2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
De hadde aldri forestilt seg å skulle spionere på barna sine. Men den 16-årige Adam har vært uvanlig stille i det siste. Bare noen dager etter at de får installert et overvåkningsprogram på Adams pc kommer en kryptisk e-post fra ukjent avsender: Hold tett og alt går bra.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format CD
ISBN13 9788202324209
EAN 9788202324209
Genre Thrillere
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg synes det var litt for mange historier som ble vevd inn i hverandre . Grei nok.
Det er full fart igjennom hele boka, les hele omtalen min her (ekstern lenke)
Makkverk? Tja, spenningen holder i alle fall halvveis ut i boka, så det er for sterkt sagt, men historien er uvanlig tøvete. Nesten så man blir irritert etterhvert som hemmelighetene og sammenhengene avsløres, og avslutningen virker som den er skrevet i full fart. Tidlig i boka fører bagateller til store ting, mens dramatiske hendelser på slutten tilsynelatende ikke får noen konsekvenser. Mannen kan skrive med driv, men dessverre svikter plottet totalt. Det er temmelig rotete, men når man tenker nøye gjennom hvordan historien henger sammen, er det nesten latterlig.... Dessuten hadde jeg problemer med å skille et par sentrale personer fra hverandre, men det er muligens min feil. Ingenting jeg kan anbefale....
God historie med noen overraskende vendinger og godt driv, en bok jeg leste fort og gledet meg til å lese mer i når jeg la den fra meg. Likevel ikke helt fantastisk alt i alt.
Her er min anmeldelse av Hold tett (ekstern lenke)
Moderne
Store deler er langtekkelig og preget av orddiare. Kunne trengt en mye bedre redaktør for å få en mer konsis språkbruk.
Barn gjør ikke som foreldrene sier - de gjør som foreldrene gjør.
Når en kvinne kjøper et par dyre sko, kunne hun ha brukt den samme summen på mat til noen som sultet. I den sammenhengen betyr de skoene mer for henne enn et liv.
Det er alltid noen som har det verre enn en selv.
Vi kommer alltid til å gruble på hva vi kunne ha gjort for å redde ham. Men kanskje det ikke fantes noe, jeg vet ikke.Kanskje vi overså ting,men kanskje det ikke hadde spilt noen rolle.Og jeg orker ikke den tanken,for jeg ønsker ikke at vi skal slippe unna så lett, og så tenker jeg at, vel, jeg bryr meg ikke om skyld og skam og alt det der. Jeg vil bare tilbake en annen dag. Skjønner du? Bare en sjanse til,og kanskje, hvis vi kunne forandre bare en ting, en bitte liten ting, som for eksempel at vi svingte til venstre da vi kjørte ut av oppkjørselen i stedet for til høyre,eller at vi malte huset gult istedet for blått, hva som helst, da ville alt ha blitt annerledes.
Du la inn GPS i telefonen hans. Det var slik du fant ut hvor han var. Du overvåker datamaskinen hans og leser samtalene. Du tror muligens at det hjelper,men det er faktisk motsatt. Det er ikke meningen at foreldre skal vite hva ungene deres driver med til enhver tid.
Huset til familien Hill var dødt. Hun så bortover gaten og tenkte på at hver eneste nabo hadde kommet til begravelsen til Spencer. De hadde vært stillferdige i sin støtte, tilbudt en trøstende skulder, prøvd å skjule anklagen i blikkene sine. Men Betsy så den. Alltid. De ønsket ikke å sette ord på den, men de ønsket inderlig å legge skylden på henne og Ron - for på den måten kunne ikke noe slikt skje hos dem. Nå var alle borte, alle naboene og vennene. Livet forandrer seg egentlig aldri dersom en ikke hører til familien. For venner, til og med nære venner, er det som å se på en trist film - en blir oppriktig rørt, og en har det vondt, og så kommer det til et punkt der en ikke ønsker å føle tristheten lenger, så en skrur av filmen og går hjem. Det er bare familien som blir tvunget til å holde ut.
Bedrifter legger inn spionprogrammer slik at de vet hvor medarbeiderne surfer. Forretninger deler ut rabattkort slik at de får oversikt over hva folk kjøper. Gudene må vite hvordan datafabrikantene forhåndsprogrammerer harddisken på den maskinen en kjøper. Søkermotorer holder regnskap over hva en har slått opp på, og så lett som det er å lagre ting i disse dager, behøver de aldri slette det igjen.
Den tanken burde ha satt hans egne problemer i perspektiv, men den gjorde ikke det. Det er alltid noen som har det verre enn en selv. Det er aldri til noen særlig trøst.
Mike var ikke sikker på om han var håpløst gammeldags og politisk ukorrekt når han ikke kunne avgjøre om dette var vanlige tenåringer på fest eller horer på jobb.