Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Helt fra hun er liten drømmer Linde om vennskap og samhørighet, om noen å kunne dele gledene ved livet med. Hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år ... full av motsetninger og en smittende optimisme. Hun krangler og stikker piggene ut, kaster seg entusiastisk over nye utfordringer og fryder seg over hverdagens små øyeblikk. Men valgene hun tar, fører oftere til ensomhet enn til nærhet. Gapet mellom henne selv og andre kolliderer stadig med ideen om den perfekte lykken.
'Kunsten å bli glad i seg selv' er en underfundig og sterk roman om søken etter mening og fortrolighet, om hvor lett det er å såre hverandre uten å mene det, og om hvor viktig det er å kunne like seg selv. Den gir et engasjerende blikk inn i en annerledes, men likevel gjenkjennelig virkelighet, der en strøm av noe underlig flyter under det vanlige livet og der håpet aldri er langt unna, selv ikke på siste side.
For 'Kunsten å bli glad i seg selv' vant Yukiko Motoya den prestisjetunge Yukio Mishima-prisen. Dette er første bok på norsk fra en ung japansk forfatter ved begynnelsen av sin internasjonale karriere.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788253039183
EAN 9788253039183
Språk Bokmål
Sider 175
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ei lita, lettlest bok som formidler mye mer enn hva de 175 sidene skulle tilsi. Denne boka er original i sin oppbygning - ett kapittel er tilegnet én bestemt alder. Altså følger vi hovedpersonen, Linde, i ulike tidspunkt i livet. Vi treffer henne som sekstenåring, tjueåtteåring, trettifire, førtisju, treåring og til slutt som seksitognoe.
Vi møter henne som skoleelev, som kjæreste, kone, som skilt, som ung og som gammel.
Hadde boka vært lengre ville jeg ikke likt den så godt. Denne historien kan jeg nok fint finne på å lese igjen for det står mye mellom linjene her. Jeg synes stemningen og følelsene kommer godt frem uten at de på noe tidspunkt blir direkte formidlet av forfatteren. Show don't tell, satt ut i praksis.
Temamessig sitter jeg igjen med følgende tanker - for det første at det ikke finnes noe fasit her og at ulike folk definitivt vil gi ulike svar avhengig av sin egen livssituasjon og humør. Anyhow... Tema:: Om å slå seg til ro, ta ting for det de er, ikke alltid lete etter noe bedre, noe nytt. Det handler om tilhørighet og ensomhet i harmoni og disharmoni. Om å trives alene, å like vest å være alene og samtidig lengte etter den man aldri fant.
Jeg tror at alle vil oppleve og tolke denne litt ulikt og nettop av den grunn ville det være interessant å diskutere den med andre. Dessverre virker dette til å være en ganske ukjent bok for de fleste. jeg står foreløpig å vingler mellom tre veldig sterke og fire litt svake... Ikke fordi bok ikke er leseverdig, for det er den så absolutt! Men heller fordi jeg ikke ble helt ferdig med den... Følte meg litt snytt for en slags endelig avslutning. Det finnes helt klart en rød tråd her, men den er tynn og slitt og i fare for å rakne flere steder i teksten.. Likevel. Les denne! Også språket trekker opp... Kort, presist, underholdende.
Perfekt bok å sluke på én og samme økt. Passer fint som "mellombok" - altså noe å lese mellom to litt tyngre og lengre bøker.
Boka likte jeg forresten godt nok til at jeg vil lese mer av forfatteren, men da må jeg enten lære meg japansk eller håpe at flere av hennes bøker oversettes.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu trenger aldri mer skynde deg hjem, til døra ingen venter bak.
"Bli sammen med ham, da vel. Det er ikke for sent ennå, bare du får ut fingeren. Er du ikke ensom?"
Linde sprutet ut i latter over søsterens brutale direkthet. Men Ena fortsatte alvorlig mens hun strammet grepet om rattet: "Det er ikke noe å le av. Du er snart femti, Linde. Og mannfolk er jo de samme, uansett. Det gjelder å huke seg en fyr nå, så du har noen som kan finne deg den dagen du faller om på badegulvet."
Alltid hadde hun vært den som ikke kunne gi slipp, som ikke kunne la noe være halvgjort. Samme hvor kjedelig bok hun leste, hvor intetsigende film hun så, klamret hun seg fast, i et begjærlig håp om en opplevelse som kunne fylle tomrommet i henne.
Noen av oss har en forkjærlighet for asiatiske bøker, og her er noen favoritter
Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei