Ingen lesedato
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Martin er et berømt fjes fra frokost-TV, og har nettopp kommet ut fra fengselet etter at han bommet på alderen til en ung jente. Kona tilgir han ikke, han mister jobben og livet er tøft. Jess er 18 år, og familiens sorte får. Faren er minister, typen hun er foresket i viker unna, og liver er tøft. JJ er musiker, men bandet har gått i oppløsning. Han livnærer seg som pizzabud, og føler at tilværelsen er uten innhold. Maureen er en middelaldrende, dypt troende katolikk og enslig mor til en utviklingshemmet gutt. Livet er tøft. Disse fire er alle på selvmordets rand. Hva skjer når de møtes til fest på nyttårsaften, i en 15 etasjer høy bygning?
Omtale fra forlaget
Fire mennesker treffer hverandre tilfeldig på taket av et høyhus i London på nyttårsaften. Alle har tenkt å kaste seg utfor.
Martin er en berømt frokost-TV-vert som bommet på alderen til en ung jente og har fått både karrieren og ekteskapet ødelagt. Maureen er middelaldrende, dypt troende katolikk og enslig mor til en sterkt funksjonshemmet gutt. JJ er amerikansk musiker fra Chicago. Bandet har gått i oppløsning, og tilværelsen er uten innhold. Jess er 18 og familiens sorte får. Hun strever med å komme over at storesøsteren er sporløst forsvunnet. Fire menneskers på selvmordets rand. Hva skjer når de møtes?
I sin nye roman tar Nick Hornby for seg et alvorlig tema med en humor som gjør historien enda sterkere.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788203208805
EAN 9788203208805
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 298
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hornbys klart svakeste bok til da i forfatterskapet. Fire mennesker som har tenkt å ta livet sitt på nyttårsaften ved å kaste seg ut fra et høyhus i London, gjør ikke det. De begynner i stedet å omgås de neste ukene.
Livet er verdt å leve, selv om det kan være drit store deler av tiden. Det er dette Nick Hornby bruker 300 sider å fortelle med denne romanen. Historien fortelles fra hver av de fire hovedpersonene. Ingen av dem er særlig likandes, og det er noe med tonen i denne boka som jeg ikke ble klok på. Åpningsscenen, med de fire på taket, må ha vært et kick å komme på for forfatteren. Men etter det mangler det en engasjerende historie her.
High fidelity, About a boy, How to be good og nå denne boka sier alle at selv om vi sliter, så hjelper det å ha folk rundt seg. I denne boka blir det overtydelig, og historien er for dårlig skrudd sammen.
Det er nyttårafta, og på toppen av Topper’s House sit ein avdanke TV-vert og dinglar med beina. Ei middeladrande dame kjem bak han for å få låna stigen hans og klatra over kanten. Ei ung jente spring mot avgrunnen for å hoppa. Ein amerikanar kjem med pizza. Ingen set utfor dei 15 etasjane denne kvelden.
A Long Way Down handlar om Martin, Maureen, Jess og JJ, som alle har sine ting å stri med, og som alle har tenkt å ta livet av seg denne kvelden. Men møtet stoppar dei, iallefall for ei stund. Spørsmålet er om det er nok, om dei har noko å leva for, om dei eigentleg har grunn nok til å dø. Romanen er morosam, tankevekkande og til tider gripande, men tippar aldri over verken i det sentimentale eller det verkeleg kloke – til det er hovudpersonane for munnrappe, hendingane dei vert utsett for for rare, og stilen til Hornby for lett.
Historia er fortalt i fyrste person frå dei fire hovudpersonane, noko som gjer at den både får eit episodisk preg, at ein ser dei ulike hendingane frå ulike sider, og vert kjent med fire svært ulike personar. Eg høyrte denne som lydbok frå Peguin, og denne vert lesen av fire ulike stemmer, som gjer ein strålande jobb. Eg ser for meg personane som om dei skulle stått framfor meg, og særleg Pauline McLynn og Beattie Edmondson overbeviser som Jess og Maureen.
A Long Way Down er ikkje Nick Hornby sin best kjende roman, men har mange av trekka dei andre bøkene hans har. Musikken er kanskje nedtona, men dei einsame – og likandes – personane, leitingi etter seg sjølv, dei tapte draumane og humoren er til stades. Dette er ein roman som ikkje kan anna enn å få ein i godt humør, trass det sørgelege utgangspunktet.
Omtalen vart fyrst publisert her.
Denne boken begynte meget bra med 5 stk som møtes på toppen av den høyeste bygningen i byen. Alle har samme mål, de skal ta selvmord på selveste nyttårsaften. Boken begynte bra men dabbet betraktelig ned etter hvert. Endelig den rette boken med aksjon rettet mot det bisarre. Dessverre holdt ikke boken mine forventninger med å holde tempoet oppe, dessverre.
Norsk utgave, Fritt Fall
you see? ex-wives: really, everybody should have at least one.
Earlier that week, Christmas Day to be precise, I'd finished Revolutionary Road by Richard Yates, which is a totally awesome novel. I was actually going to jump with a copy, not only because it would have been kind of cool and would have added a bit of mystique to my death, but because it might have been a good way to get more people to read it. But the way things worked out, I didn't have much preparation time, and I left it at home.
Wanting to kill myself was an appropriate and reasonable response to a whole series of unfortunate events that had rendered life unlivable.
And what I'd done is, I'd pissed my life away. Literally. Well, OK, not literally literally. I hadn't, you know, turned my life into urine and stored it in my bladder and so on and so forth.
Hva er vi mennesker i stand til å lære, dessuten, bortsett fra timetabeller og navnet på spanske statsministre?
Når noen sier 'det forpulte jævla drittordet' og du straks vet at det er et synonym for 'metaforisk', er det på tide å vurdere om du kjenner vedkommende for godt. Det er faktisk på tide å vurdere om du ønsker å kjenne henne overhodet.
Jepp, 5 bøker jeg fikk/har lyst til å lese på grunn av bokomslaget. Uten nødvendigvis å vite noe om historien eller forfatteren. Grafisk design <333
Her er listen over hva jeg har klart å raske sammen under høstens loppemarkeder!