2015
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er ein roman med fleire historier kor vi bl.a. møter den unge litteraturstudenten Sigrid og forfattaren Kåre, filmregissøren Linnea, performancekunstnaren Trine, den lengtande litteraturstudenten Viggo og fiskehandlardattera Elida. Ein roman om kjærleik, drifter, draumar og det å våge å vere seg sjølv.
Omtale fra forlaget
Vente, blinke er ein roman med fleire historier. Vi møter den unge og noko forknytte litteraturstudenten Sigrid og hennar skjelsettande møte med forfattaren Kåre, filmregissøren Linnea som skal på locationjakt i København, performancekunstnaren Trine som slit med mjølkespreng, og ikkje minst Viggo, nok ein litteraturstudent, som lengtar inderleg etter å høyre saman med nokon eller noko. Fiskehandlardattera Elida, filmprodusenten Robert og litteraturprofessoren Göran spelar også sine roller i denne bunten av skjelvande og tidvis desperate karakterar.Gunnhild Øyehaugs roman er både brei og kompleks. Ho er ein leikande og sprelsk forfattar, og Vente, blinke er både humoristisk og djuptloddande. Dette er ein roman om drift og draumar, kvinner og menn, om kjærleik og om kva det vil seie å våge å vere seg sjølv.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788205385726
EAN 9788205385726
Språk Nynorsk
Sider 270
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nynorsk litteraturpris 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.
Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...
Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...
Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!
I Starten strevde eg med å halde orden på alle desse kvinnene. Eg fekk trass alt historia oppkutta der eg kjørte mellom arbeid og heim. Men så kom dei under huden på meg. Eg lo. Eg rista på hovudet. Eg kunne tenkt meg eit par ord med både den eine og den andre.
Ei god bok!
Og lesaren, Arnhild Litlere, var ikkje dum ho heller.
Vi møter mange rare skikkelser i "Vente, blinke". Blant annet filmregissøren Linnea, forfatteren Kåre som tilfeldigvis møter den unge litteraturstudenten Sigrid, performancekunstneren Trine som sliter med melkespreng.
Det er laget film basert på boken, og jeg synes faktisk at boka er skrevet nesten som et filmmanus. Mye morsomt, men tror faktisk filmen kan være hakket bedre.
Når jeg hadde lest til side 140 bestemte jeg meg for å avbryte boken. Hvorfor? Forfatteren skriver godt, det var mange betraktninger, beskrivelser osv. som jeg likte. Men...allikevel fenget ikke boken meg. Jeg ble lei, syns det ble kjedelig og tankene mine ble mer og mer fokusert på de andre bøkene jeg har liggende som jeg har lyst til lese. Dette handler nok mer om meg enn om forfatteren.
Viggo har heile sitt liv vore ein lesar. Ein drøymar, ein tenkar, ein einsam ulv. Eller sau, om vi skal plassere Viggo metaforisk hos eit dyr han heller høyrer heime hos enn ein ulv. Ein einsam sau i utkanten av flokken, med skjelvande ull.
...han hadde denne litt alarmerande kjensla av at Sigrid, moglegvis mor til hans framtidige barn, likna eit møbel eller ei pute eller noko som ein har kjøpt i den tru at det skal passe perfekt inn i leiligheita, at dette møbelet stemmer på ein prikk overeins med nokre kvalitetar i ein sjølv med omsyn til estetikk, og kvalitet, men at det på ein eller annan måte stikk seg ut no når det har kome på plass, og ein ikkje veit heilt kva ein skal gjere med det. Kvar skal det stå. Dyrt var det, og alt.
Heilt til nokon kjem og legg ein unge i senga di og ungen festar seg på brystet ditt. Ikkje som ei igle, ikkje som ein parasitt, men som ein liten, varm unge med ein enda mindre munn som prøver å suge på brystvorta di, og med armar som innimellom rører på seg som om dei var under vatn, berre at nokon har tømt ut alt vatnet.
Ho må bli annleis. Ho må bli tøffare. Ho må slutte å analysere ting og slutte å vere opptatt av ting i så stor grad at ho gløymer det som elles finst rundt henne, og ho må dessutan slutte å tru at folk er interessert i det same som henne. For det er dei ikkje.
Den ein snakka med og var forelska i, blei på en måte ei kjensle av seg sjølv, ved vindauget, med snøen som dalte ned i greinene. Deretter, når ein hadde stått der ved vindauget og hatt denne gode kjensla, kunne ein halde fram med det ein gjorde på, og ein kunne halde på denne kjensla fordi den andre ikkje var der og forstyrra biletet med heilt andre ting enn magisk daling ned i tre.
Nok ein gong har verda stengt for henne og sagt: DU! Du kan gå tilbake til hovudet ditt.
Og då ho seinare kom heim og las dikta følte ho at alle dikta hans var heilt slik som det blikket. Som om det så rett inn. Dikta sa ting rett ut.
Dear Sofia Coppola,
This question I wanted to ask you earlier about surfaces: I want to rephrase it. What I would like to ask you is this: What do you do when you're in a grown up man's kitchen and he is crying his heart out over some eggs and you are having a hard time trying to understand what has happened, why he is crying, and you think that it might be that he is thinking of his ex-girlfriend whom you've just discovered, when you were looking for some soap in the bathroom cupboard to wash away the blood you bled on his floor earlier on because you suddenly got your period getting out of bed, has left her expensive creams and make up there, as some kind of promise, as if she's never left? As if she's going to turn up any second, starting to rub her face in with moisturising cream with a hint of apricot?
Og dei passande situasjonane kjem alltid, det er det ein må vite.
Eg lengtar etter alt, tenker Sigrid, det er det som er saka. Ho lengtar etter "det". Det som er alt. Og som ho aldri har opplevd. Og som ho i alle fall aldri kjem til å oppleve med Magnus.
Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)
Det er en del uleste bøker i bokhylla som jeg gjerne vil få lest. Skriver inn hva jeg synes om dem etterhvert som jeg har lest dem :)
Gunnhild Øyehaug er en forfatter jeg ønsker å stifte kjennskap med. Jeg kom tilfeldig over en bemerkning som fikk meg til å se litt nærmere på henne.
Hun er født 9. januar 1975 i Volda.
Wikipedia
Dette er bøker som jeg har falt pladask for etter å lest hva de handlet om... Man vil bare lese det NO og lese det ut med en gang... Det rare er at mange av disse bøkene har jeg ikke valgt å lese selv om de er de jeg vil lese aller mest... Leser med andre ord bøker som virker bra. Men ikke på langt nær som disse. Det er blitt en lang liste etterhvert
Skjønnlitteraturen for 2009 - Hamsun-året