2. Midori fra Tokyo, Antoine fra Paris og Mia fra Stavanger blir de heldige vinnerne. På forhånd avslører NASA at ferden skal gå i en kopi av den gamle raketten fra 1969. Erfarne astronauter er sjokkert. Samtidig sitter en pensjonert vaktmester for det amerikanske forsvaret på et eldrehjem i Miami. Han er gammel og senil, men det han vet er at ingen må dra tilbake til månen. Det kan bety slutten på alt.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788202287610
EAN 9788202287610
Genre Science fiction Spenning
Språk Bokmål
Sider 376
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Barne- og ungdomsbok 2008
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
69 88 61 24 6 1Bokomtaler
Denne var spennende! NASA utlyser en konkurranse der tre heldige ungdommer kan vinne en tur til månen. Året er 2012 og denne konkurransen startes for å finansiere turen. Det blir mye blest i media og flere hundretusen unge over hele verden melder seg på. Men finnes det en baktanke? I bakgrunnen av fortellingen lurer en "hunger games-aktig" følelse.
Jeg synes denne boka begynte bra og spennende, men etterhvert ble den ganske kjedelig. Det dreide seg mye om hverdagen og de emosjonelle følelsene til hovedpersonene.
Selve "handlingen" begynte på rundt side 200, og det var mye av det samme hele tiden.
Handlingen var også meget urealistisk, og dette var mere Science fiction (noe jeg ikke er spesielt begeistret for) enn grøss og krim.
Omtalene boka har fått kjenner jeg meg ikke enig i i det hele tatt.. jeg synes alt i alt at dette var en litt merkelig bok med rar spenningsoppbygning.
Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?
Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.
"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.
En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.
I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...
denne boka var drit bra. Jeg som trodde at jeg hadde lest noe skummelt. Boka handler om forskjellige ungdommer som har vunnet en tur til månen. Som akuratt ikke er så veldig vanlig. Men når de kommer til månen. Er det noe som har ventet på dem en ting som ikke tenker på annet enn at dem som kommer til månen aldri skal få sjansen til å komme tilbake igjen. Denne boka byr på spenning hele veien. Anbefales til dem som har hjertet til det.
Når NASA nesten førti år etter førre månelanding treng ein grunn til å returnera til månen, loddar dei ut tre plassar til tre ungdommar. Ungdomane som vinn turen skal melda attende til jorda, og skapa blest – og pengar – til NASA. dei heldige har lite til felles, utanom at dei ikkje er særleg interesserte i romfart, men heller ser månen som ein moglegheit til å komma seg vekk frå sine vanlege liv. Midori frå Japan, Antoine frå Frankrike og Mia frå Stavanger, Noreg er dei heldige. Eller, heldige? DARLAH 2, den forlatte måndebasen ingen før har høyrt om, inneheld nemleg hemmelegheitar ingen, utanom ein senil vaktmeistar frå Area 51, kan tenkja seg.
Forfattar Johan Harstad skriv i etterordet at han var inspirert av seriar som Lost og Twin Peaks, og filmar som Alien og the Exorcist. Det merkast. Det som kunne ha vore ein historie om statshemmelegheiter og restar av romkappløpet viser seg å vera noko ingen kunne sjå føre seg – mykje som nemnte filmar og seriar. Illustrasjonane i boka, kart over romstasjonar og bilete frå øvingsrom og flyplassar, gir boka eit dokumentarisk preg, sjølv om historia er fortalt gjennom dei tre ungdommane og dermed plasserer den klårt i fiksjonen.
Historia er spanande og medrivande, og sjølv om språket og karakterane til tider verkar noko enkle og overfladiske er dette ein spaningsroman, grøssar og science fiction-roman som kan halda ein vaken om natta. Om månen verka mystisk og tiltrekkande før – ja, då er den enno meir mystisk etter 172 timar på DARLAH.
Fyrst publisert på bokbloggen til skulebiblioteka i Hordaland, og her.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
June Solberg
Siri
Christine Dam Bendiksen
Ultimecia
lesehestHelleSitater fra dette verket
Det er først når man gir opp at det virkelig tar slutt
sommerfugla siterer Darlah av Johan Harstad
14:24, 14. mai 2011 5 har det som favoritt. Kommentarer: 1
I verdensrommet kan ingen høre deg skrike.
det var rart å tenke på at det bodde seks og en halv milliard mennesker på jorden men likevel var det umulig å se bebyggelse i det hele tatt. ikke én av de store byene var synlige, det så bare grønt og forlatt ut, alt sammen.
Tarjei siterer Darlah av Johan Harstad (side 153)
22:50, 12. november 2012 Ingen har det som favoritt.
«Pass på deg selv da, og sørg for å komme tilbake igjen. Tro meg, månen er ikke noe blivende sted. Ikke for noen. Bad juju»
Og en person som kunne være 50 Cent, men som i alle fall var en kjent rapper (det skjønte man av bølingen med venner som fulgte alle hans bevegelser), ventet på taxi. De var utålmodige. Det gikk i motherfucker og nigger for det meste. Mye kjefting.
Mia tenkte at hun aldri hadde skjønt hvorfor de på død og liv skulle være så sinte hele tiden. De hadde jo alle pengene i hele verden. Mia smilte for seg selv. Kanskje var de sinte fordi de tross rikdommen fremdeles ikke var i stand til å finne klær i riktig størrelse. De fløt liksom av gårde i de gigantiske plaggene sine, og det var nesten som om de alle sammen måtte gå et par skritt før klærne fulgte etter. Var i grunnen nok til å bli sint av, det.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Fantasy, grøssere og Science-fiction - alt en leseglad ungdom kan finne på å lese
Passer for alder 13-100 år
Alle bøker er utgitt eller vil bli utgitt på Norsk - Og anbefales på det varmeste!
Noen av bøkene jeg anbefaler elevene mine å lese - noe for enhver smak!
Dette er en liste over bøker jeg har lest og som jeg anbefaler på det sterkeste at du goså leser.
Bøker jeg har lest i 2010 via Superleserne, skolen og fritiden. :P
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
