Hva er egentlig kjærlighet?

"Den vidunderlige kjærlighetens historie" starter med et brev datert 15. juli 1994 fra Jonathan Barefoot til frøken Fågel - begge "senkomne frukter av et monsters kjærlighet". Og dermed starter historien om Hercule Barfuss, som ble født på et horehus i Köningsberg i 1813. Moren hans døde under fødselen, og ble sånn sett spart for det gruoppvekkende synet sønnen hennes var: et barn med et enormt hode, et deformert hareskår, spaltet tunge, uten armer eller hender, dverg, øglehud, hår på ryggen, uten hørsel ... Med datidens menneskesyn var konklusjonen klar: dette var ikke et menneske, men et monster som den onde selv hadde hatt en finger med i spillet på da "det" ble unnfanget.

Mot alle odds vokser Hercule opp. Kanskje er det allerede da kjærligheten til den vakre Henriette, ei lita jente som ble født samme natt på samme sted, som redder ham? Den vidunderlige kjærlighetens makt .... Etter hvert som de vokser opp, blir hun hans livs store kjærlighet, og vise versa. Hercule oppdager at han ikke bare kan lese andre menneskers tanker. Han kan også styre deres handlinger. På den måten klarer han å kommunisere med omverdenen til tross for sine store handicap. Denne evnen kommer imidlertid til å koste ham dyrt mang en gang i årene som følger. Blant annet forvitrer troen på at det finnes noe godt dypest inne i de fleste mennesker ...

Henriette og Hercules veier skilles og etter dette skal Hercules liv kun handle om én ting: å finne Henriette igjen. I mellomtiden følger vi ham mens han befinner seg på et asyl, deretter på et kloster og etter mye om og men også i Vatikanet. Underveis møter han mer ondskap enn man kunne ane fantes, nettopp fordi han er i stand til å avsløre menneskers onde tanker bak et tilsynelatende tilforlatelig ytre. Uten å røpe for mye, kan jeg si så pass at det gode vinner til slutt - nettopp fordi kjærlighets makt er vidunderlig! Hercule Barfuss får til slutt oppleve kjærligheten - til tross for sitt heslige ytre - og han får sin hevn. Veien dit er imidlertid både tornefull og tidvis nesten umulig ...

Denne boka er bare helt utrolig! Samtidig som vi følger Hercule gjennom hans i alt 101 levde år, er dette også en historie om hvordan synet på annerledes tenkende og utseende mennesker har endret seg i løpet av 1800-tallet og frem til i dag. Underveis er Hercule og hans groteske utseende selve innbegrepet på det onde selv, men så viser det seg at det er verden omkring ham, ikke Hercule selv, som faktisk er ond. Sjebnen som blir ham og andre innsatte til del under oppholdet i asylet, der de lenkes til veggene i årevis, barn som selges, kirkens menn som er de fremste til å utøve tortur mot vanskapninger - alt så uhyggelig at det til tider grenser mot det surrealistiske, men så er det faktisk så virkelig og reelt at man kan få grøsninger av mindre. Og hadde det ikke vært for Hercules fremragende tankeleser-talenter, som gjør at han kan forutse hva som skal skje, ville han aldri kommet levende fra det.

"Den vidunderlige kjærlighetens historie" er en slags moderne historie om skjønnheten og udyret, der ingenting er slik det kan synes som ved første øyekast. Den peneste "innpakningen" kan skjule det mørkeste dyp av hat, misunnelse og ondskap, mens det gode selv finnes der man minst aner det. Et tankekors i en verden der det kan synes som om det kun er det ytre som teller ... Boka trollbant meg fra begynnelse til slutt, selv om jeg nok opplevde slutten som litt vel langdryg. Som i den første boka jeg leste av Carl-Johan Vallgren - "Kunzelmann & Kunzelmann" - fant jeg språket svært vakkert. Og Kai Remlov leste også her, noe som var frydefullt å høre på! Terningkast fem!

Hvor ble det av lidenskapen?

Jeg fikk et ambivalent forhold til Den vidunderlige kjærlighetens historie. Den begynte lovende, men sto ikke løpet ut.

På den ene siden er jeg enig i mange av lovordene den har høstet - en drivende og original historie (var den egentlig så original?), godt språk (bortsett fra noen klisjeer, for eksempel to sett med «mandelformete øyne») og rystende og tankevekkende om kirkens behandling av mennesker med misdannelser og funksjonshemninger, og den uopplyste allmuens fordommer. Det sistnevnte er bokens fremste styrke.

Bokens hovedtema, skal vi tro tittelen, kjærlighetens vesen og historie, er absolutt til stede. Et par sitater, som vel kan diskuteres, uten at jeg har tenkt å ta opp den tråden:
«Slik materien kan omformes til energi, skrev han (Hercule Barfuss), og energi til materie, vedvarer kjærligheten, uforgjengelig, gjennom evigheten. Hercule tilskrev ikke æren for opplevelsene i Wien noe annet enn kjærligheten, i egenskap av en kraft sterk nok til å beseire døden.» (s. 268). Likevel gjennomsyrer ikke kjærligheten teksten på den måten jeg hadde forventet.

En bok som denne burde gjøre vondt langt inn i hjerterøttene. Det gjorde den ikke, ikke i mine i hvert fall. Historien er fortalt i en nøktern og litt distansert stil. Antakelig et tilsiktet grep fra forfatteren. Etter min mening fungerte den ikke etter hensikten. Jeg følte hverken at jeg levde med eller led med Hercule Barfuss og Henriette Vogel, i særlig liten grad med Henriette. Jeg husker da jeg leste Jens Bjørneboes Bestialitetens historie, da gjorde det så vondt at jeg bare klarte små avsnitt om gangen.

Vanskelig med terningkast, men det kan ikke bli mer enn 4 for denne prisbelønnete boken.

En vidunderlig bok om vidunderlig kjærlighet, - Carl-Johan Vallgren
Den vidunderlige kjærlighetens historie av svenske Carl-Johan Vallgren er en bok som nesten tok pusten fra meg.

Hercule vokser opp sammen med kvinnene og jenta Henriette, som han knytter sterke bånd til. Etter den dagen de skilles, blir Hercules liv en eneste jakt etter sitt livs store kjærlighet, Henriette som han aldri glemmer. Gutten møter en brutal virkelighet utenfor bordellets vegger, da gledeshuset blir stengt. Han blir sendt på asyl, i kloster og havner etterhvert i inkvisisjonens søkelys via Pavens menn i Rom. En underlig begavet gutt med et slikt grusomt utseende må da være et djevelbarn?

På tross av all fornedring og brutale behandling reiser Hercule seg gang på gang. Og det som holder ham oppe er drømmen om igjen å møte Henriette.

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen her, men bare si at dette er en helt spesiell og enestående roman, med en fortellerkunst vi kan se langt etter hos de fleste av nåtidens skandinaviske forfattere. Vi møter brutaliteten i 1800-tallets Europa, inkvisisjon og overtro, menneskers hang til ondskap men også det motsatte; kjærlighet og omsorg. Vi følger Hercule gjennom flere land, og får et innblikk i utviklingen av de døvstummes kår.

Jeg synes dette var en magisk roman. Språket er vidundelig, som om det var skrevet i de dagene handlingen utspiller seg. Romantisk, overdådig, rikt og frodig. Jeg måtte riktignok ta meg lange pauser i løpet av helga for å fordøye noen kapitler. Dette var sterk lesing. En bok jeg nøt å lese på grunn av det fantastiske språket , samtidig som jeg led med Hercule og Henriette, som de barn de var og med de skjebnene de fikk. En ny favorittforfatter er funnet.

Forfatteren kommer forøvrig til Oslo Bokfestival 14-16 september. Gjett om jeg skal forsøke å få med meg et møte med ham. Jeg lurer virkelig på hvor han tar det fra når han skriver slik som dette? Kanskje kan han gi noen svar på hvor inspirasjonen kommer fra og hvordan han jobber.

Vallgren fikk også den prestisjetunge Augustprisen for beste bok i Sverige i 2002.

Joda. Boka er jo god, men jeg synes den er ujevn, den holder meg ikke engasjert hele veien. Og så er den litt for lik Parfymen av Suskind uten å nå helt opp.

Dette er en god historie med driv. Det var handlingen og nysgjerrigheten om hva som kom til å skje med hovedpersonen, hans fiender, venner og kjære som drev meg gjennom boken. God underholdning men ikke mer en det!

En bok som varierer. Tidvis er den gripende og utrolig bra skrevet, mens det også er mere uinteressante/langtekkelige partier. Etter to bra leseropplevelser (denne og Skyggegutten), er dette en forfatter jeg har fått øynene opp for, og definitivt kommer til å lese mer av.

Må leses!

Det første som slo meg da jeg begynte å lese denne boka, var den ordrike og omstendelige uttrykksmåten. Her skildres tingene med stor nøyaktighet, noe som passer godt til innholdet som dateres 200 år tilbake i tiden.

En stormfull kveld får en lege i Königsberg beskjed om å komme og hjelpe til ved en særdeles komplisert fødsel. Det gjelder en av de prostituerte kvinnene ved en bordell som er i ferd med å føde. Da legen ankommer, har fødselen for lengst stoppet opp. Et enormt, fullstendig misdannet hode har kommet fram. Det lykkes å få fram også resten av den deformerte kroppen. Morens liv er ikke til å berge, men mot alle odds lever spedbarnet som viser seg å være en gutt. Han får navnet Hercules Barfuss. Guttens taleorganer virker ikke, lenge tror man at han heller ikke kan høre. Armene hans er helt ubrukelige. Samme dag blir også en velskapt jente født på det samme bordellet. De to barna vokser opp sammen og blir helt uadskillelige. For ikke å skremme bort gjestene blir Hercules Mannen (som er en mektig dommer) holdt mest mulig skjult. Gutten viser tidlig at han har en usedvanlig evne, han kan lese tankene til andre. En natt våkner han og vet at utenfor huset går det en mann med ondt i sinne. Mannen (som er en mektig dommer), tar seg inn i bordellet og fram til rommet der kvinnen som har vært Hercules’ barnepike ligger. Han skjærer av henne brystet og forsvinner før Hercules og de andre har kunnet forhindre det. Enda verre blir det den dagen da Henriette skal auksjoneres bort ”på kjærlighetens frie marked”. Hercules har det vondt og i sin isolasjon ser han bakom hendelsen. Den som får tilslaget er den samme grusomme dommeren. Denne gangen kommer Hercules tidsnok til å forhindre, men denne hendelsen kommer til å bety slutten på bordellets eksistens.

Da vi møtet Hercules noen år senere, har han tilbrakt mellomtiden innesperret i en kjeller på en anstalt, passet på av de mest brutalt tenkelige voktere. Han blir reddet ut av denne fornedrelsen gjennom munker fra et nærliggende kloster som henter unggutter til forefallende arbeid i klosteret. Hercules er ikke særlig nyttig til praktisk arbeid, men munker Schuster tar seg av ham og lærer ham å spille orgel. Hercules bruker føttene, og ikke hendene, til å spille med. Han er en begavelse, og det går snart rykter i landsbyen at han er en mirakelmann. Schuster tar Hercules med på reise til Roma. I Vatikanet der inkvisisjonen råder, blir Schuster oppfordret til å la Hercules gjennomgå en grundig undersøkelse. Man vil finne ut om djevelen har tatt bolig i ham. Men inkvisitoren nøyer seg ikke med det, planen hans er å ta livet av både Hercules og Schuster. Vår unge venn leser tankene deres og sender telepatisk beskjed videre til sin velgjører. Det lykkes Schuster å få befridd Hercules, men han blir selv innhentet av kardinalens menn og drept. Hercules blir fanget opp av en sirkusdirektør, Barnaby Wilson, som ansetter ham ved sirkuset. Her blir Hercules straks det store trekkplasteret gjennom sin evne til å lese folks tanker. Men også på andre måter betyr oppholdet ved sirkuset en omveltning for Hercules. Her møter han en verden og et tankesett helt annerledes enn det den bakstreverske kirken representerte. Her er det troen på vitenskapen og framskrittet som rår. Det blir også et dybdedykk i nyere litteratur, i Romantikken som på den tid var rådende. Tankene rundt kjærligheten har et godt tak på Hercules. Hele tiden tenker han på henriette som han vokste opp sammen med. Hvor er hun nå? Når sirkuset reise fra by til by, prøver Hercules alltid å søke spor etter henne i folks tanker. Er det noen rundt ham som har møtt henne? Men også andre farer lurer. Da Hercules kommer tilbake fra en lengre spasertur, ser han fra avstand at sirkusvognene står i fyr. Noen, det kan ikke være andre enn kardinalens menn, har vært der og satt sirkuset i brann.

I mellomtiden har Henriette og hennes mor levd i et annet bordell der de har vært utsatt for stor elendighet. Henriette blir fengslet og dømt til arbeid i tukthus. Her blir hun oppdaget av en fremadstormende forretningsmann, von Bellow, som blir fullstendig besatt av henne.Snart er de to gift. Henriette får et godt liv. Men så dukker Hercules opp, og Henriette gir avkall på sin nye overdådige eventyrverden for å kunne være sammen med mannen hun elsker over alt annet. Fordi von Bellow tror at han er Henriettes bror, får Hercules bo i huset deres. Om natten sniker Henriette seg ut av ektesengen og inn til Hercules. Henriette blir gravid og føder en datter. Det er Hercules som er faren, men det forstå ikke von Bellow.

Så dukker en ny fare opp. Det er i skikkelse av en tiggermunk, Langhans, utsendt av inkvisisjonen. Han har en pla om å ta livet av Hercules. Langhans erutstyrt med samme besynderlige evne som Hercules, han kan lese tankene til andre mennesker Med sine to hjelpere studerer Langhans tegningen han har skaffet seg over von Bellows hus. En hemmelig dør fører inn til rommet der Hercules sover. Han våkner der han kigger i seng med Henriette. Noe får ham til å gå ut og undersøke. Masken han til vanlig bærer, er nå tredd på Henriette. Da han kommer tilbake, finner han henne død. Hun er blitt drept i den tro at det gjaldt Hercules.

Etter dette er Hercules fylt av et grenseløst hat. Hevn over alle som har forvoldt skade på ham selv eller hans nærmeste, er alt som står i hodet på ham. Hevnakten gjennomfører han på bestialsk vis. Den siste er hovedfienden Langhans. Denne er ytterst mistenksom. Via et brev blir han lokket inn på en arena der dyrekamper foregår. Langhans er nær ved å bli revet i filler av et rasende rovdyr da Hercules hører en stemme inne i seg – en stemme som maner til godhet og tilgivelse. Det er Henriette som taler til ham fra det hinsidige. Hercules følger Henriettes bønn. Heretter vier han seg først og fremst til boklige studier. Han lærer seg døvespråk med bevegelser han må utføre med føttene. Han emigrerer til USA og slår seg ned på øya Martha’s vineyard sammen med mange andre døve. I løpet av livet sitt får han flere barnekull med ulike kvinner, men ingen av dem kom til å bety like mye som Henriette.

Må innrømme at jeg har en forkjærlighet for svenske forfattere, og her er en del utgivelser som jeg ønsker at flere kommer til å lese. Kanskje ingen litterære klassikere, men mye her som er bra! (Bøkene er ikke rangert, bare tilfeldig lagt inn.)

Oppdateres fortløpende

<3