Boken er skrevet:

• I visshet om at mange blir alvorlig syke og mister livet
  som følge av maten de spiser.

• I ubehag over å oppdage at mye av den maten
  myndighetene anbefaler folk å spise, er forbundet med
  omfattende og påviselige helseskader.

• I glede over at det fortsatt finnes velsmakende, ærlig
  og ren mat, selv om myndighetene
  direkte og indirekte motvirker dens utbredelse.

• I bestyrtelse over hvordan produsenter av kjøtt og fisk
  systematisk mishandler levende vesener.

• I sorg over hvordan myndighetene bidrar til
  dyremishandling, feilernæring og økende giftbruk i
  matproduksjonen.

• I medlidenhet med de matprodusentene som, ofte uten selv
  å være klar over det, utsetter seg selv, sine nærmeste
  og forbrukerne for alvorlige helseskader.

• I fortvilelse over hvordan det jukses med matens innhold,
  utseende og tilblivelse uten at noen ansvarlige griper inn.

• I forakt for myndighetene og deres kontrollorganer innen
  matområdet, som velger å betjene mektige næringsinteresser
  fremfor å verne befolkningens helse.

• I harme over å vite at mye av forskningen på matområdet
  er kjøpt og betalt av matprodusentene, samtidig som
  frittstående forskere nedkjempes.

• I visshet om at mektige talspersoner for ressurssterke
  næringer vil fnyse av denne bokens funn og trekke
  dokumentasjonen i tvil, flankert av lojale forskere.

• I håp om at du som leser vil beholde gleden ved å spise
  god mat og bli mer bevisst når du handler inn det som er
  kroppens drivstoff.

• I lettelse over at plantegift, genmanipulering,
  kunstgjødsling og rovdrift ser ut til å gi avtagende avlinger.

( i utvalg fra forord av forf. Niels Christian Geelmuyden )

Ofte blir det sagt om vår tid at vi kan prisen på alt,men ikke verdien av noe.Matproduksjonen er i høy grad rammet av nettopp dette.

Det fantes tilgivelse for mye, men ikke for å jukse med maten

EU's miljøpolitikk skal i henhold til unionens traktat være basert på forsiktighetsprinsippet, forebyggelse og stans av forurensning ved dens kilde. Men samme unionen har tillatt bruk av 92 sprøytemidler som mistenkes for å være kreftframkallende, 20 som skader forplantningsevnen, 48 som virker hormonforstyrrende og 47 som viser seg å bestå av nervegift. Det er med andre ord betydelig avstand mellom intensjon og praksis.

Hva i all verden er grenseverdier?
"Grenseverdier" er det store mantra blant verdens mange mattilsyn,
og grenseverdiene forandres til stadighet.

Det store mønsteret er at grenseverdiene økes. Hvoretter tilsynene
kan fortelle forbrukerne at maten er trygg.

I disse dager arbeider Mattilsynet med å hundredoble de tillatte
mengder av glyfosat i våre matvarer.
Det skyldes ikke at menneskene tåler giften bedre enn før.
Årsaken er at glyfosat brukes i sterkt økende grad.

Det øker myndighetenes behov for å berolige forbrukerne med at
maten befinner seg trygt innenfor 'grenseverdiene'.

Fenomenet 'grenseverdier' er av gode grunner omstridt.
For det første er det bare mulig å undersøke helseskadelige
virkninger som man på forhånd kjenner til.
Nye sykdommer, skader, syndromer og komplikasjoner oppdages
imidlertid kontinuerlig.
Kjemikalier som er "trygt innenfor grenseverdien" kan med andre
ord forårsake helseskader som man ikke har kunnskap om eller
diagnoser for.

Sprøytemidlet DDT ble i sin tid aldri testet for sine hormon-
forstyrrende virkninger, fordi man først flere tiår senere vet
at stoffet har slike effekter. Ingen fant på å undersøke om DDT
ville gjøre rovfuglenes egg så tynne i skallet at de gikk istykker.

Millioner av fugleegg skulle ødelegges på den måten, og kvitringen
forstumme i store landområder på jorden før noen fattet mistanke om
en mulig sammenheng.

For det annet tester en bare skadevirkninger av giftstoffer enkeltvis.
Problemet er at giftstoffer i maten aldri serveres enkeltvis, men i
samspill med opptil 66 andre gifter, slik forskere avdekket i 2010.

Hva som skjer i kroppen når den eksponeres for 67 ulike giftstoffer
i maten samtidig, vet grensesetterne ingenting om. Mye taler
dessuten for at det finnes langt flere kjemiske fremmedstoffer i
maten enn en avdekker ved målinger. På verdensmarkedet finnes det
over 100 000 forskjellige kjemikalier. Bare ca 2000 er undersøkt
såpass grundig at en kan danne seg en oppfatning av hele effektene
på mennesker, dyr og natur.

For det tredje 'fastsettes' grenseverdiene ut fra hva det forventes
at en frisk og sunn voksen person skal kunne tåle. Fostere, barn og
svekkede personer er langt mer skadeømfintlige.

For det fjerde fastsettes grenseverdiene sjelden av uavhengige
forskere. Matindustriens representanter deltar ofte i prosessen, og
ikke sjelden har disse finansiert forskningen som ligger til grunn
for vedtakene.
Ledelsen ved noen av de utenlandske laboratoriene som har frembrakt
retningsgivende informasjon for Mattilsynet, har vært idømt bøter og
fengselsstraff. Like fullt har en valgt fortsatt å stole på angitte
resultater fra det verdensomspennende selskapet Monsanto.
Det vil virke like absurd som om Tobakkskaderådet skulle hente inn
premissgivende forskningsinformasjon fra 'Philip Morris'.

For det femte testes ikke giftstoffene på mennesker, men på rotter
og mus. Mye kan tale for at det som skader helsen til smågnagere,
også vil skade mennesker. Men det er vanskelig å trekke sikre
slutninger. Problemet forsterkes ved at forsøksdyrene eksponeres
for giften i et kort tidsrom, mens mennesker eksponeres hver dag
gjennom flere tiår.
Noe standardmenneske å teste på, ville man i alle fall ikke kunne ha.
Menneskene er like forskjellige som sine kostholdsvaner.