Bokelskere.no

Det var det vanskeligste hun visste, å la være å bli hissig når hun satt oppslukt av en bok og plutselig ble forstyrret. Folk som er glad i å lese vet godt hvilken irritasjon som skyller over dem i slike øyeblikk. Fristelsen til å glefse og være urimelig er sannelig ikke lett å styre.

«Alltid er det et eller annet som skjer, på en eller annen måte, akkurat før det går aller, aller verst!» utbrøt hun. «Det er som om det er magien som gjør det. Om jeg bare alltid kunne huske på dét! At det verste aldri helt skjer!»

Kanskje vennlige tanker når frem til folk på en eller annen måte, selv gjennom vinduer og dører og vegger. Kanskje du føler deg litt varmere, litt gladere, uten å vite hvorfor, når det er jeg som står her ute i kulden og håper du skal bli frisk og glad igjen.

Om jeg så er en prinsesse i kluter og filler, så kan jeg være en prinsesse inni meg. Det ville vært lett nok å være prinsesse om jeg gikk kledd i gull, men det er adskillig mer av en triumf å greie å være det hele tiden når ingen vet det.

Flommer av smeltet gull rant utover vesthimmelen, som et fantastisk tidevann som oversvømmet verden. Luften var fylt av dypt, fyldig, gult lys, så fuglene som fløy over takene fortonet seg aldeles svarte mot det.

Skyene som smeltet og drev eller ventet taust på sin forvandling til rosa eller skarlagen eller snehvitt eller purpur eller blekt duegrått. Iblant ble de til øyer eller digre fjell bak innsjøer av dypt turkisblått eller flytende rav eller grønn kalsedo; iblant var det mørke forberg som stakk ut i fremmede, ukjente hav, og iblant smale strimer av underfullt land som forente andre underfulle riker.

Det var steder hvor det var som om du kunne løpt og klatret og stått og ventet på å se hva som videre skulle skje - kan hende inntil alt sammen smeltet, og du bare kunne sveve bort.

Allting er en historie. Du er en historie - jeg er en historie.

Jeg - jeg kan ikke la være å finne på. Hvis ikke, tror jeg ikke jeg kunne levd.

Hvis det skal bli sol, svever det små rosa skyer rundt , og det føles som jeg kunne ta på dem. Og hvis det regner, kommer dråpene trommende som om de sier noe hyggelig.

Fantasien hadde allerede begynt å virke i henne. Den hadde ikke virket i det hele tatt siden alle ulykkene hadde rammet henne. Det hadde føltes som å være halvt bevisstløs.