Jeg må med skam melde at jeg ikke ble like revet med av dette bejublete eposet som mange andre har blitt, - skjønt jeg vet faktisk også om folk som har gitt opp underveis.
Det er jo i utgangspunktet et fantastisk flott prosjekt, - å følge en familie gjennom mer enn hundre år og se hvordan livet til enkeltmedlemmer blir preget av både tiden de lever i og av slektens medlemmer og historie. Forfatteren bruker innledningsvis et fascinerende bilde av et vakkert teppe hvor hver person er en tråd, og hvordan disse danner et mønster og blir til et nydelig teppe, sett i sammenheng. Men jeg vet dessverre ikke hvor vakkert dette bildet egentlig ble, til det var renningen, som var laget av tid og sted, for preget av verdens ondskap under revolusjoner og i krig, samt av et paternalistisk samfunn, - som forøvrig også rammet mennene. Det er hovedsakelig kvinnenes skjebner vi leser om her, og de blir faktisk uhyggelig like, - og det går stort sett ikke så bra med dem. Dette skyldes imidlertid ikke bare de ytre omstendighetene, - det skyldes også deres personligheter, psykiske reaksjoner og valg. Vi følger dem tett, litt for tett etter min oppfatning, alle deres tanker og følelser blir utmalt til det kjedsommelige, vil nå jeg si. Så selv om jeg til tider ble revet med av handlingen og syntes det var interessant å følge den historiske utviklingen i Georgia, ble jeg lei av det ordrike tankespinnet til hovedpersonene, som jeg heldigvis ikke kjente meg igjen i, - jeg gledet meg bare til boken endelig ville ta slutt!
Viser 11 svar.
Hei
Jeg er så enig med deg! Akkurat slik oppfattet også jeg denne boken.
Det er ikke ofte jeg skumleser bøker, men det gjorde jeg altså i dette tilfellet.
Jeg kunne lett lagt den fra meg, men valgte å lese den ut, mest fordi jeg syns det var interessant å lese om denne delen av verdenshistorien, fra dette geografiske og politiske området.
Jeg syns egentlig ikke at den fortjener en firer på terningen litterært sett, men pga ovenfor nevnte, så landet jeg der.
Eg likte boka godt, eg! Var så glad då eg fekk låne den av ein ven, og glad for at eg fekk bruke god tid på den, slik at eg kunne legge den bort innimellom!
For meg var var romanen nesten som ein litterær konfekt - sjokolade som smakte godt, men som måtte nytast i små porsjonar!
Men - slik er det med all litteratur: Vi opplever den forskjellig - og godt er det! :)
Denne ga jeg opp ganske kjapt, litt fordi det var kort lånetid på biblioteket, men mest fordi den var kjedelig. Noen må lære seg å korte ned på det som kunne blitt en interessant historie. Jeg skulle gjerne lest mer om for eksempel Georgia og eksilmiljøer.
Ja, den kunne vært god hvis den var blitt kraftig beskåret!
Hva innebærer det egentlig å gi en stjerne, markere «Godt sagt», til en bokomtale? Jeg vil tro mange tolker det som en støtte innholdet i omtalen. Du gir en stjerne fordi du er enig i at boken er god – eller dårlig, eller fordi omtalen inspirerer deg til å lese boken.
Jeg har ikke lest «Det åttende livet» og kan således ikke ta stilling til den. Ikke er omtalen spesielt inspirerende heller, snarere tvert imot. Men omtalen din, Ellen er en balansert og velbegrunnet motvekt mot alle de rosende ordene denne boken har fått. Den gir dermed et bredere bilde av boken, og det synes jeg er godt sagt!
Ingen grunn til å skamme seg (jf. første linje i omtalen din) :-)
Men alle forståsegpåere har jo likt den så godt! 😉
:-)))
PS: Det var da utrolig mange som hadde noe å si om denne boken. Og jeg har ikke hørt om den en gang, før nå ....
Terningkast 6 av Guri Hjeltnes i VG og 5 av Inger Bentzrud i Dagbladet!
Og det syns jeg faktisk er betenkelig!
Jeg tror ikke jeg leser den likevel.
Den er på 1148 sider ...
Sist sett
