Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda. Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap. "Løpe ulv" er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter, Sverige. «Et lite mesterverk. ... en lysende velskrevet, engasjerende og spennende fortelling fra de svenske skoger. I det hele tatt er naturen en viktig karakter i denne fortellingen, og naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6) «Mørkt og gripende om når livets forutsetninger endres i takt med natur og klima. Som nesten alltid hos Ekman finnes en innebygd spenningshistorie. Den er dramatisk og knyttet til konflikt og hat blant jegerne i bygda og har en tvetydig slutt som også gir romanens tema en åpen og spennende slutt. 'Løpe ulv' bekrefter et i alle meninger stort forfatterskap.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Nådeløs dom. Snart nitti år gamle Kerstin Ekman levner menneskets forhold til dyr og natur liten ære, og leverer en nådeløs dom over samtiden. Og det er noen nydelige beskrivelser her, brutalt realistiske i all sin følsomhet.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «... en rik, mangetydig og klok fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen «Kerstin Ekman lar en elgjeger møte en ulv, med mesterlig resultat. En bedre roman om naturtap er neppe skrevet på skandinaviske språk. (...) Romanen gjør spesielt inntrykk fordi den bringer leseren tett på relasjonen mellom menneske, skog og rovdyr.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Ekman føyer saman det store og det nære i ei fortetta soge. Til forskjell frå mykje av kriminallitteraturen loddar Ekmans romanar samstundes djupt og eksistensielt, og den fulle tydinga av boka veks gradvis fram etter at ein er ferdig med å lese.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Kerstin Ekmans roman om alt vi står i ferd med å miste, er noe av det beste man kan lese i år. (...) Det lyser av Ekmans fortettede beskrivelse av tap, alderdom og svekkelse. «Løpe ulv» er en kort roman som varer veldig lenge. Det gjør den til en favoritt til Nordisk råds litteraturpris i år.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «... Ekman briljerer med et nøkternt, men også poetisk og bilderikt språk som nærmest får duften av naturen til å stige opp fra sidene (...) Kerstin Ekmans Løpe ulv er en av Sveriges to nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris. Det er enkelt å forstå hvorfor. Leif Gjerstad, BOK365 (Terningkast 6) «Fulltreffar frå Kerstin Ekman. Den svenske veteranen får lesaren til å sjå naturen med nye auge. Det er godt, det er svært godt. Eg kan ikkje hugse sist eg las ein så oppslukande roman om klima og miljø.» Marta Norheim, NRK «Innsiktsfullt og rørende om pensjonert skogsforvalter. Kortromanen «Løpe ulv» av Kerstin Ekman er så klok, krass og gripende at den i fjor ble nominert til Nordisk råds litteraturpris (...) Ellers demonstrerer Kerstin Ekman - som i sin tid debuterte med en krimroman - at hun også i en alder av 88 kan bygge opp en krimaktig intrige, før hun lar fortellingen munne ut i en overrumplende, perspektivrik sluttscene.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Flott miljøroman. Kerstin Ekman er en av Sveriges store forfattere. Det er ikke annet enn imponerende at hun fortsatt leverer bøker som engasjerer og kommenterer tiden vi lever i.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788203393174
EAN 9788203393174
Språk Bokmål
Sider 176
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ååå, - Kerstin Ekman er en stor forfatter! Det første kapitlet, som skildrer hovedpersonens møte med ulven, minnet meg på «Hunden», - den fantastiske boken hennes hvor hun beskriver verden fra en hunds synspunkt, en hund som har gått seg vill i skogen. Det grep meg så dypt at jeg bestemte meg for å lese boken i langdrag og nyte den! Og det gjorde jeg, men så må jeg nok innrømme at etter en stund var jeg ikke like henført nytende, det ble mer en skildring av en gammel gretten gubbe som bekymret seg over å bli gammel, enn av naturopplevelser. Men det gjorde hun naturligvis også strålende godt, - jeg ble på mange måter minnet litt om Per Petterson og «Mitt Abruzzo». Og etter en stund binder hun naturopplevelsen og den gamle mannen mesterlig sammen, og gir oss til og med en forklaring på den litt merkelige tittelen, - jeg kunne ikke skjønne hvorfor boken ikke het «Løp ulv», men her er det snakk om noe helt annet! Mot slutten får hun også puttet inn litt skikkelig detektivarbeid, som ved siden av hennes kunnskapsrike kommentarer til skogsdrift og hundehold, også er med på å bidra til at jeg uten tvil gir boken terningkast seks og favorittstempel!
Kerstin Ekman skriver om naturen, om kjærligheten, om dyrelivet, om samlivet, og det å bli gammel sammen på en glimrende måte. Det er varmt, ømt, og hverdagslig, sånn at leseren kan relatere til det. Hun skildrer dette stillferdig og jordnært. Fantastiske betraktninger av dyr og natur.
Etterhvert som hovedpersonen Ulf blir eldre får han nye ideer om hvordan han skal handle riktig, fortiden innhenter ham, og jeg synes å merke at miljøspørsmålet opptar han mer og mer ettersom tidene forandrer seg. Han verdsetter skog og dyr annerledes når de merker klimaet endres.
En varm bok som anbefales varmt.
«Det gikk en snau time. Temperaturen var brukbar nå. Zenta hadde ristet av seg pleddet og sov. Jeg tenkte på å ta en kopp kaffe til. Men torde ikke. Jeg visste jo at noen hadde rørt seg der borte i skogbrynet. En som var ytterst vaktsom.
*Da kom han fram. Han gjorde det med en selvfølgelighet som var lett å forstå; denne verdenen var jo hans. Han kom fram fra skogen et lite stykke bortenfor der skisporet gikk. Han stilte seg i myrkanten mellom en einerbusk og en forkrøplet furu. Han så oppmerksomt ut over myras lille snøvidde og snudde på hodet slik at jeg så profilen med den edle snuten, den bratte pannen og ørene som sto rett opp.»
Jeg har stått over et halvt år i lånekø på biblioteket for å lese den siste romanen til Kerstin Ekman Løpe ulv som ble utgitt i 2021, på norsk i 2022. Endelig er den lest.
Da jeg første gang leste om Løpe ulv, tenkte jeg at jeg skulle lese romanen Hendelser ved vann, som står i bokhylla, om igjen. Men tida gikk. Påsken kom og filmatiseringen av Hendelser ved vann, TV-serien, ble tilgjengelig her på NRK. Det var ikke mye jeg husket fra da jeg første gang leste boken. Annet enn at den var god, spennende, og drap i et telt, og skog. Masse skog. Fantastisk god serie synes jeg det var.
Derfor var det slik at når jeg leste Løpe ulv, var det landskapet i TV serien jeg så for meg. Her er Kerstin Ekman i en samtale med SVT om boken – fra 2021:
”Nu kommer Löpa varg, Kerstin Ekmans första roman på över tio år. Boken utspelar sig i Hälsingland och är, som flera gånger förr i hennes författarskap, en berättelse om människans förhållande till naturen. I centrum står den pensionerade jägmästaren Ulf Norrstig, vars tillvaro ställs på sin spets när han möter en varghane på nära håll.”
Løpe ulv er en god roman. Den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022, og ble omtalt slik:
*«En aldrende jeger ser en dag spor etter en stor ulv i skogen og kjenner akutt samhørighet med dyret. Ulvens ankomst til bygda samler og splitter jaktlaget mannen har vært leder for i mange år, og får ham til å se tilbake på et langt liv i og med skogen, med børsa, jakthundene og etter hvert kona som konstanter. Lik en gammel ulv som har vært en selvskreven alfa, er han nå på vei til å drives vekk, og når han leser de gamle jaktdagbøkene sine, revurderer han livsvalgene han har tatt.
Med Löpa varg viser Kerstin Ekman at hun behersker instrumentet sitt fullt ut. Hver formulering vitner om forfatterens absolutte språklige gehør. Kresent og presist gir Ekman form til et menneske som famlende får øye på seg selv, den han har blitt og den han kanskje kunne vært – samtidig som hennes framstilling av en enkelt menneskeskjebne åpner for flere og mer allmenngyldige lesninger i flere sjikt. Bare gjennom tittelen, Löpa varg, som betyr å bli ett med dyret og anta ulveskikkelse, lar hun leseren reflektere over hvordan grensen mellom menneske og dyr er vilkårlig og bevegelig.
Siden debuten i 1959 har Kerstin Ekman, født 1933, bygd opp et stort og bredt forfatterskap som er belønt med flere tunge priser. Blant annet fikk hennes roman Händelser vid vatten både Augustprisen og Nordisk råds litteraturpris i 1994. I Löpa varg samles i konsentrat noen av forfatterskapets viktigste temaer. Det handler om det enkelte menneskets situasjon og ansvar i en postantroposentrisk verden, forholdet mellom menneske, dyr og bygd og om dynamikken mellom mennesker i et mindre samfunn. Samtidig rommer romanen en mer inderlig fortelling om et gammelt ekteskap og et liv som er på vei mot slutten.»*
Noen ganger ødelegger slutten på en roman for leseopplevelsen jeg har hatt underveis. Fordi leseopplevelsen var så god underveis i romanen Løpe ulv, var jeg spent på slutten. Valget hun har tatt likte jeg veldig, veldig godt. Viser hvilken god forfatter Kerstin Ekman er. Jeg planlegger å lese trilogien Vargskinnet før jeg leser Hendelser ved vann.
Dette møtet - møtet med Ekman - var godt! Ekman skriver lavmælt om hva som skjer når livet går mot slutten og valgene våre innhenter oss. Boken kan vel også leses i et større perspektiv om hvordan vi forholder oss til natur og klimakrise.
Ei svært god lita bok! I min opplevelse om det å eldes, og derved møte et redusert selv. Om å likevel forsøke å henge med i tiden, om det å vurdere sine egne oppfatninger i lys av å ha blitt en eldre mann. Om parforhold livet ut, om hvor lite som iblant skal til for å komme utenfor den allmenne oppfatning i et lite samfunn. Ja, om så mye egentlig. God leseopplevelse!
Jeg har ikke leste mange bøker av Kerstin Ekman, men Løpe ulv var en av bøkene som fristet mest i høst.
Magisk øyeblikk
Tidligere har jeg bare lest Hunden for noen år siden som jeg likte godt. Løpe ulv er også om dyr, men ikke fortalt fra et dyreperspektiv denne gang, men fra en jeger. En jeger som har vært det i hele sitt liv, men etter synet av en ulv, er han nå er i tvil om han skal fortsette å jakte eller ikke, om det går an å skifte mening etter så mange år. Han har lyst til å dele opplevelsen med sin bedre havldel, men noe gjør til at han holder den hemmeligheten for seg selv. Han har lyst til å holde hemmelig synet av ulven for seg selv en liten stund til, som om det var noe magisk, noe som er forståelig.
Etter noen helseproblemer og med tanke på at han nettopp har fylt 70 år, er han nødt til å gi seg som jaktleder og la noen andre overta. Det er ikke alltid enighet da det er litt intriger i jaktmiljøet, også. I handlingen ligger spenningen om ulven kommer til å bli fredet, eller om en eller annen jeger har et annet syn enn det Ulf har fått etter det mektige synet av ulven.
Kampen om å overleve
En bok som er noe vanskelig å forklare da det er en svært kort roman på 176 sider, og man kan ikke si så mye uten å røpe noe. Det er en utfordring. Men Ekman skriver godt og det er det ingen tvil om. Hun er veldig god på naturskildringer og beskrivelsen av båndet mellom mennesker og dyr, hva som er rett og galt når det gjelder hvilke ville dyr som får leve og ikke. Hvem har rett til å bestemme det?
Synes også det var fint å lese om eldre mennesker som har vært sammen svært lenge, som også tar vare på hverandre i godt voksen alder. De bor noe avsideliggende til, omgitt av natur og noen få venner. De har en voksen sønn sammen, som bor langt unna. De har vanligvis hverandre og hunden. Det er mye ensomhet og stillhet i deres hverdag. Noe som beskrives godt.
Spenningen i boka er om denne ulven som Ulf så, kommer til å få leve eller ikke, og om en jeger kan skifte mening om jakt eller ikke, er en spennende tanke. Boka er god på mange måter, både karakterskildringene og at man kanskje kjemper en ensom kamp om noe, men følte at romanen manglet noe. Ikke nødvendigvis klimaks, for jeg liker Ekmans lavmælte tone, men et eller annet. En større intensitet eller noe. Men det var interessant å lese om knivingen i jaktmiljøet og syntes det var mer interessant å lese om hovedpersonens jaktsyn som eldre mann og jaktlaget, fremfor ekteskapet.
Men for all del en bok som er vel verdt å lese, spesielt hvis man er glad i dyr og natur.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Veldig godt språk. Levande, men kortfatta og enkelt. Om å bli gamal, om parforhold, om å ha hund og om sambandet mellom oss menneske og alt som lever. Boka er stillferdig og kanskje trist, men i mine auger meir oppløftande og vakker.
Denne ble litt for rolig for min smak, kjedet meg gjennom den, men ser at den er godt skrevet
Her hadde jeg litt for høye forventninger tror jeg. Det tok veldig lang tid før jeg virkelig kom inn i denne, ikke før helt mor slutten faktisk. De korte, kjappe setningene gjorde at jeg ikke fikk noen god naturfølelse her, ofte kan korte setninger være et pluss, her var det ikke det synes jeg.
En fin bok, men ikke min sjanger.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLøv og barnåler må det ikke bli for mye av. Det liker ikke folk, og det er ikke stort de kan gjøre med det. Annet enn å felle og steinlegge.
Men jeg kunne teksten enda det ikke var noen som sang den, sa Inga. Og dette står det i den: Hele mitt jeg er oppfylt av din ensomhet.
Jeg tidde. Det var selvfølgelig det som var feilen: at jeg tidde. Men det låste seg for meg. Jeg kunne ikke for det.
Han løp. Han var lykkelig. Hunder med sitt korte, intense liv har alltid gitt meg glede. De vet ingenting om døden og heller ikke om utdøelse. De har fått meg til å forstå og å føle deres glede i nuet. Gleden i å løpe. Å være hjemme i store områder. Å finne vann. Jeg sitter og ser på drivende dis og skyer mens jeg venter på ham. Jeg hører til en art som kan skjelne en form som aldri gjentar seg.
Mitt liv er en bølge som røres en tid. Den fikk meg til å tenke på at så lenge noe rører seg, lever jeg.
Erindringen er ingen jaktdagbok, tenkte jeg. Den rommer mye mer. Men hva kom det av at den åpnet seg? Etter så mange tiår. Et helt liv.
Du vet hvor glad man blir når noe går opp. Når det binder seg sammen i ens egen hjerne.
Det virker som man må lese en bok tre-fire ganger for å huske den ordentlig.
Å ta fram de små petit-chouene gikk fort, og jeg kviknet til mens jeg fylte dem med tint løyrom og crème fraîche. På lappene hun sendte med meg til butikken, skrev hun alltid crème. Accent grave, ikke aigu, sa hun. Selv som pensjonist var og ble hun språklærer. Skjønt i Bollnäs hadde hun ikke hatt mye nytte av fransken. Å, hadde vi enda kunnet le som vanlig.
Du kunne jo sette deg med jaktdagbøkene dine. Hvorfor faen skal jeg lese om alle jeg har drept? Hun tidde en lang stund. Så sa hun: Alle? Ja, akkurat, svarte jeg. Hver eneste jævla hare. Du sa alle. Jeg skjønte ikke hva hun mente, så jeg tidde. Før ville du sagt alt.
Det krevde stor varsomhet å ta kikkerten opp og skru ham fram til tydelighet. Nå vendte han ansiktet ut mot myra igjen. Det var så god skarphet i bildet at jeg kunne se de tette hårene i ørene hans og den svarte kanten rundt dem. Øynene satt en anelse skrått og var helt lyse. Han gjorde i det hele tatt et mektig inntrykk, med kragen av dekkhår og ull som var raggete og sto ut fra kinnene. Tegningen på kinnene var hvit og gikk ned i en spiss over halsen. Han hadde gråhvite flekker over øynene, og under dem også. Men der skjøt det inn en stripe av grått ragg.
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.