Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ved begynnelsen av det tjuende århundret, i utkanten av Det russiske imperiet, slår en georgisk familie seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokoladeoppskrift. Stasia lærer den av faren sin, og tar den med seg til både St. Petersburg og Tbilisi. Hennes unge ektemann befinner seg i hjertet av Den russiske revolusjon. Etter Sovjetunionens oppløsning herjer borgerkrigen i Georgia, og familien er blitt spredt. Kitty, Stasias datter, har flyktet til London, mens oldebarnet Nitsa har flyttet til Berlin. Til niesen Brilka forteller Nitsa familiens historie, og skaper med det en episk slektskrønike som utfolder seg gjennom hele «det røde århundret». Det åttende livet er en reise gjennom et Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Og en sjokoladeoppskrift som viser seg å bære med seg både ekstase og fortapelse. «Eventyrlig god roman! ... årets store sommerbok! (...) kaotisk vakker og brutal (...) en sjelden leseropplevelse.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) «Et mesterverk.» Jan Ø. Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6) «Det åttende livet (Til Brilka) er en blodig og frodig slektskrønike fra Stalins fødeland. (...) Som man vil forstå, er dette en rik roman med store fakter, ei bok å dykke ned i og bli totalt oppslukt av. Selv ble jeg hekta.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «... en vidunderlig lesereise ... boka lukter klassikerstatus. Språket renner sprudlende og lett som det første glasset med Sovetskoye Shampanskoye gjennom halsen. Du risikerer til og med å lære noe, ikke bare om Sovjetunionen eller Georgia, men om folkene der, som jammen har hatt sitt å stri med, men som ellers har levd og drømt og elsket og tapt og vunnet som resten av oss.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «En god gammeldags mursteinsroman (...) nesten umulig å legge fra seg.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «... 1245 sider folder seg ut en i fortelling som er uten et kjedelig øyeblikk - det er en stor prestasjon. I et sanselig, sensuelt språk, godt ivaretatt på norsk av oversetter Ute Neumann, vever Haratischwilli frem historien .... 'Det åttende livet' blåser liv i min frosne, nordiske sjel. Romanen er satt sammen av like deler blod og begjær. Overgrep og kjærlighet. Svart hav og sjokolade. Det er bare å la seg flyte med.» Knut Hoem, NRK
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2022
Format Heftet
ISBN13 9788203379185
EAN 9788203379185
Genre Historisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 1147
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en utrolig innholdsrik og medrivende roman. Fantastisk persongalleri og dramatiske levekår som vi kjenner fra historien, men jeg lærte iallfall en god del av å lese denne.
Romanen har mange lag, den blir aldri langtekkelig selv om sideantallet er høyt.
Det er mange ting ved sovjetstaten som på meg virker uforståelig, denne boken gir en del innsikt og vi får det hele servert av en forfatter med georgisk bakgrunn. Hun skriver så bra og jeg var tvunget til å ta noen pauser underveis da stoffet traff meg hardt.
Den er skrevet som en slektssaga, vi følger en fiktiv familie gjennom flere generasjoner i de siste hundre år.
Dette var en meget underholdende og mektig historieleksjon, skjønner godt at denne ble så omtalt og populær da den kom ut.
LIKE GOD SOM TJUKK: Det åttende livet er en imponerende roman både i omfang og dybde. Gjennom hele 1.150 sider klarer forfatteren å holde på leseren gjennom en god, gammeldags slektskrønike. Selv om den er tradisjonell i formen så er den både tidsrelevant og moderne.
DAMEROMAN: Nino har først og fremst skrevet om damene i slekta. Selv om hun også gir plass til herrer av ymse karakter, så er det mødrene, søstrene, tantene, elskerinnene, døtrene, og oldemora som driver boka framover og som i praksis holder det gamle samfunnet i Øst-Europa sammen, tross galskapen som herjer med base i Kreml.
SUGD AV EGET BRYST: Mot slutten av romanen kan man ane at romanen har selvbiografiske trekk, men dette er ikke en svakhet, men noe som gir historien ytterligere styrke, troverdighet og autentisitet og du tviler aldri på at t livet i Georgia og det gamle Sovjet faktisk var slik.
ÅRETS BOK: Skal du lese bare en roman i år så kan det godt være denne. Det åttende livet blir du ikke fort ferdig med og ettersmaken er som varm, deilig sjokolade.
Jeg må med skam melde at jeg ikke ble like revet med av dette bejublete eposet som mange andre har blitt, - skjønt jeg vet faktisk også om folk som har gitt opp underveis.
Det er jo i utgangspunktet et fantastisk flott prosjekt, - å følge en familie gjennom mer enn hundre år og se hvordan livet til enkeltmedlemmer blir preget av både tiden de lever i og av slektens medlemmer og historie. Forfatteren bruker innledningsvis et fascinerende bilde av et vakkert teppe hvor hver person er en tråd, og hvordan disse danner et mønster og blir til et nydelig teppe, sett i sammenheng. Men jeg vet dessverre ikke hvor vakkert dette bildet egentlig ble, til det var renningen, som var laget av tid og sted, for preget av verdens ondskap under revolusjoner og i krig, samt av et paternalistisk samfunn, - som forøvrig også rammet mennene. Det er hovedsakelig kvinnenes skjebner vi leser om her, og de blir faktisk uhyggelig like, - og det går stort sett ikke så bra med dem. Dette skyldes imidlertid ikke bare de ytre omstendighetene, - det skyldes også deres personligheter, psykiske reaksjoner og valg. Vi følger dem tett, litt for tett etter min oppfatning, alle deres tanker og følelser blir utmalt til det kjedsommelige, vil nå jeg si. Så selv om jeg til tider ble revet med av handlingen og syntes det var interessant å følge den historiske utviklingen i Georgia, ble jeg lei av det ordrike tankespinnet til hovedpersonene, som jeg heldigvis ikke kjente meg igjen i, - jeg gledet meg bare til boken endelig ville ta slutt!
Om du liker å lese romaner som strekker seg ut i tid, som lar deg bli godt kjent med karakterene og som favner vidt i tematikk, da er Nino Haratischwili sin roman Det åttende livet (Til Brilka) en roman du vil elske. Den er svær! Både rent konkret, siden den er på nesten 1200 sider, men også fordi den klarer å holde en rød tråd gjennom alle disse sidene.
Romanen tar oss med gjennom det som i Georgia er kjent som «Det røde århundret». Forfatteren er selv født i Georgia, men bor i Tyskland og skriver både på georgisk og tysk. Hun forteller historien til fødelandet sitt- og det gjør hun på utmerket vis.
Romanen starter i begynnelsen av det tjuende århundre i en georgisk familie som har noe som særegent som en hemmelig oppskrift på varm sjokolade med magiske egenskaper. Datteren Stasia er den utvalgte til å arve oppskriften- og hun får streng beskjed om kun å bruke oppskriften i helt spesielle anledninger og til å holde innen familien. Hvorfor faren var så streng i formaningene, skjønner vi utover i fortellingen. Faren ønsker å starte sitt eget «Chocolaterie» og at hjembyen Tblisi skal bli en Georgias Paris. Han er inspirert av Vest-Europa og ønsker at Georgia skal bli et demokrati. I 1918 erklærer også Georgia seg som uavhengig, demokratisk republikk, men gleden er kortvarig, bare fire år etter er landet blitt en del av «Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk». Romanen går helt fram til i dag- og forteller både Georgias og sjokoladefabrikantens historie.
Vi følger familien gjennom generasjonene fra Stasia og hennes halvsøster Kristine, Stasias barn Kostja og Kitty, barnebarnet Elene, oldebarna Daria og Nitsa og til slutt Brilka som fortellingen er stilet til. I beretningen om disse fiktive personenes liv, er det historiske omrisset med og vi møter også historiske personer underveis, blant annet Stalin som i romanen går under benevnelsen «Generalissimus». Vi alle disse menneskene får vi et unikt innblikk i Georgias historie i en roman der det er kvinnene som har hovedrollene.
Det er så mye som er bra med denne romanen; Det feministiske perspektivet, de helstøpte karakterene, miksen mellom historiekunnskap og det å se hver enkelt menneskes skjebne. I tillegg flyter språket lett og elegant hele veien. Forfatteren tar seg tid til å se ulike hendelser fra hver av romankarakterens perspektiv og vever livene deres sammen til et vakkert teppe, slik omslagsmotivet viser.
Er det noe jeg skal si trekker ned med romanen, må det være at den er svært omfangsrik. Den kunne kanskje vært slanket noe i antall sider, men kommer du deg først godt inn i teksten, er det også godt å være der lenge!
Historien starter med en unik sjokolademaker i en liten by i Georgia. Ingrediensene er hemmelige, og må for alltid bevares innad i familien. Mannen har 4 døtre, og det blir Stasia, den nest yngste, som overtar oppskriften. Hun tar den med til både Tblisi og St. Petersburg, der hennes ektemann står midt oppi revolusjonen.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen, flykter Stasias datter, Kitty, til London, og oldebarnet, Nitsa, havner i Berlin. Til slutt er det Nitsa som forteller niesen, Bilka, om den mangfoldige og fargerike familiehistorien, som favner det meste av 1900-tallet.
En utrolig fortelling med historisk bakteppe. Det er brutalt, interessant, lærerikt, og fascinerende lesning. En koloss av en bok, som kan minne litt om Ken Folletts århundretrilogi.
Kåret til "Årets roman" av Der Spiegel.
Boka gir et spennende innblikk i Sovjet, Georgia og forskjell mellom øst/vest det siste århundre. Historien er fortalt gjennom kvinner fra de ulike tidsepoker. Historiene flettes sammen og boka kunne ti trodd for sine over 1000 sider vært enda lenger.
Interessant! Nå kom reise til Georgia høyt opp på ønskelisten! Imponerende struktur i en handlingsdrevet murstein. Jeg opplevde varierende kvalitet gjennom romanen, men finner slutten svært god. Alt i alt en fin leseropplevelse.
1145 sider leselykke! Slektsroman som strekker seg over seks generasjoner, Georgia i "det røde århundret", Europa i endring. Sterke kvinner, krig og kjærlighet. Og sjokolade.
Denne får toppkarakter, til tross for enkelte logiske brister i historien og utrolig mange skrive-/korrekturfeil (i den norske utgaven). En spennende og lærerik historie om triste skjebner, knuste drømmer, makt og overgrep i et mannsdominert samfunn, men også om det nære, skjøre og menneskelige. Av 1148 sider var ikke en eneste av dem overflødig, det er godt gjort.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMøtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova
Det er et land som ikke bare fostret noen av det tjuende århundrets store bødler, men også en rekke vidunderlige mennesker som jeg personlig har vært veldig glad i, og er det fremdeles. Noen flyktet, noen dro på leting og gikk seg vill, noen er ikke lenger blant oss, noen har vendt hjem, noen har sine stormaktsdager bak seg eller håper fremdeles på at de skal komme, men de fleste er det ingen som har hørt om.
Gjør det du mener er riktig, ikke tenk så mye på hindringene. Nesten alt vi tenker på som hindringer, fremstår som bagateller når vi ser tilbake på det, er du ikke enig?
"Ufortunately, I wasn't a book that I could read and understand. I could only understand by experiencing myself, by living, and life always seemed to be one step ahead of me, as though I would never be able to catch up with it".
Hun forstod at verden ikke er et trygt sted, at folk ikke alltid holder det de lover, at kjærligheten er utskiftbar, at nærhet er en silketråd,som kan ryke når som helst, at følelser forandres daglig og at sympati kan gi grobunn for forakt.
Han malte opp verdenen for meg. En verden jeg var sykelig opptatt av. Og det var ikke den samme snevre verdenen jeg møtte på skolen, eller Kostjas tydelig strukturerte verden, ikke mammas og Alekos bekymringstyngede hverdagsverden, ikke Darias rosa eller Stasias primale og eteriske verden. Det var en verden følte meg hjemme i. Det var en stor, uutgrunnelig verden der det ikke fantes svar på alle spørsmål. Og fremfor alt en verden der ingenting var normalt.
Havner litteraturprosessen utenfor vår kontroll, vil det se ut som om det i løpet av 70 år med sovjetstyre ikke fantes en eneste lys dag. Tsjebrikov [sjef for KGB]
Tilbake til den tiden da man ennå ikke ønsket å skru tiden tilbake fordi alt lå foran en.
Ja, da hadde alt vært så mye bedre, akkurat som man helst vil at ting skal være når man blir født: to kjærlige foreldre, et fritt land uten Bresjnev - og Lou Reed til alle.
Bøker som er ekstra tjukke- over 650 sider…med mykje godt lesestoff!
Min søster anbefaler bøker. Lager en liste for å holde oversikt.