Menn i min situasjon

en roman

av (forfatter).

Oktober 2018 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.49 (105 terningkast.)

312 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Stian B. Hopes eksemplar av Menn i min situasjon - en roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner, noveller ol

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LAND

For Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted.

Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger.

Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest.

"Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2018

Format Innbundet

ISBN13 9788249519743

EAN 9788249519743

Omtalt tid 1990-1999

Omtalt sted Oslo

Språk Bokmål

Sider 294

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 43 38 12 1 0

Bokomtaler

Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er en fryd å lese Per Petterson! Det er noe med skrivestilen, den er så suggererende, man blir dratt inn i den verdenen som skildres. En verden som stiger frem i kombinasjonen av presise skildringer av Oslo øst – oftest sett fra bussen – og Akershus – sett fra Mazdaen – og de assosiasjonene dette vekker i ham, en tidsreise til egen fortid og foreldrenes liv, - mesterlig!

Men så er det selve historien. Jeg gikk kanskje til boken med gale forventninger, til dels skapt ved et innlegg her inne. Der sto det at litt over halvveis tok boken seg mesterlig opp, - og jeg ventet og ventet, men oppdaget dessverre ikke dette vendepunktet, - noe jeg fullt og helt tar på min kappe. Men i ettertid ser jeg at jeg merket det vel, jeg også, bare at det antageligvis var da jeg mistet den kronologiske oversikten og skjønte at dette ikke var noen sammenhengende story som jeg hadde ventet. Samtidig var det vel omtrent da vi ble presentert for det som med små drypp skulle vise seg å være den hjerteskjærende konsekvensen av et liv i kontakt med en mann i «slik» situasjon. I omtalen av boken har jeg fått inntrykk av at «situasjonen» var skilsmissen, men det kommer etterhvert frem at den stikker atskillig dypere enn som så, - en rastløs mangel på kontakt med egne følelser hos denne mannen som holdt på å gå seg bort i sitt eget hode.

Personlig opplever jeg det som veldig nyttig å skrive slike omtaler som dette, hvor jeg er nødt til å gå dypere i en bok og tenke gjennom den. I utgangspunktet tenkte jeg at denne gangen ble det bare en firer til Petterson, men sannelig steg den ikke til en femmer ved nærmere ettertanke, når jeg la egne forventninger til en story og min ergrelse over Arvid Jansen til side!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Et trist og vanskelig liv etter samlivsbrudd, som også får konsekvenser for fler enn paret som har splittet opp. Petterson skriver godt og ærlig, føler jeg. Verdt å lese

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Per Petterson er en stilist, han skriver drivende godt. Likevel lot jeg meg ikke suge helt med inn i denne boka. Vi møter igjen Arvid Jansen, Veitvetgutt, proletarisert forfatter og pårørende etter Scandinavia Star-ulykken. Men han lar seg også bli skipbrudne etter en skilsmisse. Arvid Jansen er blitt mer tafatt enn jeg husket ham, og jeg lar meg til et viss grad irritere over passiviteten overfor døtrene og livet. Språket gjør det verdt å lese - men neste gang Arvid Jansen må du ta litt tak...

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En fryd å lese noe så velskrevet!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Når Per Petterson gir ut en bok, er mange spente. Romanen Menn i min situasjon ble utgitt i 2018, og 28.9.2018, etter at den var utgitt, skrev jeg et innlegg på bloggen:
Vi som har ventet på Per Pettersons neste bok...

«Jeg har lest og omtalt alle bøkene Per Petterson har skrevet her på bloggen. Jeg er skikkelig fan av forfatteren selv om ikke alle bøkene han har skrevet ga meg en god leseopplevelse. Derfor både gleder og gruer jeg meg. Kanskje det er snø på bakken før jeg får lest den.»

Vinter, vår, sommer og høst er har gått siden jeg skrev innlegget. Jeg har fått lest gode anmeldelser av boken. Jeg har hørt at den ble diskutert her i dette NRK programmet februar 2019 etter at den ble nominert til P2 lytternes romanpris

Nå er romanen lest. Det var ingenting å grue seg for. Selv om jeg ikke synes Menn i min situasjon ier den beste boken av Per Petterson har utgitt, er det ikke vanskelig å la seg bevege av livet til hovedpersonen, eller mangel på liv. For i romanen vi møter en mann som har mistet mye. Livet er vel mer eller mindre en ruin.

Romanen starter slik:

«Det var søndag, september 1992, klokka var litt før sju. Jeg hadde vært ute kvelden før, den siste timen i et apotek gjort om til bar i Tollbugata, men jeg hadde ikke blitt med noen hjem. Det var nesten uvanlig på den tida, i det året, for det var ikke sjelden jeg dro inn til Oslo sentrum og mot min natur gikk på barer og kafeer og kom inn gjennom dørene til de røykfylte ståkete lokalene jeg plutselig følte meg så hjemme i, og fortsatt mot min natur kunne se meg nøye omkring og tenke, hvor skal jeg ligge i natt. Når jeg forlot kafeen eller puben eller baren noen få timer seinere, var jeg sjelden aleine. Da de månedene lå bak meg, hadde jeg vært i flere soverom, i flere hus, i flere bydeler enn det jeg på forhånd ville trudd var mulig for en mann som meg. Men det slutta av seg sjøl, jeg ville være som et bål, men det var mer aske i bålet mitt nå enn det var flammer.»

Oktober forlag beskriver handlingen slik:

«For Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted.
Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flytta til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger.
Vigdis, eldstedattera, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest.»

Det er ingen lystseilas å lese romanen til Per Petterson. Men det er ingen av bøkene han har skrevet. Som Per Petterson har Arvid Jansen, et år før kona tar med døtrene og flytter, mistet fire familiemedlemmer i brannen på MS Scandinavian Star. Det røsker i meg å lese bøker av Per Petterson. Det gjør vondt. Men det er slik livet er. Arvid Jansen har i tillegg mistet kontakten med døtrene. Dette var vondest å lese om:

«Fredag ettermiddag, annenhver helg etter skoletid, hadde jeg stått på parkeringsplassen og venta på jentene ved enden av rekkehuset på Skjetten. De skulle først hjem med ranslene og så ut igjen med bagene som sto ferdigpakka ved døra og var fulle av klær og av ting de ikke trengte, som Turid mente at de trengte, men det var greit, det var ikke noe å krangle om, vi skulle bare opp trappa til tredje etasje, og jeg syntes vi hadde det fint og var sikker på at jentene syntes det samme.
Og så etter jul ville de ikke komme mer i helgene, ikke engang fornuftige, saklige Tine som alltid var rettferdig ville komme. Det var ikke lett å ta innover seg. Det var Vigdis som ringte, det var blitt slutten av desember, det var romjul, jeg hadde vondt i kroppen opptil flere steder etter en hendelse seint på julaften jeg var sikker på at ingen hadde hørt om. Jeg hadde et lite juletre på en taburett i hjørnet ved parafinkaminen, og i vinduet mot rundkjøringa hang ei halvkommunistisk rød julestjerne. Vigdis var tolv år og storesøster, hun tok ansvar og overlot det ikke til mora si. Det ble en formell samtale, hun sa, pappa, vi skal ikke komme til deg i helgene mer, vi har blitt enige, vi kan komme en gang til før skolen begynner, men så passer det ikke så bra lenger. Det begynte å brenne i magen med en gang, men jeg turte ikke spørre hva grunnen var, for jeg kunne ikke vite om svaret jeg ville få var et svar jeg kunne leve med, så jeg tok det i stedet til etterretning, og uten å blunke avsto jeg fra rettigheter jeg opplagt hadde krav på og med full støtte kunne hevde, men jeg kunne ikke kreve av dem noe de ikke ville gi. Jeg hadde det ikke i meg. Jeg sa, ja vel, Vigdis, det var nok en tung beskjed for meg å få, men hvis dere er blitt enige, da må jeg kanskje bøye meg for det. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle si, hun var så alvorlig, og jeg ville ikke gjøre det vanskeligere for henne, det kunne jeg ikke, men jeg sa i hvert fall, det er ikke noe jeg kan gjøre, da, eller si, som vil få dere til å gjøre om den beslutninga. Jeg trur nok ikke det, pappa. Nei vel, sa jeg, og nå brant det forferdelig i magen, og det var som om jeg falt og falt, susende som Saulus hadde falt på veien til Damaskus med et uutholdelig blendende lys i øynene og blitt en annen, blitt til Paulus, og midt ute på den samme støvete gloheite veien mista også jeg meg sjøl og ble en annen enn den jeg hadde vært, jeg ble en annen far, og jeg ble stille, og Vigdis sa, pappa, er du der, og jeg sa, ja, nå er jeg her. Men det var jeg ikke. En annen var der. Jeg må legge på nå, sa Vigdis, ha det bra, pappa, jeg er veldig glad i deg, kanskje vi kan snakke sammen mange ganger på telefonen, sa hun, men nå på en ganske uformell måte, jeg kunne høre at hun skulle til å gråte, og da sa jeg så fort jeg kunne, det kan vi, jeg er veldig glad i deg også, ha det bra, Vigdis, og så høres vi snart.»

Bokomslaget viser alle terningkast 6 romanen har fått. Vel fortjent synes jeg.

Bokomtalen er kopi av et blogginnlegg jeg har skrevet - link til innlegget

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lydbok, lest av forfatteren. Tilbakeblikk. Hvorfor ting ble som de ble. Tror boka har mest appell hos voksne lesere. Interessant slutt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ganske mange kjedelige partier i denne boka. Det tok seg imidlertid kraftig opp mot slutten, og den helt siste delen var nærmest som en cliffhanger - hva skjer? og når kommer oppfølgeren?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ble litt for negativ for min smak...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg var lysere til sinns. Hva om det ikke varte over natta, hva om søvnen ikke var ei bru, men et viskelær.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

For aldri noen gang ville jeg kunne gjøre det samme, kunne gi meg hen og ta i mot med et ansikt som det, det var ikke mulig for en mann i min situasjon

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det var ikke meg imot, jeg skulle gjerne hatt noen å holde rundt den kommende natta og gjerne flere netter til. Jeg ville ha greid det med henne, med fru Jondal, ville greid å være rolig, ville greid å puste henne langsomt inn i nakken. Hun var sikkert varm, hun så varm ut (…)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

..., men hun kom jo ikke ut, og jeg kunne ikke be henne, for det jeg må be om, det mister sin verdi og blir til ingenting, ...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Egentlig traff jeg henne ikke, jeg henne, stående foran bardisken, og hun så meg. Vi veksla ikke blikk, men likevel stirra hun tvers igjennom meg, rett inn i øynene mine uten å stoppe i hornhinner, linser eller netthinner på veien igjennom, som var de tomme tunneler, og blikket hennes traff veggen bak hodet mitt med et smell og skar seg helt sikkert gjennom den også, det var ganske avansert. Hun hadde vel trening.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Døden, den trumfer alt

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Liste over bøker i utfordringen.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Målet er 55 bøker


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Ikke gråte - roman" av Lydie Salvayre
  • "de - roman" av Helle Helle
  • "Hjemsøkelse - roman" av Jenny Erpenbeck
  • "Jern & metall - noveller" av Levi Henriksen
  • "Se på oss nå - roman" av Geir Gulliksen
  • "Veien ved Boolavaun" av Anne Enright
  • "På randen av Vigeland" av Roy Jacobsen
  • "Penelope er syk - roman" av Ole Robert Sunde
  • "Eugen Kallmanns øyne - roman" av Håkan Nesser
  • "Når landet mørknar - roman" av Tore Kvæven
  • "Dei vaksnes løgnaktige liv - roman" av Elena Ferrante
  • "Kvinnen med rødt hår - roman" av Orhan Pamuk
Alle bokanbefalinger for dette verket