Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er fortellingen om den gamle, onde og gjerrige Herr Knug, som ikke vil hjelpe noen andre enn seg selv, og som ikke er glad i noen. Men en julaften får han besøk av gjenferdet av sin gamle og forlengst avdøde forretningskompanjong, Herr Barflint, og dette blir opptakten til mange dramatiske og utrolige hendelser som lærer Knug hva som egentlig betyr noe her i livet, og hva som er julens sanne budskap.
Omtale fra forlaget
Dette er fortellingen om den gamle, onde og gjerrige Herr Knug, som ikke vil hjelpe noen andre enn seg selv, og som ikke er glad i noen. Men en julaften får han besøk av gjenferdet av sin gamle og forlengst avdøde forretningskompanjong, Herr Barflint, og dette blir opptakten til mange dramatiske og utrolige hendelser som lærer Knug hva som egentlig betyr noe her i livet, og hva som er julens sanne budskap.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1990
Format Innbundet
ISBN13 9788205188204
EAN 9788205188204
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted London
Språk Bokmål
Sider 151
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har sett uttallige filmatiseringer av denne novellen, alt fra Muppets til teateroppsetning i Royal Albert Hall. Ingen av de kan nærme seg magien Dickens skaper selv, stemningen og spenningen er utrolig. Selv om man kan historien ut og inn, er det fortsatt nyanser i den orginale historien som ingen har klart å fange, så vidt meg bekjent. Å faktisk lese den er noe jeg ikke kommer til å angre på, og det kan fort bli en liten juletradisjon i seg selv.
Jeg ser alltid filmatiseringen av denne boka et par dager før jul. Jeg elsker Jim Carrey. Han spiller Ebanezer scrooge så knakende godt, eller stemmen hans da. Jeg pleide også å gråte av Mikke-versjonen som barn. Nå har jeg endelig lest boka, eller rettere sagt hørt lydboka. Jeg likte den veldig godt. Den gniene, kjipe Hr. Scrooge får et tankevekkende og opprørende møte med ånder og gjenferd en natt før jul. Dette gjør noe med den grinete gamle gubben. En herlig julefortelling jeg unner alle å lese. God jul!
Nok ein gong har eg hatt ei triveleg stund saman med den svært så usympatiske Mr Scrooge - eller Knug som han vert kalla i mi utgåve:
Kulden inni ham bunnfrøs de eldede ansiktstrekkene, bet i den spisse nesen, skrumpet hans kinn, stivnet hans skritt; gjorde øynene røde, de tynne leppene blå, og ga seg skarpt til kjenne i den gnissende stemmen. Et frossent rim dekket hodet og øyenbrynene og den magre haken. Hvor han kom, bar han sine kuldegrader med seg; kontoret hans frøs i hundedagene, og tødde ikke opp en grad til jul.
Etter at hans kollega Barflint døydde, styrte Hr. Knug, gniaren, kontoret i "beste" negative ånd - og det lukkast han med. Ingen positive invitasjonar, besøk eller feiringar kunne gi den minste anledning til smil, latter eller glede. Men så; ein mørk, trist, grå og einsam julekveld får han uventa besøk av gjenferdet etter gamle Barflint! Uhyggelig - mildt sagt! I all si gru kan han fortelle at det er mulig for Knug å unngå eit så tvers-igjennom forferdelig endelikt som det han sjølv fekk, og den sjansen får han ved at tre skrømt skal vise han vegen til noko betre.....
Og presis kl eitt om natta kjem dei, først "Gjenferdet av fortids jul", deretter det rause, fargerike "Gjenferdet av dagens jul", og til slutt: Det dunkle, mørke "Gjenferdet av fremtids jul" som har lite positivt å bringe. Og desse besøka får avgjerande betydning, både for jula og for resten av livet til den gamle gniaren!
Boka er fornøyelig, men gir også rom for ettertanke - med ei så tydelig stemme til fordel for dei svake i samfunnet. Glede, omsorg og forventning er ikkje avhengig av størrelsen på pengepungen - og det kan det vere greit å huske på i vårt materialistiske samfunn!
Mi utgåve av boka er illustrert av Robert Innocenti, kom ut i 1990 og er(sitat frå baksida) : ...den vakreste noensinne.
Det er en edel, rettferdig og upartisk side ved tingenes orden, dette at sykdom og sorg riktignok smitter, men intet i verden er allikevel så uimotståelig smittsomt som latter og godt humør.
Bah, Humbug!
He went to church, and walked about the streets, and watched the people hurrying to and fro, and patted children on the head, and questioned beggars, and looked down into the kitchens of houses, and up to the windows; and found that everything could yield him pleasure. He had never dreamed that any walk - that anything - could give him so much happiness.
The curtains of his bed where drawn aside, I tell you, by a hand. Not the curtains at his feet, nor the curtains at his back, but those to witch his face was adressed. The curtains of his bed where drawn aside; and Scrooge, starting up into a half-recumbent attitude, found himself face to face with the unearthly visitor who drew them: as close to it as I am now to you, and I am standing in the spirit at your elbow.
"What's today, my fine fellow?" said Scrooge.
"Today!" replied the boy. "Why, CHRISTMAS DAY."
And so, as Tiny Tim observed, God bless Us, Every One!
Marley was dead: to begin with. There is no doubt whatever about that.
"Spirit," said Scrooge, with an interest he had never felt before, "tell me if Tiny Tim will live."
"I will honour Christmas in my heart, and try to keep it all year. I will live in the Past, Present, and Future. The Spirits of all Three shall strive within me. I will not shut out the lessons that they teach. Oh, tell me I may sponge away the writing on this stone!"
Aldri har der vært slik en gås. Bob sa han trodde ikke noen slik gås noensinne var satt på et bord. Så mør var den, så velsmakende, så stor og så billig at det var kilde til alminnelig beundring. Godt hjulpet av eplesausen og potetmosen rakk den til å mette hele familien; ja, som fru Krøbel tilfreds sa, mens hun skuet utover ett ørlite fnugg av et ben som lå igjen på fatet: de hadde ikke engang spist opp alt!
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Er så heldig å ha i bokhylla mi 12 stk bøker av Charles Dickens. Dei er i brunt "skinn", med dekorasjon i "gull" - og arka er gulna av alder. Utgivne av Dreyers forlag i 1969. Har lese dei fleire gonger. Dette er bøker vi har sett stor pris på. I tillegg har eg to bøker av nyare dato.
Advent og jul er full av ritualer. Eg har, i tillegg til spesiell musikk, nokre bøker som må fram kvart år. Nokre les eg om att frå perm til perm, andre les eg bare deler av. Boka "Kristusfigurasjoner" av Edvard Hoem fann eg ikkje, men den er blant dei som skulle vore med.
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte gjennom hele serien!
Her er dei utgåvene som eg har per 7.7.2011 av verk av Charles Dickens
Her har jeg en liten samling av bøker jeg MÅ lese, en eller annen gang i fremtiden. Hele denne listen gir meg skikkelig dårlig samvittighet. Samtidig er det alltid en lettelse å krysse av en bok når den er gjennomført. Mange av disse bøkene er klassikere som blir referert til støtt og stadig. Selv om en kanskje utvikler en god forståelse for disse referansene - blir opplevelsen en helt annen når du møter en slik referanse, og du kjenner til verket ekstra godt. Er det flere som kjenner det slik?
Syns enda jeg har lest skremmende få av de 1001 bøkene men jobber med saken, må jo lese litt andre bøker også.