Sannheten på bordet

det du ikke får vite om maten din

av (forfatter).

Cappelen Damm 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.12 (26 terningkast.)

86 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Caroline Ekornes Johannessens eksemplar av Sannheten på bordet - det du ikke får vite om maten din

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig. Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din nærbutikk.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788202421885

EAN 9788202421885

Språk Bokmål

Sider 314

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 11 6 0 0 0

Bokomtaler

Sannheten på bordet er skremmende lesestoff om maten vi spiser til daglig. Personlig har jeg ikke turt å kjøpe laks siden jeg leste boka! Jeg liker godt at han avslutter hvert kapittel med noen forslag til hva man selv kan gjøre, for dette kan fort bli dystert og motløst (kan jeg ikke spise NOENTING, liksom?). Dette er en mann som har sett lyset og vil frelse leseren. Jeg savner motforestillinger/kritikk av egen overbevisning, for man kan bli skeptisk av ensidigheten selv om han kanskje kjemper mot sterke interesser. Teksten er lettflytende og driver leseren med, selv om det blir mange forskningsresultater.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En god og informativ bok som har vært en øyeåpner for meg når det kommer til økologisk mat. Jeg har hørt at økologisk er bra, men aldri helt visst hvorfor og i hvor stor grad det er bedre enn konvensjonell mat. Jeg begynte allerede etter første kapittel å handle mer økologisk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Boken er skrevet:

  • I visshet om at mange blir alvorlig syke og mister livet
    som følge av maten de spiser.

  • I ubehag over å oppdage at mye av den maten
    myndighetene anbefaler folk å spise, er forbundet med
    omfattende og påviselige helseskader.

  • I glede over at det fortsatt finnes velsmakende, ærlig
    og ren mat, selv om myndighetene
    direkte og indirekte motvirker dens utbredelse.

  • I bestyrtelse over hvordan produsenter av kjøtt og fisk
    systematisk mishandler levende vesener.

  • I sorg over hvordan myndighetene bidrar til
    dyremishandling, feilernæring og økende giftbruk i
    matproduksjonen.

  • I medlidenhet med de matprodusentene som, ofte uten selv
    å være klar over det, utsetter seg selv, sine nærmeste
    og forbrukerne for alvorlige helseskader.

  • I fortvilelse over hvordan det jukses med matens innhold,
    utseende og tilblivelse uten at noen ansvarlige griper inn.

  • I forakt for myndighetene og deres kontrollorganer innen
    matområdet, som velger å betjene mektige næringsinteresser
    fremfor å verne befolkningens helse.

  • I harme over å vite at mye av forskningen på matområdet
    er kjøpt og betalt av matprodusentene, samtidig som
    frittstående forskere nedkjempes.

  • I visshet om at mektige talspersoner for ressurssterke
    næringer vil fnyse av denne bokens funn og trekke
    dokumentasjonen i tvil, flankert av lojale forskere.

  • I håp om at du som leser vil beholde gleden ved å spise
    god mat og bli mer bevisst når du handler inn det som er
    kroppens drivstoff.

  • I lettelse over at plantegift, genmanipulering,
    kunstgjødsling og rovdrift ser ut til å gi avtagende avlinger.

( i utvalg fra forord av forf. Niels Christian Geelmuyden )

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Ofte blir det sagt om vår tid at vi kan prisen på alt,men ikke verdien av noe.Matproduksjonen er i høy grad rammet av nettopp dette.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det fantes tilgivelse for mye, men ikke for å jukse med maten

Godt sagt! (5) Varsle Svar

EU's miljøpolitikk skal i henhold til unionens traktat være basert på forsiktighetsprinsippet, forebyggelse og stans av forurensning ved dens kilde. Men samme unionen har tillatt bruk av 92 sprøytemidler som mistenkes for å være kreftframkallende, 20 som skader forplantningsevnen, 48 som virker hormonforstyrrende og 47 som viser seg å bestå av nervegift. Det er med andre ord betydelig avstand mellom intensjon og praksis.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hva i all verden er grenseverdier?
"Grenseverdier" er det store mantra blant verdens mange mattilsyn,
og grenseverdiene forandres til stadighet.

Det store mønsteret er at grenseverdiene økes. Hvoretter tilsynene
kan fortelle forbrukerne at maten er trygg.

I disse dager arbeider Mattilsynet med å hundredoble de tillatte
mengder av glyfosat i våre matvarer.
Det skyldes ikke at menneskene tåler giften bedre enn før.
Årsaken er at glyfosat brukes i sterkt økende grad.

Det øker myndighetenes behov for å berolige forbrukerne med at
maten befinner seg trygt innenfor 'grenseverdiene'.

Fenomenet 'grenseverdier' er av gode grunner omstridt.
For det første er det bare mulig å undersøke helseskadelige
virkninger som man på forhånd kjenner til.
Nye sykdommer, skader, syndromer og komplikasjoner oppdages
imidlertid kontinuerlig.
Kjemikalier som er "trygt innenfor grenseverdien" kan med andre
ord forårsake helseskader som man ikke har kunnskap om eller
diagnoser for.

Sprøytemidlet DDT ble i sin tid aldri testet for sine hormon-
forstyrrende virkninger, fordi man først flere tiår senere vet
at stoffet har slike effekter. Ingen fant på å undersøke om DDT
ville gjøre rovfuglenes egg så tynne i skallet at de gikk istykker.

Millioner av fugleegg skulle ødelegges på den måten, og kvitringen
forstumme i store landområder på jorden før noen fattet mistanke om
en mulig sammenheng.

For det annet tester en bare skadevirkninger av giftstoffer enkeltvis.
Problemet er at giftstoffer i maten aldri serveres enkeltvis, men i
samspill med opptil 66 andre gifter, slik forskere avdekket i 2010.

Hva som skjer i kroppen når den eksponeres for 67 ulike giftstoffer
i maten samtidig, vet grensesetterne ingenting om. Mye taler
dessuten for at det finnes langt flere kjemiske fremmedstoffer i
maten enn en avdekker ved målinger. På verdensmarkedet finnes det
over 100 000 forskjellige kjemikalier. Bare ca 2000 er undersøkt
såpass grundig at en kan danne seg en oppfatning av hele effektene
på mennesker, dyr og natur.

For det tredje 'fastsettes' grenseverdiene ut fra hva det forventes
at en frisk og sunn voksen person skal kunne tåle. Fostere, barn og
svekkede personer er langt mer skadeømfintlige.

For det fjerde fastsettes grenseverdiene sjelden av uavhengige
forskere. Matindustriens representanter deltar ofte i prosessen, og
ikke sjelden har disse finansiert forskningen som ligger til grunn
for vedtakene.
Ledelsen ved noen av de utenlandske laboratoriene som har frembrakt
retningsgivende informasjon for Mattilsynet, har vært idømt bøter og
fengselsstraff. Like fullt har en valgt fortsatt å stole på angitte
resultater fra det verdensomspennende selskapet Monsanto.
Det vil virke like absurd som om Tobakkskaderådet skulle hente inn
premissgivende forskningsinformasjon fra 'Philip Morris'.

For det femte testes ikke giftstoffene på mennesker, men på rotter
og mus. Mye kan tale for at det som skader helsen til smågnagere,
også vil skade mennesker. Men det er vanskelig å trekke sikre
slutninger. Problemet forsterkes ved at forsøksdyrene eksponeres
for giften i et kort tidsrom, mens mennesker eksponeres hver dag
gjennom flere tiår.
Noe standardmenneske å teste på, ville man i alle fall ikke kunne ha.
Menneskene er like forskjellige som sine kostholdsvaner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jordbær er selve sommerdrømmen.

..en andel på 95 prosent giftholdige bær setter de
norskproduserte .. på samme nivå som de importerte.

Mattilsynet pleier fortelle oss at giftgrensene er overholdt.
Det samme tilsynet utvider stadig grenseverdiene etter ønske
fra næringen. Dagens jordbær inneholder dermed ti ganger mer
gift enn for bare fire år siden.
..fludioksonil .. kan gi fosterskader og infertilitet.
I mango, havre og kål er giftgrensen for stoffet 60 ganger
lavere. Jordbær sprøytes også med mange nye giftstoffer som
man foreløpig ikke kjenner konsekvensene av.

Liv Birkeland, tidligere forsker i jordbær ved Bioforsk,
opplever det hårreisende at Mattilsynet tillater stadig mer
giftrester i maten: "du skulle tro at M. var på forbrukernes
side, og satte grenser etter hva som var skadelig for oss.
Men de blir kontaktet av industrien for å heve grensene
etter deres behov" (Dagbladet august 2011)

Birkeland sluttet i Bioforsk etter en konflikt med Landbruks-
departementet i 2009 og ble pålagt munnkurv etter å ha
skrevet en rapport om matvaresikkerhet.

Ved Bioforsk Økologisk har forskere vist at det lar seg
produsere like mye økologiske jordbær som konvensjonelle på
samme areal ved bruk av ny teknologi. Ettersom pestisidene er
dyre, blir det til og med billigere for gårdbrukerne.
Spørsmålet er hvorfor de ikke under slike omstendigheter
legger om til økologisk, giftfri produksjon?

Simen Myhrene i Sylling gjorde nettopp det i 2007 for å
skåne seg selv og forbrukerne mot alle giftstoffene.
Jordbærene ble ifølge Myhrene av ypperste kvalitet og
nydelige på smak. Problemet bestod i at grossisten Bama
nektet å ta dem inn. I 2010 fikk han derned bare solgt 400
kilo av samlet produksjon på 7 tonn. Desillusjonert så han
seg nødt til å gjenoppta bruken av sprøytemidlene.

KVALITETSdirektøren i Bama har forklart avvisningen med at
nordmenn ikke ønsker å kjøpe økologiske jordbær. Årsaken er
at folk flest skal ha stor tillit til de konvensjonelle.
Tillit som ikke minst Mattilsynet har bidratt til å skape.

Flere av Myhrenes kolleger, og medlemmer av hans familie er
blitt rammet av kreft etter å ha arbeidet lenge med sprøyte-
midler. Hans beste venn var konvensjonell jordbærdyrker og
døde altfor tidlig av testikkelkreft.
Dagbladet tok kontakt med en kreftsyk jordbærbonde som
motsatte seg å stille opp til intervju av frykt for hvordan
det ville påvirke jordbærsalget. Dette er en side ved
sprøytemidler som sjelden tematiseres i media. ( / / )

I Norge er det ytterst vanskelig å skaffe økologiske
jordbær, selv om mange bønder ønsker å få dyrke slike.

..en stor overraskelse for Norum å oppdage at den økologiske
avlingen allerede første året ble større enn den konvensjonelle.
Men 90 prosent av bærene måtte selges som om de var sprøytet.
Derfor slo de 9 jordbærbøndene seg sammen ...
Fortsatt blir de nektet av butikkjedene å opplyse på
forpakningen at bærene er økologiske. (..)

Det kan virke rart at den lille minoriteten som har motsatt
seg å bruke giftstoffer, genmanipulering og kunstgjødsel i
matproduksjon, skal avkreves forskning og blir fremstilt som
"en ung driftsform i utvikling" (Matportalen)

_

" Forskarna är .. också kritiska till att när man testar risker kring
kemikalier så ser man idag bara på en kemikalie i taget." (SR)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

i Norge er det utbredt oppfatning at økologiske matvarer
ikke er noe næringsmessig bedre enn de 'konvensjonelle'..

Norske medier og myndigheter kappes om å vise opp
forskning som vil fortelle forbrukerne at det ikke finnes
noen faktisk forskjell. Kampanjen har virket.

Vi dyrker og spiser mindre økologisk mat enn våre naboland
og de fleste vesteuropeiske land.

Norge er et bakvendtland, skepsisen retter seg ikke mot de
99 prosent av våre matvarer som blir til ved massiv gift-
sprøytning, kunstgjødsling, genmanipulering og kjemisk
manipulasjon.
I Norge retter skepsisen seg mot den ene prosenten av
matvarene der produsentene har gjort alt hva de kunne for
å fremstille så ren, giftfri og naturlig mat som det var
mulig.

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk på Ås har lenge
vært en spydspiss i kampen mot økologisk landbruk.
Ingen norske medier nøler med å gjengi hans repeterende
utfall om at økologisk mat skal være ren bløff.
Man må ikke la seg indoktrinere at den er noe sunnere,
advarer Grønlund. Som om han ikke hadde Mattilsynet,
Helsedirektoratet og 99 prosent av befolkningen på sin
side.
I de senere år har han utvidet anklagen ved å slå fast
at økologisk landbruk ødelegger miljøet ved forurensning,
gir høyere klimautslipp, "utpiner jorden", misbruker
energi og "truer verdens matvaresikkerhet". (..)

..Stanford University konstaterte i 2012 at økologisk
mat ikke inneholder mer vitaminer og mineraler ..
enn den konvensjonelle.
Magasinet Innsikt gjenga studien uten å gjøre nevnelig
poeng av at samme forskere anbefaler økologisk mat til
alle som vil unngå å spise restgifter fra sprøytemidler
og antibiotika-resistente bakterier.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Grønnsakene og kornet begynner å bli beslektet med westernbyene i amerikanske filmer. De holder fasaden,men det er da også det eneste de holder.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Her er fagbøker jeg hadde glede av i 2013. Noen av titlene har omtaler.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Utstilling laget på jobben.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Sannheten i glasset - hva er det vi drikker?" av Niels Christian Geelmuyden
  • "Pillebefinnende - hva vet vi om medisinene vi tar?" av Niels Christian Geelmuyden
  • "Å forstå dyr - filosofi for hunde- og katteelskere" av Lars Fr.H. Svendsen
  • "Borgerlønn - ideen som endrer spillet" av Ingeborg Eliassen
  • "Renere liv - ren mat, naturlig skjønnhet, grønt hjem, økofashion" av Tina Holt
  • "Kroppens skjulte intelligens" av Åse Dragland
  • "Min DNAgbok - personlig og forståelig om genetikk" av Ellen Økland Blinkenberg
  • "Tarmens medisin - 6 smarte trinn til sunn tarm, friskere kropp og klart hode" av Berit Nordstrand
  • "Natur - hva skal vi med den?" av Dag O. Hessen
  • "Hjernen & tarmen - om kroppens skjulte samtale" av Emeran Mayer
  • "Hjernetrening - slik holder du hjernen i form" av Kaja Nordengen
  • "Når livet setter seg i kroppen - oppmerksomt nærvær, muligheter, valg" av Eldri Steen
Alle bokanbefalinger for dette verket