Brooklyn
av Colm Tóibín (forfatter).
2010 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Irland, 1950-tallet. Eilis Lacey sliter med å finne arbeid, og da sjansen byr seg for en jobb i USA, er hun nødt til å dra. Hun forlater familien og drar til Brooklyn i New York, hvor hun starter et nytt liv på tross av den overveldende hjemlengselen. Men tragiske nyheter kaller henne tilbake til Irland, og hun må velge mellom kjærlighet i hjemlandet og løfter hun har inngått i USA.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9780141047768
EAN 9780141047768
Serie Eilis (1)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 24 24 3 1 1Bokomtaler
Eilis Lacey vokser opp i Irland på 1950-tallet. Arbeidsledigheten er stor, og Eilis er derfor sjeleglad da hun får seg en søndagsjobb i frøken Kellys butikk. Ulempen er at hun må finne seg i alle frøken Kellys urimelige innfall og kontrollbehov. Det er en eneste stor ydmykelse å jobbe i butikken. Søsteren Rose har en god jobb på et kontor, og det er hennes inntekt Eilis, moren og Rose for en stor del lever av. Da moren er enke og er engstelig for å være alene, ligger det i kortene at det er Roses lodd her i livet å forbli ugift for å ta seg av moren.
Da det dukker opp en mulighet for å få jobb i New Yorks bydel Brooklyn, reiser Eilis avgårde. Spent på hva som vil møte henne på den andre siden av havet, og naiv og uskyldig som et lite barn, får hun losji hos irske fru Kehoe. Der deler hun husvære med en del andre enslige, unge kvinner. På tross av at kvinnene går på dans i helgene og lever et nokså ubekymret liv, er Eilis deprimert av hjemlengsel. Men så foreslår fader Flood i menigheten hun tilhører at hun bør vurdere å gå på kveldsskole. Eilis slår til og begynner på en utdannelse som bokholder.
Underveis treffer hun italienske Tony, som ivrer etter at de skal bli et par. Spørsmålet er imidlertid om Eilis elsker ham. Hun synes Tony går vel fort frem, samtidig som hun blir betatt av denne iherdige mannen som faktisk vil noe her i livet. Mens det meste synes å peke mot en trygg og god fremtid, får imidlertid Eilis dårlige nyheter hjemmefra. Hun bestemmer seg for å reise hjem til Irland på visitt. Og så gjenstår det å se hvilke konsekvenser dette får for hennes fremtid ...
Ja, hva synes jeg egentlig om denne boka? Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle kjøpe den eller ikke, og det som gjorde utslaget til slutt var nok sitatet på smussomslaget om at dette var et mesterverk. For å ta det viktigste først: dette er IKKE et mesterverk! Det er ikke det at boka er direkte dårlig skrevet, men jeg opplevde den heller ikke som spesielt litterær. Det ble for mye oppramsing av hendelser og relativt uinteressante detaljer, og det tok altfor lang tid før det begynte å skje noe som helst. Faktisk skjedde det ikke noe av interesse før sånn ca. 5/6 av boka var ferdiglest og jeg hadde rundt 50 sider igjen. Ungpikeroman er vel den karakteristikken jeg synes passer best på denne boka. Ikke at det er noe galt i dette, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på denne dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Når jeg like fullt valgte å lese den ferdig, var det mer på trass enn noe annet.
Etter å ha tenkt meg lenge og vel om, har jeg likevel endt opp med å synes at terningkast fire er passende. Etter min smak ikke en spesielt sterk firer, men dog en firer ...
Den irske jenta Eilis får ikkje jobb i Irland, og får hjelp til å reise, bu og få seg jobb i Brooklyn, USA. Gjennom den fine forteljinga om Eilis sin kvardag, får vi innblikk i heimlengt og om å bli vaksen, og ikkje minst om vanskelege val og å ta konsekvensane av dei vala ein tek. Lesaren får også innblikk i amerikansk historie på 1950-talet. Boka er svært godt skriven, og er vanskeleg å leggje frå seg.
Enkel, men svært godt fortalt. En ung kvinne forlater det stillestående livet i en irsk landsby til fordel for et livlig, men likevel trygt innvandrermiljø i Brooklyn, New York omkring 1951-52. Romanen har mye til felles med andre migrantfortellinger - se listen min over Brooklyn-romaner - men er spesielt poengtert og god når Tóibin tar for seg dilemmaet hovedpersonen står overfor etter at hun har bestemt seg for å reise hjem til moren sin i Irland etter to år i Brooklyn. Den norske oversettelsen flyter svært bra.
Leste romanen i april 2013 og jeg likte den. Les hva jeg skrev om boken på bloggen
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Nina Maage
HildeE .
IrakkSitater fra dette verket
Harald K siterer Brooklyn av Colm Tóibín (side 264)
01:33, 5. april 2018 Ingen har det som favoritt.
... men det at hun ikke hadde fortalt moren eller venninnene noe om livet sitt i Amerika, gjorde hver dag hun hadde levd der til en slags fantasi, noe hun ikke fikk til å henge sammen med å være hjemme [i Irland].
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
142 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
I Norge ble Brooklyn kjent for sitt betydelige innslag av nordmenn og norsk-amerikanere, men det er nå historie. Det norske sjømannshospitalet hvor jeg selv ble født er forlengst borte. Men egentlig er Brooklyn en svært mangfoldig bydel, og det preger også bøkene som har denne delen av New York som ramme om historien. Flere av dem dreier seg nettopp om innvandrere og deres etterkommere, polakker, jøder, egyptere, som alle forsøker å finne sin egen plass i det amerikanske samfunnet.
Kom gjerne med forslag i kommentarfeltet :)
En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
