2019
Omtale fra forlaget
"Innhaugfolket" er samletittelen på romanverket om Magret og hennes slekt. "Folket på Innhaug" henter handling fra fjellbygdene i Trøndelag i nødsåret 1809. Fremfor alt er dette historien om den følsomme ungjenta Oline og hennes tragiske kjærlighetshistorie. "Magret" forteller om Olines datter, 'lausungen' Magret, som ikke kan beskyttes av moren mot bygdefolkets hån og hat. Gjennom skoletiden og ungdomsårene hardner Magret til og blir fylt av hevnlyst - men også av lengsel etter kjærlighet og vennskap. "Nytt rotfeste" handler om oppbrudd. Det er blitt 1834, og Magret drar fra bygda med mannen sin, Erik, for å finne livberging. De har kjøpt seg en gård på Nordmøre, og romanen forteller om deres samliv og om deres kår som innflyttere. "Veiene møtes" er fortellingen om Magrets vei til selverkjennelse. Ti år er gått siden hun sendte sønnen sin til oppfostring på Innhaug. Nå kommer han hjem, og en ny tid skal begynne. Men årene har skapt en kløft mellom mor og sønn, og det blir vanskelig for Magret å vinne ham tilbake.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788203193415
EAN 9788203193415
Serier Aschehoug gigant Innhaugfolket (1-4)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 839
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk - rett og slett! Hørte den på lydbok. Boka i seg selv er nydelig, og jeg tror innleseren (Hildegunn Eggen) faktisk høyner opplevelsen og levendegjør boka enda mer.
Nå har jeg fullført alle fire bindene, - igjen! Og det har vært en stor opplevelse, - større enn forventet, redd som jeg var for at den skulle ha tapt seg! Og det hadde den slett ikke, med stigende alder setter jeg vel enda større pris på skildringen av et helt livsløp og hvordan familiemedlemmers personligheter og valg får konsekvenser i generasjoner, - Elstad lar alt henge sammen.
Hun hadde også stor kunnskap om livet blant bondebefolkningen på 1800-tallet, og denne kunnskapen er en viktig side ved bøkene, der skikk og bruk, arbeidsoppgaver og gårdsdrift skildres omhyggelig, - det blir nesten en lærebok i etnologi. Veldig viktig er også hennes bevisste fokusering på kvinnenes liv og muligheter i Norge for to hundre år siden, - anbefales sterkt til yngre lesere, - og kjærlighet og masse følelser inneholder den også 😉
Elsket den for 25 år siden iallfall, lo, gråt og kunne ikke legge den fra meg, skal lese igjen:)
Leste disse bøkene på 80-tallet og har ikke glemt dem. Leser dem nok på nytt seinere
Meget bra bok om det harde dagliglivet på en gård i Trøndelag under Napoleonskrigen, og om kjærlighet, sorg og skuffelser. Ser fram til neste bind.
Dette var den første bokserien jeg leste. Jeg gikk på ungdomskolen da så jeg har glemt mye av handlingen,men jeg husker at jeg likte serien godt.
Året 1809. Gjertrud, matmora på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår.
Denne innledningen til "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad dukker opp i meg hver mai og gir meg lyst til å lese boka på nytt, - og jeg har gjort det en del ganger! :-)
Så langt tilbake Oline kan minnes, har hun kjent våren som ei årstid som gir rom for alle slags rare kjensler. Det som hender i naturen slår inn i kropp og sinn. Våren er lukt, smak, lyder, lys og rastløs uro, ei underlig blanding av glede og smerte.
For etter som Magret vokser til, blir hun mer og mer lik faren sin. Øynene er de samme, og det hender Oline kjenner saknet etter han flomme som et hett sjokk gjennom kroppen når barnet ser på henne med de samme leende brune øynene han hadde. Kjærligheta til han og til barnet går i ett for henne, og legger seg som et sugende trykk for bringa
I stillhet er de hos hverandre. Det er ikke kroppene deres som er det viktige mer, men alt det andre , sinn, og tanker i ei nærhet så stor at de knapt tør puste.I ei kort intens stund kjenner Magret det nesten som ei handling som nesten er høgtid. Hun kjenner ei lykke så stor at den vil slite henne sund, og midt i den ei djup sorg fordi hun vet at dette er siste gangen. De er ved veis ende. Han skal kommme att flere somre, men med tunge visshet vet at hun at det blir denne gangen og det skal aldri hende mer. I øynene hans ser hun det samme og de holder om hverandre uten å si et ord. Ingen ord og ingen hverdag mer i denne stunda. Bare alvor og høgtid.
De gamle der heime bruker ordet vakkert, når de skal skildre noe særskilt. Det ligger mer i det enn i ordet fint eller trivelig. Det er et ord som har kjensler og syn i seg, som ikke finnes i andre ord.
Ikke havet, enn ikke døden kan skille oss to. Blir jeg borte, da skal minnene fra denne sommeren være min sjel hos deg og barnet vårt.
Kjærlighet, det ordet kan hun ikke bruke om seg og Erik, men det har vokst fram til noe anna, til ømhet, omsorg og ei godhet i dem for hverandre. På hvert sitt vis har de mye som skal bøtes for. Hun la livet i hendene hans engang, som han la sitt liv i hennes. På hvert sitt vis skamfarte de hverandre i vonde år. Ennå har det vel vært stunder hvor bitterheita har blussa opp, men åra og det unge livet rundt dem har mildna det.
Saknet vil vårra der, men det e en del av det som har skapt roa i meg.
Det e rart mor, men det va visst gjønnom mi ege sorg je først kunne sjå hans. Slik fann vi fram te det som e mellom oss nu.
Så, så, kviskrer hun, mens tårene renner ned over kinnene hennes. - Berre gråt nu. Det gjør deg godt det, berre gråt, det er bra. Ho faster ska hjølp deg nu, ingen ska få gjøre deg mer vondt. Ho faster ska hjølp deg.
Dette er noen av de klassikerene som jeg har lest og som jeg gjerne anbefaler.
De er uforglemmelige, til ettertanke og rett og slett bare veldig gode : )
Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).
Kanskje jeg kan, ved denne listens hjelp, få en oversikt og en rekkefølge over hvilke bøker jeg skal lese.
Det er mykje ræl på loppemarked, men eg fann seks bøker som eg lenge har tenkt å skaffe meg. "Et øye rødt" er faktisk gått ut av forlag.
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.