Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Foreldrene står på sidelinjen og prøver å forstå, men det er ikke lett. Det er brytningstid. Man står midt imellom. Sammen med andre og helt alene.
Linn Skåber har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for? Materialet har hun brukt til å skrive fiktive monologer der hun forsøker å si noe om denne fine og håpløse tiden - fra barn til voksen. Alt sett fra en ungdoms perspektiv. Kjennetegnet for alle de små historiene - monologene - er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det. Tekstene er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil, skinner alvoret igjennom.
Boken er nydelig illustrert av Lisa Aisato.
Forlag Pitch forlag
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788293551317
EAN 9788293551317
Språk Bokmål
Sider 254
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2018
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Skåber sier det selv, å være en voksen som skriver en bok til ungdom om ungdom er ikke lett. Det er nærmest umulig. For selv om voksne selv har vært gjennom de vanskelige årene, sitter vi trygt og godt på den andre siden. Med erfaring og visdom det er vanskelig å legge fra seg for så å sette seg inn i tankene og følelsene man hadde da. Men Skåber har virkelig gjort et realt forsøk. Hun har snakket med ungdommer. De har åpnet seg for henne, de har delt sine tanker, følelser og historier om hvordan livet er i de nymøblerte rommene deres.
Skåber har gjort en fantastisk jobb. Hun skriver lett og ledig, og i løpet av boken har man både ledd og grått. Noen har kritisert henne for å skrive for klisjeaktig, men det er ikke et adjektiv jeg vil bruke om boken. Dette er tross alt en ungdomsbok, så at skrivestilen er enkel, og tydeligvis litt klisje, er vel egentlig det helt innafor.
Selv om boken er skrevet for ungdom, er den en god opplevelse for voksne også. Det var flere situasjoner og tanker jeg kjente meg igjen i. Og som min mor på 71 sa etter å ha lest den:
«Jeg kunne ønske det fantes en slik bok da jeg var ung»
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Til ungdommen
Linn Skåber og Lisa Asiato "Til ungdommen"
Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Foreldrene står på sidelinjen og prøver å forstå, men det er ikke lett. Det er brytningstid. Man står midt imellom. Sammen med andre og helt alene.
Linn Skåber har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for?
Materialet har hun brukt til å skrive fiktive monologer der hun forsøker å si noe om denne fine og håpløse tiden – fra barn til voksen.
Linn Skåber er godt kjent fra TV. Nå har hun debutert som forfatter med denne ungdomsboka, som består av en samling monologer. Med seg har hun Lisa Asiato som har laget vakre illustrasjoner til tekstene. Tekstene er skrevet etter samtaler med ungdommene. Her fortelles det om mobbing, kjærlighet, ensomhet, lykke og ulykke, skilsmisse, rasisme og døden i 31 forskjellige historier. Skåber skriver meget bra og poetisk. Dette er ei bok jeg kommer til å ta frem igjen. Boka bør leses av voksne også, og ikke bare ungdommen. Ei vakker og fin bok som jeg anbefaler sterkt videre.
Boka er et lesereksemplar fra Pitch Forlag. Takk for boka.
Terningkast 5
Denne boka er perfekt sommerlesning! Den består av korte tekster som kan leses enkeltvis. Tekstene har det til felles at de kretser omkring ungdomstida og de inntar ungdommenes perspektiv. Lette å lese, morsomme eller alvorlige om små og store tema! Egner seg for den som er ungdom, har ungdommer i hus eller vil ha et glimt inn i ungdommers tanker .
Jeg synes både teksten Linn Skåber har skrevet ut fra samtaler hun har hatt med ungdommer og illustrasjonene til Lisa Aisato, er briljante 💕
Denne boka forteller hvordandet er og være ungdom. Meget god!
«Hvem sier at man må? Hvem bestemmer det? Jeg vil ikke ha denne ungdomstida. Jeg tror den vil få det bedre hos noen andre. Den står og ser på meg som en engelsk, tjukk bulldog, med sikkel ut av kjeften og forventningsfulle øyne: «Kan vi gå tur? Kan vi gå på morsom tur? Skjer det noe snart? Skal det ikke skje noe snart?»
Nei, det gjør ikke det. Det skjer ikke en dritt. Telefonen min ringer ikke, klokken står stille og helgen er en seig, stillestående masse.»
Herlige Linn Skåber utga boken Til ungdommen illustrert av Lisa Aisato i 2018. Den sammensetningen måtte bli et flott produkt. Jeg kan love etter å ha kjøpt og lest boken med Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner, at har leseren et åpent sinn kan boken passe for alle aldre, fra tenåringen til besteforeldre. Alle har vi vært gjennom ungdomstiden. Noen sklei enkelt gjennom den, for andre var den grusom. Og for de som er midt i denne tiden, kan boken være en trøst: de er ikke alene. Som Linn Skåber skriver i innledningen:
«Noen ungdommer synes ungdomstiden er fylt av nysgjerrighet, action, kjærlighet, humor, spenning, venner, fester og latterkramper så det halve kunne vært nok. For andre kan det overhodet ikke bli nok.
Enkelte får for mye av hele ungdomstiden før den har begynt, og beskriver denne tiden med ord som ensomhet, angst, sårbarhet, redsel, sorg og uforståelighet.
Ofte er det en god blanding.
Og de voksne kaller det som regel en interessant tid, men det er lett å si når du står på den andre siden og har bedre oversikt.»
Boken er skrevet med innlevelse, som er Linn Skåbers varemerke. Den er delt opp i kapitler, sitatet over er fra kapittel 27 Jeg vil ikke mer. Temaene er mange, fra det triste til det morsomme. Løp og kjøp og les!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSkjønner du hvor mye kjærlighet det er i dyrt snowboardutstyr?
Skjønner du det?
Å eie snowboardutstyr til 10 700 kroner og ake med plastikkpose rundt ræva i stedet.
Jeg er 15 år i huden, skjelettet, øynene, beina og armene, men ikke i hjertet. Hjertet er vel sånn ca syv og et halvt. Der er vi nok like. Peter Pan og jeg.
Ungdomsfødsel
Jeg lukter skinke og bensin
og hoggorm og matavfall
og brakkvann og vår bikkje og tørre jorder
og gammel frukt og sånne våte klær
som har ligget for lenge,
og det er bare under arma.
Jeg har hudormer i en krans rundt nesa
og kviser du kan stille klokka etter.
17.45 hver fredag, som Vesuv eller Etna med gugg i,
på haka.
har utbrudd klokka 18 presis lørdag
for da skal jeg møte venner.
Jeg har sinnssykt lange føtter.
Ikke bare lange, men brede og klaskete føtter som
ankommer steder lenge før resten av kroppen. Nå kommer
det sikkert noe stort og lekkert, tenker folk, men så er det
bare meg ... med tynne legger og lange sko.
En klovn, da, omtrent, en klovn som ikke er morsom.
Jeg har en krevende personlighet.
Mildt sagt. Jeg er bråkete når du vi ha det stille, og jeg er
stille når du vi ha kommunikasjon.
Hvis du vil ha svar av meg, er det lavt og kort og utydelig,
og når du vil ha ro, er jeg bråkete, høylytt og forbanna.
Jeg er uforutsigbar, usjarmerende og trøtt.
Jeg har fett hår, slapt håndtrykk, himlende øyne, glefsende
Kjeft, og hele meg renner over av forakt, sinne,
frustrasjon og spørsmål.
I kveld skal jeg kle meg ut som konfirmant
og ønske dere velkommen.
Velkommen – og håper dere går snart. Jeg er litt opptatt.
Jeg holder på med en ungdomsfødsel her.
De voksne sitter der med selvtilliten sin, ordene sine, erfaringen sin, livet sitt, hytta si, men hva har jeg? Henda i lomma og 130 kroner på et kort som mamma fyller på
Jeg har aldri vært fan av mennesker.
Jeg blir stum og rar når jeg er sammen med dem.
Hvor mange tårer er det meste et menneske har grått?
Og DA kommer de kule jentene forbi...som også er femten, men som ikke skriker. De bare sklir forbi med løsvipper og rolige stavtak og sakte ord og ser på deg med lange himlende blikk, og hvis de står midt mellom barndommen og livet videre skjuler de det jævlig godt
Jeg har kjøpt meg en stor Stratos, en pose paprikapotetgull og en halvliter cola. Samme det. Jeg skal ikke kle av meg i sommer uansett
Nina veit det ikke, at hun går med en magisk pendel bak seg nedover gata.
Nina veit ikke at hun er magisk.
Nina tror hun er tjukk.
Jo, vi er ganske like, komodovaren og jeg. Jeg biter ikke, men jeg kan plage mamma i ukesvis med stillhet, sure gloser og korte svar til hun legger seg ned og gråter og er fortvilet. Men jeg biter henne ikke, jeg ber som regel om unnskyldning, for jeg mener jo ikke å være kjip, jeg bare er det
Her har jeg laget en liste over de seks beste bøkene som jeg har lest og som jeg mener er de seks beste for ungdom. Er du enig? Eller uenig? Gjerne si ifra!