Nattens brød 3

Johannes

av (forfatter).

De norske bokklubbene 1975 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.16 (31 terningkast.)

190 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Marit Håverstads eksemplar av Nattens brød 3 - Johannes

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Klassikere

Lesedato

2012

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Kjempeplassen er blitt odelsgård, og et nytt avsnitt i An-Magritts liv begynner. Hun står nå som en førerskikkelse for de fattige, kuede sliterne ved smeltehytta. Men først fra den palmesøndagen hun vies til Johannes, er lykken fullkommen for An-Magritt. Stillferdig og målbevisst arbeider hun for at han skal føle seg hjemme i det lille samfunnet som omgir dem. Dette er den tredje romanen i verket Nattens brød.

Bokdetaljer

Forlag De norske bokklubbene

Utgivelsesår 1975

Format Innbundet

ISBN13 9788252501766

EAN 9788252501766

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1600-tallet

Omtalt sted Trøndelag

Språk Bokmål

Sider 323

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 18 4 0 0 0

Bokomtaler

Johannes, fra 1952, er tredje bind i Johan Falkbergets tetralogi Nattens brød.

An-Magritt er blitt en voksen kvinne, selvstendig og vakker. Hun arbeider, som før, hardt og målrettet, bruker sine kunnskaper og sin sunne fornuft. Hun la seg sist og sto opp først. Hun pløyer og dyrker opp Kiempeplassen, greier å kjøpe den fri så den blir odelsgård, og legger derved et grunnlag for velstand. Og hun blir ved sin væremåte et eksempel og en lederskikkelse i bygda.

I dette bindet står kjærligheten mellom An-Magritt og Johannes sentralt. Marit beskriver forholdet mellom de to så treffende: ”En vakker kjærlighetshistorie som nesten er for god for denne verden. Avstanden mellom disse to menneskene er jo formidabel, både når det gjelder kultur og personlighet, men begge skjønner at det krever hardt arbeid og sterk vilje å bygge bruer over til hverandre. Jeg har tidligere tatt som en selvfølge at det er An-Magritt som er den sterkeste i forholdet, men nå ser jeg at også Johannes har en styrke i seg, om enn på et annet plan. Johannes og An-Magritt bærer tungt på hver sin måte, men med stor glede fordi det er for hverandre de bærer.”

Det som rører meg mest i Johannes, er å komme nærmere innpå An-Magritt, på hennes sårbarhet og ensomhet. Vi ser det i møtet med Johannes, i avstanden mellom dem.

Johannes talte ymse dager mindre til henne enn (kjøre)staven gjorde. Var han likevel fra et helt annet land? Hun sa nei! I Guds påhør nei! Uten å vite det steg hun til side. En frister listet seg innpå henne. Ville noen bli så fremmed som en kjær?

Og blant bygdefolket. An-Magritt er nok ”en av dem” – men likevel en som står utenfor. Alene. Hun har sine gode hjelpere i kølfogden Hedstrøm og hestejelkeren. Men hvor er bygdas kvinner? Hvorfor føler ingen av dem omsorg for jentungen og tar seg av henne? Hvorfor har hun ingen venninner? Skiller hun seg for mye ut? Er for selvstendig og egenrådig? Dessuten blir både karfolk og kvinnfolk etter hvert avhengige av henne, hennes kunnskaper, handlekraft og styrke. Og fra avhengighet til forakt er veien kort.

For meg tegnes et bilde av en ung kvinne som ”vil det jeg vil”, og som ”frøs i solskinnet”. En kvinne som skyver ensomhet og såre tanker til side for det nødvendige – hardt arbeid, pågangsmot og praktisk sans.

Innimellom kjentes det som hun hadde kledd seg i rustning utenpå rustning og gjorde seg ferdig til kamp. Hvem skulle hun kjempe mot? Først og fremst mot et menneske som het An-Magritt, Ole soldats dotter! Hun var hennes farligste fiende.

An-Magritt søker etter sine foreldre, som hun aldri har kjent, og sin egen identitet. Ole soldat befinner seg fortsatt i kulissene, men får mer plass enn i de foregående bøkene. Det blir etter hvert klarere at for An-Magritt er han noe mer enn en fjern, foraktelig overgriper. Hun modnes og legger hevntankene mot dem som har spottet moren og bestefaren, bak seg.

Gruveanleggene fordret komplisert ingeniørkunst på høyt nivå. Johannes er en dyktig fagmann, beskjeden på egne vegne og med stor integritet. En krumtapp i gruvedriften.

Én ting likte de mindre. Johannes var innvandrer. Han høvde dårlig i lendet. Fotlaget manglet. Nei større galt hadde de ikke å si på konstknekten. Hjulmaker av første klasse. Bare han nå ikke ble for meget på en perial (beruset).

Hvordan Johannes veksler mellom å bli akseptert og bli møtt med mistenksomhet, mellom å høre til og å være en utenforstående, er tatt på kornet. Hans historie er like aktuell den dag i dag! Et tankekors at hele Røros-samfunnet er basert på innvandring - fra Tyskland, Danmark, Sverige og andre steder i Norge. Før gruvedriften fantes bare få, spredte fjellgårder i traktene.

Nevnes må også kjærlighetsbarnet Eva, den forsømte og mishandlete legdejenta som An-Magritt ”stjeler”. Et legdebarn tilhørte altså bonden som hadde det på legd, og en risikerte ”galge og gren” for å ta det til seg. Slaveri, med andre ord.

Og den allestedsnærværende kølfogden Hedstrøm er like gåtefull.

Falkberget holder en høy litterær kvalitet også gjennom dette bindet – så levende og troverdige skildringer av enkeltpersoner, samspillet mellom dem og miljøer. Så mange skarpe observasjoner og så mye livsvisdom. Jeg oppfatter stemningen i Johannes som lysere og lettere enn i Plogjernet, samtidig som den har en sår undertone. En bok som kanskje grep meg enda mer enn Plogjernet, skjønt bindene vanskelig lar seg måle opp mot hverandre.

Jeg er imponert over hvordan Falkberget holder tråden, følger utviklingen til personene og i samfunnet. Nattens brød er skrevet gjennom en 20-årsperiode!

Mer om Johannes finner du her, felleslesingen og her

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Natten er sjelens dag.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Frykten hørte livet til - døden mindre.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Ytre pine lindret ofte den indre.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Hun frøs i solskinnet. Ingen frost var verre enn den i varmen.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

I det lille lå stundom det største.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Verden var blitt så hovmodig egenrettferdig at Gud den allmektige fikk bare de utstøtte og ringeaktede i tale.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

I solskinn og glede grodde alle sår.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ville noen bli så fremmed som en kjær?

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Den største av alle gleder er alltid stum.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg vil det jeg vil!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.


Godt sagt! (15) Varsle Svar

Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.

Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.

Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.

An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Nattens brød 4 - kjærlighets veier" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød 2 - plogjernet" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus II - i hammerens tegn" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus III - tårnvekteren" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus I - de første geseller" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød - An-Magritt" av Johan Falkberget
  • "Eli Sjursdotter" av Johan Falkberget
  • "Din stund på jorden" av Vilhelm Moberg
  • "Christianus Sextus" av Johan Falkberget
  • "Vredens barn" av Sara Lidman
  • "Den fjerde nattevakt" av Johan Falkberget
  • "Bør Børson jr." av Johan Falkberget
Alle bokanbefalinger for dette verket