2019
Omtale fra forlaget
Stilhopperen Frithjof Bassen Prydz og rock ’n’ roll-villmannen Jerry Lee The Killer Lewis. Kan de ha noe til felles? Sjømannen Mikael Halvorsen har lagt igjen en kroppsdel i alle verdensdeler bortsett fra Oseania. Nå trenger han hjelp av sønnen for å gi bort hjertet sitt. Det første kommunisten Elias Kamphaug gjorde da de fikk trafikklys i Kongsvinger, var å kjøre på rødt. Det har han fortsatt med, og nå er hans eneste sønn voksen og sliter med å være like rettskaffen som faren. Magnus Kristiansen er sint på Gud og deltar i sitt første sykkelløp for å hedre minnet om sin datter. Men ønsker han i det hele tatt å komme i mål? I novellesamlingen Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor handler det om familie, og kanskje først og fremst om menn. Menn som skal bli fedre, menn som er fedre og menn som har vært fedre. Anmelderne mener: «Få kan som Levi Henriksen med enkle virkemidler sette stemningen, få oss til å heie på outsideren og kjenne takknemlighet over det hverdagslige. […] det som kanskje mest beveger leseren, er at tekstene fremstår så ærlige, ujålete og oppriktige.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Levi på hans mest typiske – og beste […] i toppsjiktet av norske novellister.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor er den sjuande novellesamlinga frå Levi Henriksen. Det blir neppe den siste, og det skal vi vere glade for.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Levi Henriksen er god på anslag, til å drive oss lesere inn i fortellingens innhegning, for så å snappe oss med lassoen. Fanget og overrasket (...) Det ble sprutgråt på denne leseren, og en kort kommentar i margen: "Din jævel, Levi". For de bokstavtro skal dette leses som takk.» Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen «… en mesterlig novellist […] Novellen "I min mors hus" er noe av det vakreste jeg noen gang har lest.» Bård Hauge, Dagen «Levi Henriksen forsvarer sin rolle som forfatternes julekonge.» Elin Kittelsen, Klassekampen «… han gjør det så enkelt og liketil, så dypt og ektefølt. Øyvind Risvik, VisitDrammen.no «… anbefalast på det varmaste.» bokbloggberit.blogspot.com
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788205525641
EAN 9788205525641
Språk Bokmål
Sider 186
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.
Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.
Fornøyeleg, velskrive og handlar stort sett om oppveksten på bygda, kjærleiken og forholdet til foreldra. Karakterane er ikkje plaga nok til at det blir veldig djupt. I det store og heile framstår Levi Henriksen iallefall her som veldig tilgjengeleg og folkeleg. Novellene har klar handling og alltid ein tydeleg slutt der mellom anna eit bibelvers poengterer hovudbudskapen. Fornøyeleg. Skal eg lese meir Henriksen? Får sjå.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er noe usigelig trist over det at den du var før, skal definere hvem du er nå
Og i det blå skimmeret ser hun yngre ut enn hun har gjort på mange år. Og det er da jeg forstår det, disse sprekkene i mamma, det er ikke der lyset siver ut, det er der det fortsatt slipper inn
Der jeg kommer fra, har klengenavn som oftest en negativ klang, som Apen, Høg og Låg eller Brøst-Jensen. Selv det å bli kalt Einstein var ikke nødvendigvis positivt på Skogli.
"Når i verdenshistoria har gutta på golvet vært de som har stått i første rekke, bortsett fra når det gjelder å hoppe i fallskjerm over en slagmark?"
Jeg har aldri sett på livet mitt som et bankinnskudd der jeg kan leve av rentene i alderdommen. Tida er en ferskvare, og den skal brukes
Det var ikke det at far min ikke tenkte gjennom sine handlinger, det var bare det at han aldri gjorde det på forhånd
Jeg liker å tro at om jeg ikke har lært unga all verden, så har jeg lært dem én ting:hva det vil si å være fattig på en rik måte
De eneste barna som bodde alene med fedrene sine på Skogli da jeg var gutt, var de som hadde mistet mødrene sine. Mistet som i døde. Som barn lurte jeg ofte på hvorfor vi brukte et slikt uttrykk, det fikk det hele til å virke så tilforlatelig, som om disse personene bare var blitt forlagt som et nøkkelknippe eller en genser, noe man kunne finne igjen bare man tok seg tid til å lete. Jeg mistet virkelig mora mi, men jeg lette aldri etter henne
Overbærenheten overskygget kjærligheten
Frisyren er annerledes enn sist. Mer moderne. Kortklipt på sidene med langt, bakovergredd hår oppe på hodet. På avstand ville jeg kanskje tenkt at han var fått livet sitt opp på veien igjen, men øynene hans får meg til å tenke på solbær som så vidt har overlevd den første nattefrosten. Det er lite ved meg som tyder på at jeg har klart å akspetere ‘den belastningen livet kan gi’, som terapeuten kalte det