Hvis jeg torde be Dem om noget nu så vilde jeg be Dem om å tie stille. Jeg elsker Dem, men ti stille, ti stille.

Man kan for det første godt elske en kokette; det er det ingenting i veien for.

Men nu glemte jeg det jeg vilde ha sagt. Jaja, så sier jeg noget andet som ikke ligger mig på hjærte, men som jeg sier allikevel indtil jeg husker det andre som jeg glemte. Gud, hvor jeg vrøvler!

… jeg kan bare ikke fatte at ikke også alle andre mennesker går og tænker det samme om tingene som jeg. Følgelig er det vel meg som har uret. Men ikke helt uret, jeg kan umulig ha helt uret.

Jeg vil slå opp med verden, jeg sender ringen tilbake

Å komme et stykke på vei er ikke det samme som å ta feil av veien.

Da det led mot den tiden da hun skulle føde, viste det seg at det var tvillinger i hennes liv. Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok en rød tråd, bandt den om hånden og sa «Han kom først.» Men så trakk han hånden tilbake, og hans bror kom fram. Da sa hun «Hvordan er det du bryter deg fram?»

Ten little Indian boys went out to dine;
One choked his little self and then there were nine.
Nine little Indian boys sat up very late;
One overslept himself and then there were eight.
Eight little Indian boys traveling in Devon;
One said he’d stay there and then there were seven.
Seven little Indian boys chopping up sticks;
One chopped himself in halves and then there were six.
Six little Indian boys playing with a hive;
A bumblebee stung one and then there were five.
Five little Indian boys going in for law,
One got in Chancery and then there were four.
Four little Indian boys going out to sea;
A red herring swallowed one and then there were three.
Three little Indian boys walking in the Zoo;
A big bear hugged one and then there were two.
Two little Indian boys sitting in the sun;
On got frizzled up and then there was one.
One little Indian boy left all alone;
He went and hanged himself and then there were none.

Vi kan kjøpe dårlig kaffe på 7-Eleven. Leie en DVD hvor handlingen ikke foregår under vann. Jeg kan blåse i hendene dine. Vi kan se på snøen. Jeg kan slutte å bite negler. Jeg kan gjøre alt du vil. Alt du vil, i den rekkefølgen du har lyst til at det skal skje i og alt kan være som det var. Jeg skal ikke gå noen steder. Jeg skal være her og jeg skal aldri gå. Selv om aldri er et stort ord og elsker er et enda større, skal jeg si begge ordene i samme setning og jeg skal presse brystkassa di mot min. Se ned på det lyse, åpne ansiktet ditt. Dra håret ditt bakover. Kysse deg der hvor nesa di blir til panne. Og du skal si at jeg må passe på så du ikke blåser bort. Og jeg skal legge meg tungt oppå deg og si at det er umulig for deg å blåse bort nå.

#1 Man skal alltid respektere hverandres tacovaner.
I taco er ingenting feil. Noen liker skjell, andre liker lefser. Noen blander alt til en salat, mens andre bruker to tubs oppi hverandre. Alt tilbehør er tillatt, og jeg har selv akseptert både rosiner, druer, majones og Thousand Island-dressing på tacobordet i mitt eget hjem. Selv om du ikke kan fordra mais, er ikke din venns taco feil bare fordi den inneholder mais. Det er ikke lov å bli sur i taco. Taco er alt, og alle har forskjellige preferanser innen tacogrenen. Grensen går imidlertid ved ketchup.

Når en har lyst til å ta sitt eget liv, skal en forstå det og akseptere det, men for all del ikke gjøre det. Hvis en har lyst på kjødelig samkvem med en hjelpeløs tenåring, kreves det at en aksepterer sitt begjær, og ikke så mye som legger en finger på stortåen hennes. Hvis en hater faren, er det greit - men slå ikke drittsekken i hodet med et balltre. Forstå deg selv, aksepter deg selv, men ikke vær deg selv.

jeg åpner knokkel
etter knokkel i ryggraden
slipper fugler ut

vi går lengst ut på moloen
vi står ute i havet vinden salter ansiktene
våre hvite du sier du drømte at jeg red
på en stor rød hest manen var hvit landskapet grønt
sier du mens jeg skjenker myntete og bildet av moloen
forsvinner i det lysegrønne tevannet

rødt blått slått gress

De største kunstverkene er som kjent sjelden feilfrie.

Never excuse, never explain.

Den største komplimenten jeg kan gi en bok, er at den vekker lesebegjæret i meg, at jeg lengter etter å tilbringe tid sammen med boka, at jeg lengter etter å komme hjem til den, få være sammen med den igjen. Det er ikke mange bøker man har det slik med, nesten ingen. Men de finnes.

Ingen må tvile på at romanene og filmene er det viktigste i livet. De snakker om romanene og filmene som om de var virkelige - ja, virkeligere enn virkeligheten selv.

Hvis jeg bare hadde en følelse av at ting henger sammen og at alt vil gå bra til slutt. Det hadde vært så fint.

«Jevnt over var nordmennene svært elskelige, men de er litt usjarmerende.»