Bokelskere.no

Ingen ord er så klare at de ikke byr på fortolkning, (...)

-var det bare lureri? spør han når lysene tennes igjen.
Skal jeg fortelle ham at alt bare er lureri? At man kan ane lysbrytningen fra lyskasterne i de falske tårene?
- Nei, det vi opplever og innbiller oss er også virkelighet, sier jeg, og han skjønner så absolutt hva jeg mener.

Ute er alt stille og rolig, mørkt, fem grader, men det har klarnet opp og for første gang på lang tid er alt opplyst av måneskinn, lyset kommer på skrå ned fra venstre, som en leselampe.

Det er da, akkurat i dette øyeblikket, at det for første gang går opp for meg at jeg er en kvinne midt i et finvevd mønster av følelser og tid, at det på en og samme stund skjer mange ting som har betydninger for livet mitt, at hendelser ikke skjer én etter én, men på mange plan samtidig, i tankene, drømmene og følelsene, at det finnes øyeblikk inne i øyeblikket.

Etterpå legger vi oss ute på moen for å se hvor raskt skyene farer over himmelen, lyset er skjørt og gjennomsiktig, som et hvitt og lett bomullsstoff, et tynt svøp rundt gutten og meg.

Over hele landet ligger det et dypt lavtrykk og jeg befinner meg midt i lavtrykkets øye. Alt utenfor der igjen befinner seg i tåke.

Hvem jeg er, er tett sammenvevd med hvor jeg er og hvem jeg er sammen med.

Å være mor er å våkne og gjøre sitt beste og så legge seg å sove og håpe det beste.

Om jeg husker riktig, gikk barndommen med til å lengte etter det man ikke fikk, det vil jeg ikke skal skje min protesjé, som jeg har ansvaret for en helg.

Audur snakker relativt mye, hver helsetning inneholder mange innskuddssetninger, på alle andre måter er hun vidunderlig.