Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788210057779
EAN 9788210057779
Omtalt tid Etterkrigstiden 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 471
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Heivoll skriver så godt. Dette er ingen page-turner med rivende handling, men den bølger seg fremover rolig og følsomt, med vakkert språk og fine refleksjoner.
Slet litt med å komme i gang med denne, den fenget meg ikke. Men etter de første 100 sidene kom det seg. Den har mange fine, vàre partier, godt skrevet bok. Forfatteren har observante observasjoner i det daglige.
Likevel, den blir i meste laget omstendelig, langdryg og repeterende synes jeg. Temaet berører en av vår tids store saker, om psykisk helse. Overgangen fra barn via ungdomstid til voksen er gjenkjennelig for meg, men likevel syns jeg ikke boken gir noe bedre forståelse av saken - at så mange unge melder å bli psykisk syke i et land hvor vi har fri tilgang på ALT.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLykken hennes er også hans, og hun kan se det, moren ser alt, og det er så godt at det nesten gjør vondt, for sånn er det når du elsker noen.
Han forstår at den som leser bøker, ønsker seg et annet liv. Den som leser bøker, er enten en tulling med medaljer eller en kvinne på sykkel med fortvilet ansikt. Den som leser bøker, lengter etter noe annet, noe mer, noe større, noe livet selv ikke kan gi.
Når man er død, ser man alt og hører alt, for bare når man er død, vet man hvor herlig det er å leve.
Han liker å lese, han liker å se bøkene stå pent på rekke i vinduskarmen. At de står der stille ved siden av hverandre, klare til å åpnes, men ennå lukket om hver sin gåte. Han liker at de venter på ham. At han kan gå bort og åpne dem og forsvinne fra seg selv.
Gjertrud venter i det lengste, men til sist ser hun ingen annen utvei enn å ringe til asylet på Eg og be dem ta tilbake det vanvittige kvinnemennesket Laura Andersen, som tidligere fant ro og fortrøstning hos nabokatten, men som nå bare sitter i stua om kvelden og venter på at Jesus skal komme på døra
Faren ville ha alt sammen, for ingenting er bedre enn penger på rot og drømmer som kanskje kan bli virkelige
Det er umulig å snakke om det man kjenner inni seg, som er mykt som voks, og som det ikke finnes noe språk for, men som kanskje er det viktigste likevel
Og han vil være snill og god mot henne, for hun er ikke som moren hans hjemme, hun ser ikke gjennom ham, hun ser ham bare som han er
Han skulle så ønske at faren sa noe, hva som helst, bare noe annet enn denne stillheten som ikke kan brukes til noe
Å kjøre rulletrapp kan ikke sammenlignes med noe annet; man stiger som en ånd fra golv til tak og ned igjen, man svever i langsomme svev, og de har ikke lyst til å gjøre noe annet resten av dagen.