Ingen lesetilstand
2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Sauejakten. Hovedpersonen leter etter en kvinne han ikke kan glemme. Det fører ham tilbake til Hotell Delfinen, men han finner at det er revet og erstattet av et stort internasjonalt kjedehotell. Midt inne i denne nye skyskraperen oppdager han et annet sted, mørkt, og med lukt av noe gammelt. Her møter han igjen den mystiske Sauemannen, som har en viktig melding til ham: Dans! Og han danser og holder seg på bena og mister ikke fotfestet i en verden uten verdier.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788253031972
EAN 9788253031972
Serie Serien om Rotta (4)
Språk Bokmål
Sider 343
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Min aller første Murakami åpnet nytt land. Eller univers. Halve slekta fikk Murakami i gult og lilla fra Pax. Vi leste og byttet innbyrdes. Forunderlig fint og rart. Jeg kommer aldri til å slå opp med Murakami!
Det er mange referanser til hendelser og personer fra Sauejakten i Dans dans dans, og jeg visste heldigvis at boken er en såkalt ”frittstående fortsettelse” før jeg gikk i gang med den. Jeg vet ikke hvorfor det ikke gjøres rede for dette et eller annet sted i den utgaven jeg har av boken. Betraktes det ikke som nødvendig å nevne ettersom det bare er en ”frittstående fortsettelse”? Jeg mener i alle fall at man må ha lest Sauejakten først for å få optimalt utbytte av Dans dans dans.
I begynnelsen av boken forløper handlingen seg litt tregt. Hovedpersonen er en typisk Murakami-figur, en person som på måfå fyller tilværelsen med diverse aktiviteter for å få tiden til å gå. Han kan for eksempel fylle en hel dag med å gå på kino, deretter ta seg en spasertur, så dra hjem og lage mat. Om det er spennende å lese om slikt? Vel, Haruki Murakami skriver utrolig fascinerende om tilsynelatende kjedelige ting.
Etter om lag hundre sider drives handlingen fortere fremover, og det er mange uventede, sprø vendinger i vente. Boken kan faktisk minne litt om en kriminalroman. Jeg har tatt mange pauser innimellom lesingen for å tenke over hva som kommer til å skje videre. Noen ganger har jeg klart å gjette meg til det, andre ganger blir jeg aldeles overrasket. For det er aldri godt å vite i hvilken retning Murakami trekker handlingen.
Dans dans dans er en morsom og spennende bok, en pageturner. Jeg har sansen for Murakamis brå vendinger underveis i handlingsforsløpet, men det er kanskje i overkant mange tråder å holde styr på og forholde seg til. Nå vel, når alt kommer til alt har jeg ikke annet å utsette på boka, og den er en av mine Murakami-favoritter.
Jeg er en ihuga Murakami leser. Digger alle bøkene hans:) Dans dans dans, er en tidlig bok i forfatterskapet og ikke en av de beste. Men bevares, du får god Murakami lesning, også med denne. Jeg så i en omtale av Dans at boka Sauejakten av Murakami er en slags opptakt til oppfølgeren, Dans dans... Mulig det, jeg har lest Sauejakten, mange år siden, men husker ilte av boka.
Uansett, Dans byr på sedvanlig Murakami-surrealisme. Drømmer, det underbevisste, er i boka tett følgesvenn med hovedpersonens gjøren & laden. Som det pleier i Murakamis forfatterskap. Og det funker, som alltid i Murakami-universet. Jeg gir Dans en firer av seks på terningen. Fire, fordi Dans ikke er av Murakamis beste.
Dere vet, genial-fantastiske, Trekkoppfuglen, Kafka på stranden, oa... er suverene seksere i dette superbe forfatterskapet, men også Dans og andre litt mindre kjente romanene er absolutt lesverdige. Og, jeg har tidligere lest merkelige, uforståelige, bøker av Murakami som jeg i ettertid har vurdert mye høyere, bedre, enn like etter at jeg leste de. Godt mulig det kan skje med Dans... også:)
I Sauejakten ble det lagt vekt på både filosofiske spørsmål og språklige finesser. Men i Dans dans dans er mye av det borte. Romanen er til en viss grad filosofisk, men mest et studie i hvordan en skal leve. Samtidig blir det snakket endel om økonomi. Spesielt er hovedkarakteren opptatt av det senkapitalistiske samfunn.
Så hva trekker jeg ut fra dette? Kanskje først og fremst kjærlighet. Både finner vi kjærligheten hovedkarakteren har for Kiki og Yumioshi. Men også kjærligheten han føler for Yuri. Samtidig er Gotanda forelsket i sin ekskone og kan ikke tenke seg et liv uten henne. Begge foreldrene til Yuri har noen de er glad i, og det er som romanen fremstiller mennesker i par. Ikke tradisjonelt sett, men de har alle noen de er glad i. Der er også død. Mennesker som betyr noe for noen dør, og det er en del av livet. Sorgen må få komme til uttrykk og vi må også gi de døde en plass.
Samtidig handler romanen så mye om å leve. Den skildrer svært ulike menneskers liv, med svært ulike måter å leve livet sitt på. Hovedkarakteren går tilbake til det enkle. Han lager mat, hører på musikk og er tilstede for andre som trenger ham. Til mer han klarer å overgi seg til det enkle, til bedre går det med ham.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det var før ni og det krydde av folk som skulle på jobben. Til tross for våren kunne du telle smilene på én hånd.
Dance. Dontthink. Dance. Danceyourbest, likeyourlifedependedonit. Yougottadance.
"Unfortunately, the clock is ticking, the hours are going by. The past increases, the future recedes. Possibilities decreasing, regrets mounting."
Tiden flyr når du er en dust.
En slags fullkommenhet. Som ikke førte noensteds hen. Som hodet mitt.
Klokken halv ett stakk jeg innom en McDonald's og tok en cheeseburger med cola og pommes frites. Jeg skjønte ikke selv hvorfor. Av grunner jeg aldri blir klok på, hender det bare at jeg eter de greiene. Kanskje er jeg bare slik anlagt, rent fysisk, at jeg er programmert for periodiske tilførsler av fy-mat. Kanskje var det bare det at jeg «trengte et avbrekk i dag».
Folk har sine egne grunner til å dø. Det kan se enkelt ut, men er det aldri. Det er akkurat som en rot. Det som syns over bakken, er bare en liten del av den. Men hvis du begynner å trekke, kommer det opp mer og mer. Menneskesinnet har tilhold dypt i mørket. Bare vedkommende selv vet den egentlige grunnen, og kanskje ikke det engang.
Før jeg visste ordet av det, kom stillheten veltende. Bølge på bølge med hjelpeløshet skyllet over meg. Jeg måtte ta meg selv kraftig i nakken. Jeg lukket øynene og tellet fra én til ti på spansk, avsluttet med et høyt finito og klappet i hendene. Mitt eget trylleformular for å overvinne hjelpeløsheten. En av de mange ferdighetene jeg hadde ervervet ved å leve alene. Hadde det ikke vært for disse knepene, ville jeg kanskje ikke ha overlevd.
Det er bare slik at jo lenger bort du kommer fra det som er middels, desto mindre betyr relative kvalitetsforskjeller.
Utmattelse skjeler ikke til alder eller skjønnhet. I så måte er den lik regn og jordskjelv og hagl og oversvømmelser.
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
I dag var jeg på Fretex og fant 10 gode bøker - 100 kr samlet. Å, hvor jeg elsker følelsen i magen når jeg finner en bok jeg har lett etter!
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
En liste med et utvalg bøkene til Haruki Murakami. Jeg har lest noen, og denne uken kom jeg over en rekke bøker på salg og fylte opp bokhyllen med Murakami.
Dette skal bli kos :)