2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De bli overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten. Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan verden forandres før flommen tar dem?Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer den trygge hverdagen deres." /Stemme fra Bangladesh"
Forlag Silke
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282700627
EAN 9788282700627
Omtalt sted Bangladesh
Språk Bokmål
Sider 469
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En sterk historie som gjorde inntrykk, den viser hvor store forskjellene er mellom oss her i Scandinavia og i de verste slumområdene i Asia. Lese hele omtalen min her
En tankevekker!
FØR FLOMMEN TAR OSS av Helena Thorfinn: En historie bygget på opplevelser forfatteren selv har hentet fra virkeligheten - bare det vitner om at boken er genuint god! Men for min del skygger det faglige språket som i noen langer perioder dukker opp, for det ellers elegante språket som bygger opp en så grusomt fengende beretting. Jeg er veldig glad for måten forfatteren har inkludert det, for meg, fremmede språket uten å eksludere leseren, ved å oversette, og det på beste vis, uten å sette kjepper i hjulene for seg selv når det kommer til drivkraften i det hun skriver. Trass gode bemerkninger lander jeg på terningskast fire. Boken opplevdes til syvende og sist noe lang.
Alle med den minste interesse for bistand burde lese denne
Svenske Sofia skal jobbe med bistand ved den svenske ambassaden i Dhaka, Bangladesh. Med seg tar hun ektemannen Janne og de to barna. Parallelt følger vi to søstre som rømmer fra landsbygda for å unngå giftemål. Søstrene havner etter hvert hos Sofia og familien, og kulturforskjellene blir tydelige.
En lærerik bok om Bangladesh og ikke minst om bistand og byråkrati. Meget lesverdig!
Her får vi et godt innblikk i bistandsarbeid og de fattiges levevilkår. Fabrikkeiere vil tjene mest mulig og regjeringens folk meler sin egen kake.Sonja, bistandsarbeider fra Sverige flytter til Dhaka, Bangladesh med familien sin. Hun blir helt oppgitt over manglende vilje (evne) til forandringer fra myndighetenes side. De lever som på 1700 tallet, men de har mobiltelefoner, sa hun. Lokal Maffia og korrupsjon herjer. Midt oppi alt dette er det tre jenter som strever for å komme ut av fattigdommen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet høres ut som skolen. Mattelærerne synes at deres fag er viktigst. Historielærerne mener at uten deres fag er det umulig å forstå noe som helst. Gymlærerne prøver å utvide mandatet sitt til også å omhandle kosthold og livsstil, og musikklærerne er alltid sure. Og på en merkelig måte handler det mer om ego enn om fagene i seg selv.
"Enkelte av disse kvinnene er så åpenbart intelligente og ressurssterke at det er til å gråte over at de ikke har fått mer utdanneise", sa hun lavt. "Iblant tenker jeg at jeg sitter der med mediokre intelligens, men utmerkede utdannelse, mens jeg har et geni som Marie Curie eller Hillary Clinton foran meg, bare at hun er kledd i filler, mangler tenner og kan ikke lese. De har ingen valgmuligheter overhodet. Hvis de skal slippe å bli steinet eller fryst ut av landsbyfellesskapet, finnes det bare én vei å gå. Gift deg, adlyd mannen din, fød barn, forsørg dem, dø."
I går hadde han plutselig forkynt med gravalvorlig røst : Hvis du ikke vet hvor du skal, kan du havne et annet sted.
"Ikke bare du, og ikke bare nå. En kvinne må føye seg, det er det eneste som betyr noe. Bit tennene sammen, bit tennene sammen, bit tennene sammen. Det er det kvinner har gjort i alle tider. Litt etter litt avtar smerten."
Når mannen ikke hørte henne, kunne hun kalle ham shonamoni, elskling, uten å bli irettesatt. Man skulle ikke si sånt til gutter, de kunne bli for bløte.
Som innbygger her var man en fot på et tusenbein, en tone i konserten - nødvendig, men ikke uunværlig, og aldri noensinne helt alene.
Jeg beklager at kvinnen var syk, og betaler gjerne sykehusregningene hennes. Men jeg nekter å be om unnskyldning for at jeg er forretningsmann. Vi betaler minstelønn. Hva mer kan vi gjøre? Jeg tvinger ingen til å jobbe på fabrikkene mine.
Ja, hva er diplomati, egentlig? Under ingen omstendigheter å si noe som kan støte noen? Tenk om de som sitter med makten, utnytter det? Dere diplomater hører ingenting, ser ingenting, sier ingenting? Men gir indirekte legimitet til systemet.
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!