"blikktrommen" i tittelen på dette storverket av Günter Grass vil jeg tro er hovedpersonens måte å kommunisere på. En meget original måte å formidle en historie og et budskap på. Oskar Matzerat , bokens ubestridte hovedperson, er født hyperintellektuell, og gjennomskuer like etter sin fødsel sine omgivelser med knivskarp , nesten analytisk klarhet. Det han ser, er en verden bygget på løgn og bedrag som han slett ikke har til hensikt å ta del i. At han er født dverg er en feil, i beste faall en myte. Saken er at Oskar som mentalt allerede er helt utvokst, er 3 år da han tar en beslutning om at han ikke vil vokse mer. Altså i fysisk forstand og når han nesten samtidig får en blikktromme i gave, bestemmer han seg for at han bare vil "snakke" ved hjelp av dette lekeinstrumentet. Det fordi Oskar mener at trommespill helt overlegent symboliserer det løgnaktige språket hans omgivelser inngir ham.
At Oskar blir "en vedvarende treåring" er altså et intellektuelt valg tatt av ham selv. Det eer faktisk ikke-som alle vil måtte tro- et handicap. Det høyst originale fortellerperspektivet ( etter min erfaring) blir en glimrende utgangspunkt for for en skildring av Tyskland fra slutten av 1920-tallet til etterkrigstiden, der vi følger "dvergen" Oskar gjennom ulike karrierer, steder og -ikke minst-miljøer. Merk for eksempel at mannen som forsyner Oskar med stadig nye blikktrommer jøde, og butikken hans blir knust under krystallnatten. Oskar reiser også til fronten, men er lite brukbar som soldat. Derimot gjør han det glimrende som sirkusartist (dvergers sikreste levemåte den gang som nå?) og musiker.
Blant bokens mange særegenheter skildres for eksempel "Løkkjelleren" et sted hvor det tyske borgerskap går for å få servert løk , ikke til å spise, men makabert nok, for å gråte ut sine sorger, før de så går opp fra kjelleren og dermed kan Tysklands hverdag fortsette som om ingenting var hendt. de viser seg at Oskars tromming kan forløse folks følelser liksom løken: Men Oskar må slett ikke oppfattes som noen humanist. det er nemlig ham selv , trommen, hans kunstneriske suksess og seksuell fetisj for sykepleiere som er essensen i Oskars høyst individualistiske beretning.

Dvergperspektivet gir ham uten tvil en mulighet for grotesk forstørrelse og -ikke mins; forvrengning.
bare 14 år etter krigen kunne gi et forbløffende komplekst og fremfor alt kritisk bilde av den tyske middelklassens medvirkning i krigen.

Oskars selvalgte krymping kan man jo ta for en protestaksjon, en frivillig tilbaketrekning, en flukt fra den verden som omgir ham like fra fødselen. Men man må også da kunne se Oskar i så stor grad velger seg selv , som en ekstrem iscenesetting av et eksistensialistisk budskap, Og ikke minst må man -synes jeg- kunne tolke hans valg av tromming som sitt språk, som en hyllest til kunsten : En arena der mennesket kan skape en tankemessig og utrykksmessig frihet for seg selv.

Uansett en sjelden bok, en god sådan. Kanskje ikke så "lettlest" som en kan tro, eller snarere: vil tro. Men fortellingen har en egenkraft man sjelden finner og vil nok for mange stå som et av hovedverkene i den moderne tyske litteratur.

Krigsrealisme kombinert med surrealisme i Danzig dazumal
Romanen kan ses som et gedigent minneprosjekt om en by som riktignok er gjenreist, men forsvunnet som tyskspråklig by: Fristaden Danzig (1920-39) har siden 1945 vært den polske havnebyen Gdansk.

Forfatteren kombinerer nitid realisme med fantasirike fabuleringer i hovedpersonen Oskar. Fra han var tre år har han nektet å vokse og dessuten utviklet visse magiske evner. Han har dessuten beholdt et naivt syn på verden som gir opphav til en rekke absurde og humoristiske scener mot en dyster bakgrunn av nazifisering og verdenskrig i første og annen bok. I tredje bok er handlingen lagt til vesttyske Düsseldorf der Oskar nyter godt av etterkrigstidens økonomiske under samtidig som han utsettes for traumer og spøkelser med rot i nær fortid.

Dette er en fascinerende, men også krevende roman som det tok tid å komme gjennom. Alt i alt en stor leseopplevelse. Se ellers diskusjonen om boka nedenfor. (Lest i Lesesirkel 2021).

God historie med irriterende hovedperson. Til tider humoristisk. Svært interessant i historisk kontekst, psykologi og mennesker.

Og sett filmen - men kan ikke fra boka huske hvordan det var mulig å lage en film av den. Hmm

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!

I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?

Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:

Olav. H Hauge - Dikt i samling

Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)

Göran Tunström - Skimmer

Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende

Olav Duun - Mennesket og Maktene

Günter Grass - Blikktrommen

Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme

Tarjei Vesaas - Is-slottet

Haruki Murakami - Norwegian Wood

Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord

Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord

Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan

Frode Grytten - Popsongar

Frode Grytten - Bikubesesong

Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv

August Strindberg - Eit draumspel

Raymond Chandler - Den lange søvnen

Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II

Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland

Maksim Gorkij - Barndom

Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)

Kjell Askildsen - Kulisser

Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.

Flaks i Finnmark.

Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.

Verdensbiblioteket

Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing

Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste