De som bærer på en skam, kjenner denne stemmen: "Du sviktet alle. Du fortjener ikke å leve. Verden ville være et bedre sted uten deg".

Lever du et liv på flukt, er det ofte slik at du elsker flere mennesker enn du kan stole på.

Det finnes ikke noe mer deprimerende enn gode råd, og det ville glede meg stort om du lot være å belemre meg med dem!

Det verste andre kan gjøre mot oss, får oss av en eller annen grunn til selv å skamme oss. Det verste andre kan gjøre mot oss, treffer alltid det i oss som ønsker å elske det å være til, elske verden, elske livet, og noe av skammen vi føler når noen forbryter seg mot oss, er skammen over å være menneskelig.

I smoked in those days because, like everyone else in the world who smokes, I wanted to die at least as much as I wanted to live.

Det er ingen ordentlig hemmelighet hvis ikke det gjør vondt å holde på den

William Styron beskrev en alvorlig depresjon som overveldende redselsfull, som så uutholdelig at ingen som ikke har vært rammet av den, kan forestille seg hvordan den virker på et menneske. Når depresjonen dreper, er det oftest fordi kvalene ikke er til å bære. Det eneste positive man kan si om depresjonen, er at tiden – og i mange tilfeller også behandlingen – sørger for at den går over. Men de mange som tragisk nok føler seg tvunget til å gjøre ende på tilværelsen, fortjener like lite våre bebreidelser som for eksempel de som dør av kreft.

Didier once told me, in a rambling, midnight dissertation, that a dream is the place where a wish and a fear meet. When the wish and the fear are exactly the same, he said, we call the dream a nightmare.

Ikke alt som er gull, vil glitre.
Ikke alt som vandrer, har gått vill.
Gammel styrke kan bli seig og ei forvitre.
Dypest rot når frosten ikke til.
Av asken skal ild bli atter vekket.
Fra skygger skal lys igjen fly.
Når nysmidd blir klinge som var knekket
skal en kroneløs bli konge på ny.

Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem,
én Ring betvinge dem og i mørket binde dem.

"Jeg er Den hemmelige ilds tjener, jeg behersker Anors flamme. Du kommer ikke forbi. Mørkets ild blir deg til ingen nytte, du Uduns flamme. Vend tilbake til Skyggen! Dy kommer ikke forbi."

Så snart han var alene nå for tiden, benyttet han roen til å lese, drikke, spise, snakke i telefonen, gå på Internett, se på TV, reise til et møte - eller sove. Han var selvhjulpen, selvopptatt, sinnet hans et mylder av lyster og drømmende tanker.

Enten jeg er såret eller lykkelig, så gripes jeg iblant av lysten til å gå til grunne.

Folk tror de følger stjernene, og så ender de som gullfisk i en bolle.

Hun la boken på farens arbeidsbord, blant alle de åpnede klokkene. De følsomme hjertene deres var stanset og blottet for liv.

«Ethvert liv rommer atallige feil og synder, bare det har vært levd fullt ut,» sa hun i en dyp oppriktig tone som slo ham. «Derfor skal De hverken fornedre fortiden Deres, dem De har kjent eller Dem selv.»

Munnen hennes var like stram som en kamelrumpe i sandstorm.

Da hun nesten hadde oppnådd sin hensikt, dukket bestemoren Clara opp, henne som hun hadde påkalt så mange ganger for å få hjelp til å dø, med den besynderlige tanken at det ikke var noen vits i å dø, for dø, det gjorde man i alle fall, men å overleve, for det var et mirakel.

Our father had a few peculiarities: one was, he never ate desserts; another was that he liked to walk.

• jeg ville at du skulle se hva det er å være virkelig modig - i stedet for å tenke at mot, det er en mann med et gevær i hånden. Det er når du vet at du er slått ut før du begynner, men allikevel begynner, og gjennomfører det uansett hva som skjer.