Botticellis hemmelighet
av Marina Fiorato (forfatter), Anette Hjerde (oversetter) og Anne Ryg (oppleser).
Cappelen Damm 2023 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Firenze på 1400-tallet. Luciana Vetra jobber både som modell og prostituert. Da Botticelli ber henne om å stå modell for gudinnen Flora i maleriet La primavera, stiller hun velvillig opp. Men så sender maleren henne på dør uten betaling, og som hevn stjeler hun en uferdig versjon av maleriet. Hun oppdager at noen er villige til å drepe for å få maleriet tilbake, og sammen med en novise fra Santa Croce-klosteret flykter hun fra Firenze samtidig som de forsøker å løse maleriets gåte.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2023
Format Lydfil
ISBN13 9788202788476
EAN 9788202788476
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1400-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
12 29 10 5 2 1Bokomtaler
Ei artig bok, litt i «Da Vinci-koden»-gata, om ei ung prostituert jente frå Firenze som tek eit modelloppdrag for Botticelli til maleriet Primavera, og som uforvarande gjer malaren sint slik at han ikkje betaler henne. Som hemn stel ho ein liten arbeidskopi av maleriet, og hamnar i livsfare då det viser seg at Primavera inneheld koda informasjon om eit politisk komplott. Ho søkjer hjelp hjå munken Guido, og saman reiser dei på ulike vis rundt til dei ulike italienske bystatane medan dei får fleire og fleire bitar av puslespelet til å falle på plass.
Enkelte bøker liker eg å lese med Wikipedia-oppslag undervegs, og dette er ei slik bok. Fiorato har tydelegvis gode kunnskapar om italiensk historie frå den aktuelle tidsepoka, og mange reelle, vidgjetne personar har ei rolle i boka. Der er også mange skildringar av historiske bygningar og tidstypiske handverk og gjenstandar. Men innimellom dukkar det opp skildringar som får meg til å tenke; «kan det verkeleg ha foregått slik på 1480-talet?» og då kom Wikipedia fram. Fleire gangar kunne skildringa eg stussa over forsvarast ut frå overfladiske Wikipedia-søk, medan eg andre gangar heller til at det er glipper i historieformidlinga. Eksempelvis:
Primo esempio: Metriske måleeiningar var ikkje i bruk i renessanse-Italia, desse einingane vart oppfunne mykje seinare. Så når Fiorato let hovudpersonen angi avstander i kilometer og centimeter gjeng eg ut frå at dette er med overlegg for å gjere det lettare for lesaren, og ikkje i vankunne.
Secondo esempio: Hovudpersonen fortel tidleg i boka at carpaccio er favorittretten hennar. Det er godt mogleg (sjølv om eg tviler) at det fantest ein liknande rett i renessanse-Italia, men namnet «carpaccio» stammer frå 1950-talet.
Terzo esempio: Ved eit høve får hovudpersonen eit flanellhandklede til å tørke seg med. Eg tillet meg igjen å tvile på at det var vanleg med flanell på den tida, i følge Wikipedia dukker denne stofftypen opp mykje seinare opp i historien.
Språkleg er boka er av vekslande kvalitet. Der er fint driv i mykje av historia, og der er mange flotte skildringar av miljø og personar. (Det grove språket som hovudpersonen innimellom vartar opp med er tatt opp i fleire av dei andre omtalene av boka, og eg held med dei som ser det som eit uttrykk for bakgrunnen hennar.) Men det skal godt gjerast å halde lesaran i ande i over 600 sider, og innimellom får tonen i forteljinga eit snev av plattheit og fantasiløyse. Dette blir forsterka av at same typen hendingar skjer eit par gangar for mykje. Likevel, alt i alt var det ei interessant, spanande og lærerik bok, tre ynskje på ein gang, nett som eit Kinder-egg.
I eit diskusjons-innlegg tidlegare i år gjorde eg eit poeng ut av å skulle lese ei bok med overdrive feminint omslag, og skrive omtale av den. Dette er boka eg plukka ut til denne øvinga, og med referanse til diskusjonen om omslag som rettar seg mot kvinner så meiner eg at omslaget på denne boka i for stor grad gjer nettopp dette. Rett nok er hovudpersonen kvinne, og ho er rett nok nøye med å skildre kjolane ho nyttar undervegs i forteljinga, men det forsvarer ikkje etter mitt syn eit bokomslag dominert av ein flagrande kjole. Forteljinga er mykje meir interessant enn det omslaget gjev uttrykk for, eg er glad for at eg ikkje la vekt på omslagsbiletet men heller på omtalen frå forlaget og omtaler her på forumet då eg bestemte meg for å kjøpe boka.
Kunst og kriminalitet...
Ei ung,lyshåra og vakker skjøge - ein høg, staselig munk og eit spesielt maleri var det som fekk meg til å kjøpe boka.
Handlinga startar i Firenze i renessansen;Hovudpersonane: Luciana Vetri- kvikk, rappkjefta og småfrekk, livnærer seg som prostituert og modell - og munken bror Guido, ein omtenksam og vakker mann( det viser seg at han også har viktige kontakter ...)
Luciana vert så fornærma over å bli oversett etter eit modelloppdrag, at ho tek eit bilde: Primavera. Dette får uante konsekvensar.
Ho vert vitne til fleire drap, ho og medhjelparen hennar vert jaga på flukt/ rømer og reiser rundt til fleire av dei store kjende byane i Italia - og det dei opplever kan overgå fantasien til nokon og einkvar.
Spenningsnivået held seg høgt nesten gjennom heile boka, sjølv om det ikkje er vanskeleg å ane at det går bra til slutt - som det gjer i dei fleste fantastiske forteljingar.
For meg var det den rolla maleriet Primavera spelte som var mest fascinerande - maleriet driv handlinga fram, det vert tolka og tolka igjen, slik at eg fleire gonger måtte gå inn på internett for å sjå bildet sjølv. Har bestemt meg for å sjå Botticellis verk med eigne auge ein gong...om eg får anledning..
Boka er eit noko urealistisk, og til tider brutalt eventyr, med høg spenning og handlingar i fleng - forutsigbar,ja, men det passar eigentlig til sjangeren. Og som i mange andre eventyr har både talsymbolikk og andre symbol ein framtredande plass...Trur også eg må sei at eg innimellom fekk litt assosiasjonar til Da Vinci-koden.
Språklig ikkje av dei beste, men eg valde å forstå det slik at det var den uskulerte, vulgære og freidige Luciana si stemme vi hørte, og til henne passa det godt.
Alt i alt - har kosa meg med boka, blandinga av fiksjon(mest) og fakta, passa meg godt. Det er ikkje utenkelig at eg les meir av Fioarato ved ei seinare anledning...Sjølv om eg no kanskje er litt snill, så har dette vore såpass triveleg at eg gir karakteren fem minus..
Er det mulig å samle så mange klisjeer i et verk? Den ene klisjeen slår den andre ihjel og det blir bare verre og verre..... denne var en pine å lese fra begynnelse til slutt. Hvordan har denne boken klart å komme ut som hardcover - den hører hjemme i Stjerneserien eller noe sånt. Virkelig grusomme greier!
Artig "røverhistorie", underholdende og lett å lese. Artig at det skrives inn kjente personer i historien.
Strengt tatt ikke det mest spennende språket eller plottet, men ganske bra driv og en artig hovedperson. Og kodeknekking a la Da Vinci-koden.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Line
Hege
Anette Sivertstøl
HSitater fra dette verket
farmora siterer Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato (side 134)
18:45, 18. oktober 2011 3 har det som favoritt.
Han hadde de samme familietrekkene som Silvio og Guido, men det var som om en annnen kunstner hadde forsøkt å kopiere bror Guidos ansikt og deretter gått fra verket sitt i regnvær.
Anja siterer The Botticelli secret av Marina Fiorato
10:27, 29. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Love is when you like someone so much you have to call it something else.
Gitte siterer Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato (side 166)
21:53, 31. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg vurderte å vise ham navlen min, men bestemte meg for å la det være nå som vi hadde det så hyggelig.
Jostein Røyset siterer Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato (side 482)
23:15, 18. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
"Var du alene? I fengselet, mener jeg?"
"Ikke med én gang. Jeg var i en fellescelle sammen med alle mulige tvilsomme typer - av de aller ypperste som Bargello har å by på. Vel, det var ikke så ille, ikke helt ulikt klosterlivet, for kirken er også full av tyver og pederaster og kriminelle, så jeg følte meg helt hjemme. Den eneste forskjellen var i grunnen at disse slubbertene var ærlige mannfolk, redelige kriminelle, de var som de var, og de drev ikke med forstillelse og hykleri. De lot ikke som om de var fromme og gudfryktige, mens de brøt med hvert eneste bud i den kristne kanonen."
Randi Borgen siterer Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato (side 441)
21:07, 4. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
140 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Bøker som inneholder mysterier du bare må finne ut av.
Her setter jeg bøker som jeg har skal lese nå i den nærmeste fremtid ;)
Mål: 20
Lest: 17
Mål: 60
Mål 2: 70
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
- 6.