Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hovedpersonen i denne selvbiografiske boken er den 22 år gamle Dave Eggers. Han og hans søsken blir foreldreløse etter at begge foreldrene dør av kreft, og Dave må ta seg av sin 14 år yngre bror Christopher.
Omtale fra forlaget
Hovedpersonen i denne selvbiografiske boken er den 22 år gamle Dave Eggers. Han og hans søsken blir foreldreløse etter at begge foreldrene dør av kreft, og Dave må ta seg av sin 14 år yngre bror Christopher.
Forlag Vintage books
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9780375725784
EAN 9780375725784
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Dave Eggers
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.
Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.
Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.
Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!
Nå har jeg nesten karret meg igjennom denne. Karret? Hivd meg over heller! Å Skrive 350 sider nesten uten kjedelige partier, å underholde hele veien, å ikke være cocky, å ikke dra inn forbanna Odyssevs og Virgil eller utvise større hovne manerer. Skrive aggressivt. Spinne fantasien ut til det ytterste (noe jeg egentlig hatet litt for jeg trodde jeg var alene om det i min egen bok). All poesien i aggresjonen, alle de originale metaforene. Dette er underholdningsverdi, og samtidig jævlig bra.
Mja.. Dette begynte bra, med morsom fortellerstil og artige vinklinger på problemstillinger, men det ble etterhvert litt slitsomt å lese. Eggers virker veldig glad i å skulle utbrodere alt han sier, og lage laaaange setninger. Til tider fungerte det, spesielt i starten, men jeg satt av og til og lurte på når han skulle komme til poenget. Han skriver rørende og ærlig, og man kan kjenne seg igjen i mye av uroen han skildrer i møte med verden som ung voksen. Han har opplevd nok til å skrive bok om, ingen tvil om det. Det kunne imidlertid vært gjengitt med en noe mer nøktern fortellerstil. Det blir litt for intenst, han understreker styrken i opplevelsene svært grundig (blant annet med tidligere nevnte utbroderende, lange, inngående og repetitive setninger). Det gir et unikt innblikk i hans opplevelser, men for meg som leser ble det noe uengasjerende i lengden, og han fremstår som en smule patetisk og selvmedlidende. Jeg savner også noe som kunne opprettholdt spenningen i boka.
There is no overwhelming need to read the preface. Really. It exists mostly for the author, and those who, after finishing the rest of the book, have for some reason found themselves stuck with nothing else to read. If you have already read the preface, and wish you had not, we apologize. We should have told you sooner.
As we hit our street, Spruce, and the ground flattens out, I inquire, as gently as I possibly can, about his hitting, or lack thereof. "So why do you suck so much at hitting?"
There are times when I am concerned about Toph's expression when I'm really singing, with vibrato and all, singing the guitar parts--his expression one that to the untrained eye might look like abject terror, or revulsion--but I know well enough that it is awe. I understand his awe. I deserve his awe. I am an extraordinary singer.
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte!
Part 2 av bøkene som er nevnt i Gilmore Girls!
Jeg kommer nok ikke til å lese alle, men jeg har lyst til å prøve å få lest flest mulig :)
Liste over bøkar eg les i 2011 og ein kortkort meining om dei.