Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en samling fortellinger fra Mummitrollets verden. Vi møter Snusmumrikken som lager en vårvise, Filifjonka som tror på katastrofer, og Mummitrollet som finner verdens minste og siste drage. Et usynlig barn blir oppdratt i familien og gjort synlig av Mummimamma, hatifnattenes hemmelighet blir avslørt, og julen blir sett på med litt uvanlige øyne.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788203248030
EAN 9788203248030
Serie Aschehoug Mummi
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 166
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nydelige noveller. Tove Jansson sin styrke er å se og beskrive menneskene - for det er selvfølgelig mennesker som beskrives og ikke mymler, filifjonkaer og hemuler. Jeg liker godt distansen dette gir. Hadde for eksempel "Filifjonka som trodde på katastofer" handlet om et menneske fremfor en filifjonka hadde den vært like grusom som "Angela´s ashes". Angsten hos filifjonkaen og måten hun avvises på mildnes av distansen som fantasifigurene og fantasiverden gir. Jeg må si at beskrivelsen av angst i historien er fantastisk, bare les: "Gafsa er et esel, tenkte hun. En tåpelig frue som ikke kan tenke på annet enn tekaker og putevar. Hun skjønner seg ikke på blomster heller. Og i hvert fall ikke på meg. Nå sitter hun der og tror at jeg aldri har vært med på noenting. Jeg som hver eneste dag opplever verdens undergang og alikevel fortsetter å kle på meg og kle av meg og spise og vaske opp og ha gjester som ingenting har skjedd!" Jeg synes dette beskriver motet som mange med psykisk sykdom har - hver dag i helvete og alikevel, stå opp, smøre brødskiver, vaske hus - ja leve. Alle historene er slik - de røper en dyp innsikt i menneske.
Fra Tuula Karjalainens biografi om Tove Jansson: "«Det usynlige barnet er en klok bok, med spenning som blir til av forholdene mellom skapningene, av deres personlighetstrekk og deres sammenstøt. Alle fortelles om med et sterkt psykologisk grep. Boka er snarere skrevet for voksne, selv om de kjente skikkelsene åpner den også for barn. Tittelnovellen er blitt en klassiker blant fortellinger som behandler barns utvikling. Den er en skildring av hvordan kulde og ironi nådeløst dreper et ennå skjørt jeg. Et barn utvikler seg ikke hvis det ikke får kjærlighet. Det må kunne føle seg så trygt at det også våger å bli sint, eller med Mys ord «du får aldri ditt eget ansikt før du har lært å sloss.»Link til bloggen der jeg har skrevet et innlegg om boken
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er en kveld for sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
Melodien hadde han hatt under hatten i mange dager, men ikke riktig hatt mot på å ta fram ennå. Den måtte få lov til å vokse seg sterk og bli så glad og trygg at alle toner hoppet inn på sin rette plass bare han rørte ved munnspillet.
Det var en fin bekk.
Klar og brun danset den over tuster av fjorgammelt løv og gjennom etterglemte istunneller, den gjorde en sving inn i mosen og styrtet hodekulls ned i et lite stryk med hvit sandbunn. Et sted sang den i dur som en mygg, et annet sted prøver den å høres stor og truende, og så gurglet den seg i halsen med litt snøvann og lo av det hele.
Det burde jo heller være slik: Først har man en hemmelighet, og etterpå kommer man med en overraskelse. Men når man bor sammen med en familie, får man verken det ene eller det andre. De vet allting med en gang, og så blir det ikke noe moro med noenting.
«Da grantreet var ferdig, kom hemulens tante igjen forbi på
sparken sin. Nå kjørte hun i motsatt retning og hadde om mulig
enda mer hastverk.
Se på treet vårt, ropte murnmitrollet.
Bevare meg vel, sa hemulens tante. - Men dere har jo alltid
vært rare. Nå må jeg videre . . . Må lage mat til julen.
Mat til julen, gjentok mummitrollet forbauset. - Spiser den
også?»
"Jaha," sa Tootikki. "Dette er din nye familie. De er litt dumme av og til, men stort sett nokså hyggelige."
Hvis han bare kunne få snakke, det hindret en så fint fra å tenke.
(Mummipappa)
Og det er så fryktelig farlig og gå rundt å fortelle om sine hemmeligste drømmer litt for tidlig.
(Hemulen)
Mummipappa bestemte at til tross for den truende katastrofen skulle de ikke ta et av sine egne trær, for dem ville han gjerne spare. I stedet klatret de over Gafsas gjerde og valgte et stort tre som hun faktisk ikke kunne ha noe særlig brukt for.
I kveld er jeg alene med melodien min, og i kveld er ikke i morgen.
Tove Jansson er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet som er blitt tvserie, tegneserie og er blitt en del av populærkulturen . Det som er mindre kjent er at hun har skrevet mange gode bøker som passer for voksne.
Liste for å halde orden på bøkar eg vil anbefale barn å lese :) Spesielt tenker eg på lillesøstera mi på ti år. Også skal eg bli grunnskolelærar, gleder meg til å lese med borna på skulen!
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.
kalkulert etter antatt næringsbehov for min lille statist
Skratle Veritass, som vil bli bokbrannmelder. - Møt Skratle her
Suppleres e. vurderte brandmeldelser
'Statist' - blir det 'person som tenker stort om Storstaten',
engasjert tilhenger av vår alles Offentlige Omsorg Ovenfra ?
Ei liste bestående av bøker jeg har lest i 2017.
Barnebøker stående i bokhylla. Kom gjerne med anbefalinger!
(Prøvde å legge bøkene alfabetisk, men ser ut som de hopper litt rundt av seg selv.)