Kanskje vennlige tanker når frem til folk på en eller annen måte, selv gjennom vinduer og dører og vegger. Kanskje du føler deg litt varmere, litt gladere, uten å vite hvorfor, når det er jeg som står her ute i kulden og håper du skal bli frisk og glad igjen.

Allting er en historie. Du er en historie - jeg er en historie.

Det var det vanskeligste hun visste, å la være å bli hissig når hun satt oppslukt av en bok og plutselig ble forstyrret. Folk som er glad i å lese vet godt hvilken irritasjon som skyller over dem i slike øyeblikk. Fristelsen til å glefse og være urimelig er sannelig ikke lett å styre.

Om naturen hadde skapt deg til å gi, ble du født med åpne hender og et åpent hjerte, og skjønt tider kan komme da dine hendeler tomme, er ditt hjerte alltid fullt, og derfra har du ditt å gi - noe varmt, noe vennlig, noe godt - hjelp, trøst og latter. Og noen ganger glad, vennlig latter den beste hjelpen du kan gi.

Hvis det skal bli sol, svever det små rosa skyer rundt , og det føles som jeg kunne ta på dem. Og hvis det regner, kommer dråpene trommende som om de sier noe hyggelig.

Hun sitter alltid med den lille nesen begravd i en bok. Og det betyr ikke at hun leser dem, frøken Minchin - hun sluker dem som en liten ulv, ikke en liten pike.

Hun er bestandig sulten på nye bøker å sluke, og det hun vil ha er voksne bøker - svære, digre, tykke bøker, og på fransk og tysk, ikke bare engelsk - historie og biografier og lyrikk, alt mulig.

"Hvis jeg var en prinsesse - en ordentlig prinsesse," mumlet hun, "kunne jeg strødd gavmildt rundt meg til hele folket. Men selv om jeg bare er en late-som-prinsesse, kan jeg da finne på småting å gjøre for folk. Sånt som dette.

Hun var akkurat like glad som om jeg hadde strødd gaver. Jeg tror jeg skal late som det å gjøre ting folk liker, er som å strø gaver. Da har jeg strødd noen nå."

Men saken var at hun hadde det med å drømme og tenke sine egne spesielle tanker, og selv kunne hun ikke huske noen gang hun ikke hadde tenkt sitt om voksne folk og den verden de tilhørte. Det føltes som om hun hadde levd lenge, lenge.

Jeg - jeg kan ikke la være å finne på. Hvis ikke, tror jeg ikke jeg kunne levd.

Bøker var det hun likte aller best, og faktisk hadde hun det med å finne på historier om hyggelige ting og fortelle dem til seg selv.