Omtale fra forlaget
Storslått fortsettelse på Byens spor-bøkene Byens spor — Jesper og Trude er den vakre og rørende fortsettelsen på et av høydepunktene i Lars Saabye Christensens forfatterskap. Det er blitt åttitall, tidene er forandret, byen også, men det er mange av de samme sporene. Karakterene er bare blitt eldre, de er kommet til en ny etasje i livet, der synsvinkelen plutselig er en annen: der det er enten eller, der noe må skje. Familien Kristoffersen består ikke lenger av Ewald og Maj og forfatteren er for lengst trådd ut av skyggene. Nå er det Jesper og Trude som står i sentrum, de er de voksne, de som må finne retning og bære livet. Byens spor – Jesper og Trude er en emosjonell berg-og-dal-bane, det er morsomt, det er trist, det er nådeløst, det er vakkert, det billedhuggere med egoer som høyhus, det er Gaustad sykehus, det er Jostein, det er Jesper, det er Trude, det er Stine og mange flere.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788202728311
EAN 9788202728311
Serie Byens spor (4)
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 460
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi har kommet til 80-tallet. Jespers mor, Maj, er død og begravet. Nå er Jesper og søsteren, Stine, alene, men de er voksne. Stine er lege, mens Jesper kun har noen få piano-elever. Han lever på Trude, noe hun begynner å bli lei av. De snakker ikke ordentlig sammen lenger. Selv Jostein, Jespers barndomskamerat, er ikke hva han en gang var. På avstand observerer forfatteren det hele.
Nok en god bok, men synes den blir litt omstendelig innimellom.
Den svakeste boken i serien og greit at det nå ble satt endelig punktum. Innimellom fenget det og jeg var tilbake i "Byens Spor", men det skled stadig ut og ble litt kjedelig.
Jeg er veldig begeistret for Byens spor 1-3. På slutten av bind 3 trer forfatterens stemme også forsiktig frem, det var ok, men i fjerde bind, Jesper og Trude, trer han frem kommenterende hele veien, det fungerer ikke for meg, det er forstyrrende og nesten litt juks og fanteri all den tid jeg vet at forfatteren er en glimrende 3dje person presens forteller - nå blir det hele nesten en slags sakprosa, det er trist, forfatteren kan så mye bedre, dette er et grep som ikke fungerer for meg :-(
For meg, som ikke er særlig kjent i Oslo, fikk dette preg av en litt for personlig byvandring med forfatteren som nostalgisk vegviser, til steder og bygninger jeg ikke har hatt noe forhold til og som ikke finnes lenger. Et slags filmmanus, kanskje? Personer fra de tidligere bøkene dukker opp og skaper situasjoner som jeg ikke ser poenget med, og Gaustad er fortsatt en sentral arena for - ja for hva da? Har LSC tenkt seg enda ei bok?
Godt språk, lettlest, men jeg savnet litt nerve.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor er ikke nostalgi bare en annen vei hjem til adresser som ikke finnes lenger?
Når vi blir født, er alt smått, så vokser det, sakte, men sikkert ser vi at det meste blir større, noen ganger for stort, det baller på seg, før det meste begynner å bli mindre igjen, mindre og mindre, helt til vi får plass i en trang urne som dette, som det heller burde stått en pen bukett i.
Ta gledene på forskudd, ellers går man glipp av dem.
..han [Jostein] kom hjem med et høreapparat og en bruksanvisning på atten sider, han prøvde det en gang, rev proppene ut og sa høyt til seg selv: Aldri mer. Problemet var ikke at høreapparatet ikke virket, eller klødde i ørene, men at verden utenfor lød så ubehagelig at han heller ville slippe.
Tiden har gjort noe med oss. Eller kanskje vi har gjort det selv. Sannsynligvis er det et samarbeid. Tiden gir oss mulighet til å ødelegge.
214 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBøker som får masse skryt og yatzy i seksere - uten at jeg helt skjønner hvorfor...