Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etter tilfeldigvis å ha kjørt over en gås og blitt dumpet av to menn på samme dag, ønsker ikke vår forteller seg noe annet enn en lang og avkoblende ferie på et varmt og eksotisk sted. I stedet får hun uventet ansvaret for sin beste venninnes fire år gamle døve og småvokste sønn.
Men når gutten velger vinnertallene på deres felles lottokupong, setter de to avsted på biltur langs Islands ringvei midt i mørkeste november, med et hanskerom fullstappet med pengesedler og en nyoppsatt ferdighytte på andre siden av øya som mål. På veien besøker de svarte lavastrender, agurkdyrkende bed & breakfast-bønder, og treffer blant annet på et estisk kor, en uheldig falk, en hemmelighetsfull haiker, flere saueflokker med svært dårlig trafikkvett, og begge eksene som kanskje, likevel, vil endre mening. Det som starter som en spontan reise, kommer underveis til å få en langt dypere og mer grunnleggende betydning, både for synet på fortiden og for hvordan veien videre stakes ut.
Audur Ava Olafsdottirs andre bok på norsk er en mørk humoristisk, underfundig og oppløftende fortelling om vennskap og kjærlighet, ansvar og frihet om forholdet mellom barn og voksne, og om hvordan en bestemt liten fireåring på uventet vis kan åpne opp for nye innsikter og innfallsvinkler
Forlag Pax
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788253038070
EAN 9788253038070
Språk Bokmål
Sider 316
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En litt underlig og original bok, men veldig fascinerende og veldig velskrevet.
Regn i november. Audur Ava Olafsdottir.
Denne tredje boka jeg leser (lydbok via NLB) av forfatteren, får pluss for at den avslutter med ei kokebok, med sideteferanser til hvor maten ble nevnt i boka. Dog et lite minus for at akkurat oppskrifta for sveler ikke hadde en fin innledning, noe de øvrige oppskriftene hadde.
Når den skjønnlitterære delen skal kommenteres, må jeg bare innrømme at jeg sovnet med headsettet på flere ganger.
Ytre sett handler det om ei ung kvinne, oversetter, som havner i et samlivsbrudd. Midt opp i nedpakking av sine effekter, hvor hun nå planlegger å realisere seg selv med å reise litt, må venninnen legges inn på sykehus, og denne unge damen blir bedt om å passe på en 4 år gammel døv gutt.
Vel, denne realiseringsreisen blir også en "reise.
Synes denne var litt kjedelig, og to divisjoner under både Stiklingen og Arr.
Elsket Stiklingen, denne ble jeg bare forvirra over. For mange løse tråder, og merkelig "heltinne".
En munter og lys historie om et par som skilles og hvor mannen ikke er fornøyd i nytt forhold, mens kvinnens nye "kjærlighet" blir en tunghørt liten gutt hun må ta hånd om. Hans mor må være på sykehuset lenge. Inneholder også matoppskrifter til slutt, de var unødvendige.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvem jeg er, er tett sammenvevd med hvor jeg er og hvem jeg er sammen med.
Å være mor er å våkne og gjøre sitt beste og så legge seg å sove og håpe det beste.
Det er da, akkurat i dette øyeblikket, at det for første gang går opp for meg at jeg er en kvinne midt i et finvevd mønster av følelser og tid, at det på en og samme stund skjer mange ting som har betydninger for livet mitt, at hendelser ikke skjer én etter én, men på mange plan samtidig, i tankene, drømmene og følelsene, at det finnes øyeblikk inne i øyeblikket.
Ingen ord er så klare at de ikke byr på fortolkning, (...)
Etterpå legger vi oss ute på moen for å se hvor raskt skyene farer over himmelen, lyset er skjørt og gjennomsiktig, som et hvitt og lett bomullsstoff, et tynt svøp rundt gutten og meg.
Audur snakker relativt mye, hver helsetning inneholder mange innskuddssetninger, på alle andre måter er hun vidunderlig.
Ute er alt stille og rolig, mørkt, fem grader, men det har klarnet opp og for første gang på lang tid er alt opplyst av måneskinn, lyset kommer på skrå ned fra venstre, som en leselampe.
Om jeg husker riktig, gikk barndommen med til å lengte etter det man ikke fikk, det vil jeg ikke skal skje min protesjé, som jeg har ansvaret for en helg.
-var det bare lureri? spør han når lysene tennes igjen.
Skal jeg fortelle ham at alt bare er lureri? At man kan ane lysbrytningen fra lyskasterne i de falske tårene?
- Nei, det vi opplever og innbiller oss er også virkelighet, sier jeg, og han skjønner så absolutt hva jeg mener.
Over hele landet ligger det et dypt lavtrykk og jeg befinner meg midt i lavtrykkets øye. Alt utenfor der igjen befinner seg i tåke.
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021