RandiA
Brudekisten
av Unni Lindell (forfatter) og Håkon Ramstad (oppleser).
Lydbokforlaget 2014 CD
Kjøp boken hos
RandiAs eksemplar av Brudekisten
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Krim og spenningLesedato
2024
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gled deg til «Brudekisten», Unni Lindells tiende krim med Cato Isaksen og Marian Dahle.
Tolv år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, døde i kjelleren på Gaustad sykehus i Oslo i 1988. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at jenta falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet.
Emmy Hammer og Aud Johnsen møtes 25 år senere for å snakke om det som egentlig skjedde med venninnen den gangen. Foreldelsesfristen for drap nærmer seg. Møtet blir farlig
angst og hat trigger en kaldblodig morder frem fra skyggene. En kvinne blir drept, den andre jaget.
Cato Isaksen og Marian Dahle får saken. Miljøet på det psykiatriske sykehuset trer sakte frem
noe hviler i skyggen av noe annet. Psykiatrien ble politisk endret på nittitallet
alle skulle ut i samfunnet igjen. De slottsaktige bygningene på Gaustad ble tømt. Men én flyttet aldri ut.
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2014
Format CD
ISBN13 9788242158772
EAN 9788242158772
Serie Cato Isaksen (10)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
8 70 65 14 4 0Bokomtaler
Jeg har lest de fleste av Lindell's krimromaner, kanskje alle. Kvaliteten på bøkene har vært varierende...og ofte har språket manglet det som skal til for å gjøre leseopplevelsen optimal. Hun har stort sett vært dyktig når det gjelder selve historien (plottet) og har også hatt et troverdig persongalleri - samt et brukbart spenningsnivå. Men det har vært haltende. Helt til nå..
Jeg mener bestemt at med "Brudekisten" har Unni Lindell levert sin aller beste krimroman. Har akkurat lagt den fra meg etter en intens og spennende sluttspurt. Boken halter litt innledningsvis, jeg irriterte meg litt over språket og brukte litt tid på å sette meg inn i bokens persongalleri....men etterhvert løsnet det helt, og da leste jeg ut boken i rekordfart. Selve handlingen tar utgangspunkt i psykiatrien på Gaustad sykehus, ansatte, pasienter og pasientenes barn. Forfatteren har satt seg inn i livet på Gaustad, lokalitetene og de behandlingsmetodene som ble benyttet for 25-30 år siden og tidligere...Hun har skapt en ramme rundt handlingen som både er ekkel, skremmende, opplysende og til tider rystende. Personene i plottet er svært troverdig skildret og alle kan være potensielle mordere, jeg klarte etterhvert å se de involverte tydelig for meg. Her har hun vært svært dyktig. Men ikke minst forteller hun en utrolig historie som jeg som leser raskt blir oppslukt av. Språket glir lettere og lettere og i lange perioder er det utrolig bra. Plottet er genialt og boken er å beskrive som en skikkelig pageturner med spenning til siste side. Jo, denne boken likte jeg. Anbefales.
Nej Unni det här var inte så bra som det brukar vara. Hafsigt och rörigt även om ämnet och intrigen var bra som vanligt. Jag vill suuuuugas med in i intrigen och spelet mellan de olika personerna, men här hängde jag bara med. Bättre kan du! Ser fram emot nästa bok som jag hoppas blir av den vanliga kvaliteten.
Boka skuffer stort, den tygger på det samme gang etter gang, gjentagelse blir som gnagsår etter hvert!
Bra og spennende story som kommer til å sitte i "systemet" mitt en god stund. Interessant å lære litt om Gaustad og denne bransjen for øvrig. Anbefales!
Jeg leste de fem første bøkene om Cato Isaksen med stor iver for noen år tilbake. Hadde derfor bestemt meg for å lese de fem neste bøkene i årets påske. Det hele startet bra, Honningfellen, Mørkemannen og Sukkerdøden ble lest i løpet av noen dager. Neste bok på listen var da Djevelkysset, interessen for Lindells krim hadde da sunket noe og jeg brukte vel en drøy uke på denne boka. Så var det siste bok i rekken som sto for tur, og jeg må si at det kanskje er greit at dette er den siste, i alle fall den siste jeg skal lese på en stund. Jeg synes ikke denne boken har ordentlig Lindell-kvalitet over seg. Jeg synes boka mangler spenning og det som får meg hektet. Jeg synes handlingen går litt treig og det er nesten så jeg kjeder meg mens jeg leser deler av boka. Det tok meg hele fire uker(!) å lese ferdig denne boka, og jeg kjenner det er lenge til jeg kommer til å lese noe fra Lindell igjen. Håper at eventuelle fremtidige bøker om Cato har den kvaliteten og spenningen som jeg husker fra de første bøkene.
Treg start, men den bygget seg opp spenningsmessig etterhvert. LIkevel har jeg noen innvendinger som noe omtrentlig bruk av fagbregrep og diagnoser som småirriterte. Samt noe logsik brist angående Dahles opptreden i en trusselsituasjon. Mer i bloggen min HER
Kanskje den fortjener 4.5..eller en femmer? har lite sammenligninsgsgrunnlag, fersk i krimsjangeren som jeg er. Leste slutten på på bussen nå og mistet stoppet mitt. Godt tegn det. Godt persongalleri, ingen overdrevent karikerte typer, litt tamt på miljø- og stemningsskildring kanskje. Fint oppbygd mysterie.
Denne boken handler i hylla "bøker som skuffet". Det gjorde den ikke fordi den var så fryktelig elendig at jeg akket meg gjennom den, men fordi jeg forventet med av Lindell da jeg har lest alle de andre bøkene i serien. Handlingen er spennende, språket bra, likevel ble jeg skuffet. Det ble rett og slett for mye. For mye av alt; av tomprat som ikke førte noe sted hen - som historien fint ville klart seg uten, med fordel til og med; en par unødvendig lange skildringer. Rett og slett langdrøyd. Jeg like ikke å kjede meg mens jeg leser, og det gjorde jeg dessverre innimellom. Likevel la jeg ikke boken vekk - så elendig er den jo ikke. Og hadde det vært en annen forfatter enn Lindell ville jeg kanskje ikke blitt like skuffet. Forventingene satte fallhøyden ganske høy allerede før boken ble åpnet.
Jeg irriterte meg også fryktelig over det vanvittige antallet semikolon. De er virkelig over alt. Hele tiden. Liker godt semikolon, bruker dem flittig selv; men; ikke; hele; tiden.
En helt grei Unni Lindel krim. Skiller seg ikke mye fra de andre bøkene i serien egentlig. Krim på det jevne, ikke så voldsomt engasjerende, men helt greit.
Uhyggelig om Gaustad sykhus i Lindells siste krim-roman
Unni Lindell (f. 1957) hører med blant de mest folkekjære krimforfatterne vi har i Norge, og få norske forfattere har så mange bøker på samvittighet som henne. Nesten 50 bøker kom jeg til da jeg talte opp alle utgivelsene hennes på Wikipedia. Hun har ikke en gang holdt på i 30 år, så jeg er aldri så lite imponert. Selv om jeg ikke er noen krimelsker sånn egentlig, bare for å ha sagt det allerede nå ...
Jeg hadde ikke tenkt å lese "Brudekisten" i det hele tatt. Mange er dem som har jobbet med å overtale meg - fordi dette skulle være den beste boka hun har skrevet, fordi det er den 10. boka om Cato Isaksen, fordi handlingen er lagt til Gaustad osv. Til slutt ga jeg etter og valgte da lydbokutgaven. Jeg kan allerede nå røpe at jeg ikke ble hektet av historien - ikke slik jeg ser at andre bokbloggere som f.eks. Tine og Rita har blitt - og at jeg opplevde at det tok for lang tid før det egentlig skjedde noe veldig spennende. Og kanskje hadde jeg dessuten forventet at den skulle være mer enn "bare" spennende, inneholde noe mer og kanskje også nytt om Gaustad, dette myteomspunnede mentalsykehuset hvor de verst tenkelige overgrep mot psykiatriske pasienter en gang fant sted. Som lobotomi og seksuelle overgrep - og maktmisbruk generelt. Unni Lindell har spunnet videre på disse mytene i "Brudekisten", og man kan vel på mange måter si at det er nettopp dette denne boka handler om.
Fordi jeg i grunnen ikke kan si det bedre selv, har jeg sakset følgende fra forlagets presentasjon av boka:
"Tolv år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, døde i kjelleren på Gaustad sykehus i Oslo i 1988. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at jenta falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet. Emmy Hammer og Aud Johnsen møtes tjuefem år senere for å snakke om det som egentlig skjedde den gangen. Foreldelsesfristen nærmer seg. Møtet blir farlig, for en av kvinnene vet for mye; angst og hat trigger en kaldblodig morder frem fra skyggene. Halloweenkvelden blir Aud Johnsen drept, og Cato Isaksen og Marian Dahle får saken. Miljøet på det Gaustad sykehus trer sakte frem - noe hviler i skyggen av noe annet. På slutten av 90-tallet skjedde det en politisk endring i psykiatrien; alle skulle ut i samfunnet igjen. De slottsaktige bygningene på Gaustad ble tømt. Men én flyttet aldri ut."
Og hvem er så den som aldri flyttet ut? Det skal jeg selvsagt ikke røpe - ikke annet enn at det var svært overraskende hvem dette faktisk var. Allerede i bokas åpningsscene følger vi tankene til den som aldri flyttet ut, den som skal få en avgjørende betydning for dramaet som utspinner seg i boka. Siden følger vi Cato Isaksen og Marian Dahles etterforskning, og hvor det - slik det alltid er innenfor krimmens verden - er dyktighet og tilfeldigheter som fører frem til løsningen til slutt.
Jeg har nok i mitt tidligere liv forlest meg både på seriemordere, splittede personligheter og gale drapsmenn (og kvinner), så det skal mye til for å gi meg følelsen av noe helt nytt. Den følelsen fikk jeg ikke nå heller, selv om jeg tror - og har hørt - at ihuga Unni Lindell-fans får det de vil ha og vel så det i denne tiende boka om Cato Isaksen. Mens jeg tenker at jeg nok ikke kommer til å lese mer krim på en lang, lang stund etter dette. Jeg er rett og slett ikke målgruppen for denne type bøker, så dere som er ute etter tips om god krimlitteratur - ikke hør på meg. Og bare for å ha sagt det: Oppleser Håkon Ramstads diksjon fungerte godt til denne boka!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Det var vanvittig hvordan solskinnsdager kunne ligge etter hverandre som hvite sauer og så endre seg til rovdyr.
Livet blir bare målt etter hvordan man lever i forhold til evigheten.
Maryam siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 65)
01:00, 1. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Du aner ikke hvor dypt et menneskesinn kan være. Fargen svart er ikke mørk nok.
Lisbeth Larsen siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 382)
16:10, 2. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Barn skal gro i lyset fra de voksne, ikke dø i skyggen fra dem.
Det luktet kjølig av kofta hennes, som om vinterluften hadde frosset seg inn i sømmene.
Maryam siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 33)
00:58, 1. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Man er nødt til å tilgi alle som gjør sitt beste.
Lisbeth Larsen siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 193)
16:10, 2. februar 2015 2 har det som favoritt.
Kanskje var den en sykdom som aldri ga seg; barndommen.
Maryam siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 102)
01:02, 1. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Tiden gikk ikke, den kom.
SirenSt siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 306)
16:03, 11. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Mitt store problem er at jeg ikke takler sårbarhet. Min, ja, men andres, nei. Jeg blir rasende på sårbare folk.
SirenSt siterer Brudekisten av Unni Lindell (side 190)
15:11, 11. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Han var trettini, men minnet om Peter Pan; svevende og uten alder.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Målet er å lese 52 bøker i løpet av 2014. Hver bok som fullføres legges til listen.
52 bøker ble nådd 8.oktober. Jeg fortsetter å legge til bøker i listen utover de 52 :)
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!
Målet er å få lest ca 2 bøker pr måned, tilsammen 24 stk i 2014. kan inkludere comics hvis det kniper...
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)
i løpet av 2014 har jeg som mål å lese 50 bøker. Likevel går kvalitet foran kvantitet, så det gjenstår å se hvordan dette går. Følg gjerne med =)
(kommer til å skrive bokomtaler her: www.spraakraadblaagg.wordpress.com)
Krim og politietterforskning
Bøker som inngår i særemnet eg skriv våren 2015
Liste over bøkene jeg leste i 2015. Hvilke har du lest, og hva synes du?
egen huskeliste for bøker lest i 2015
Lest totalt 8082 sider 2015
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
