Ingen hylle
2014
Omtale fra forlaget
For tjue år siden truet Wiborg med å fortelle hvem som førte politikerne bak lyset da Stortinget omgjorde beslutningen om å legge Norges nye hovedflyplassen til Hurum og vedtok Gardermoen i stedet. Noen dager senere ble han lokket til København, der han falt ut av et hotellvindu og døde. Dansk politi slo fast at Wiborg hadde begått selvmord og etterforsket ikke dødsfallet. Norsk påtalemyndighet sa seg enig. Først seks år senere nedsatte Stortinget en kommisjon for å granske Wiborgs død. Kommisjonen beskrev Jan Wiborg som paranoid og suicidal og hevdet at han reiste til København for å ta sitt eget liv. Knut Lindh har intervjuet sentrale aktører og foretatt en kritisk gjennomgang av Smith-kommisjonens rapport og underlagsmateriale, som har vært hemmeligstemplet siden 2001. Han trekker en helt annen konklusjon enn kommisjonen.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788248915218
EAN 9788248915218
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Jan Wiborg
Språk Bokmål
Sider 172
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken var interessant for meg, siden dette var helt nytt for meg. Jeg erindrer at det var «noe» rundt denne avgjørelsen om Norges hovedflyplass, men jeg var bare 16 år da og dermed ikke spesielt opptatt av nyhetene generelt.
Men jeg synes ikke denne boken kommer med «sjokkerende» opplysninger, i grunn. Den åpner for muligheten for at Wiborg kan ha blitt drept, en mulighet som selvfølgelig vil ligge der all den tid obduksjon ikke ble utført… Men jeg synes ikke at det begrunnes med «nye, avgjørende» opplysninger, og dermed synes jeg at teksten «Han trekker en helt annen konklusjon enn kommisjonen», blir noe overdrevet.
Men muligheten for drap er absolutt til stede, altså – jeg sier ikke at forfatteren tar feil. Bare at muligheten er omtrent like stor for selvmord og drap. Ei heller kommer det fram hvem som i så fall skulle stå bak en slik handling – selv om vi skjønner hvorfor.
Å tro at drap ikke er et alternativ fordi vi her snakker om norske forhold, er bare naivt – selvfølgelig er dette er mulighet…
Men se her ja, her begynner jeg jo å debattere, ikke anmelde boken… Huff, slik er det når man blir engasjert – så forfatteren har jo truffet noe i meg, siden jeg blir engasjert av dette… Men jeg synes det mangler noe i boken, den «sjokkerende: HVEM GJORDE DET?» – de nye opplysningene, ikke bare generelle spekulasjoner…
Denne boka har en helt åpenbar agenda: den ønsker å så tvil om årsaken til Jan Wiborgs død. Offisielt begikk han selvmord. Forfatteren går langt i å antyde at det kan ha vært drap. Boka sier det aldri rett ut, men jeg oppfatter den som redelig allikevel, fordi det er så åpenbart hva som er hensikten. Og Lindh skriver profesjonelt, journalistisk, greit. Men han overbeviser ikke meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket