Bokelskere.no

Innhaugfolket av Anne Karin Elstad består av fire bøker som er fantastiske. Handlingen er lagt til 1800 tallet og vi følger slektsleddene på Innhaug i en fjellbygd i Trøndelag. Her er det tragisk kjærlighet, nødsår, hat og hevn, oppbrudd og nytt rotfeste. Dette bokverket er en klassiker som man bør få med seg. Lærerikt og ikke en kjedelig side : ))

Har lest alle 4 bøkene i påsken. Det er godt det har vært hjemmepåske og med slike bøker kunne det godt ha regnet og stormet hver dag. Må bare innrømme at jeg har hatt problemer med å legge dem fra meg. Jeg leste dem første gang på 80-tallet men leseopplevelsen var nesten enda større nå. Anne Karin Elstad er en stor historieforteller, hennes skildringer av personene og de ulike menneskeskjebnene er rett og slett enestående. Leseren blir revet med fra side til side, ikke et eneste dødpunkt. Du rives med i handlingen, lever deg inn i den enkeltes liv, du smiler og gråter, er lettet og engstelig, blir sint og glad, gruer deg til avsløringer og kjenner deres tunge og slitsomme liv på kroppen. Hennes skildringer av mennesker, steder og natur er så levende at jeg kunne se Oline, Magret, Erik, Johan, Mons og Ildri m.fl tydelig for meg - samt gården, setra og den storslåtte naturen. Spesielt sitter jeg igjen med stor respekt for de sterke, stae, arbeidsomme og flotte kvinneskikkelsene. Tror AK Elstad gjenforteller historien slik det uten tvil har vært på 1800 tallet i Norge. Og for ikke å forglemme den fantastiske trønderdialekta som benyttes i all kommunikasjon mellom personene i bøkene, etterhvert også møre/vestlandsdialekt. Jeg ble rett og slett nedstemt da jeg klappet igjen bok 4. Jeg savner dem alle sammen. Nå har jeg tenkt å lese "Lenabøkene" på nytt igjen også. Er visst i Elstadmodus nå. Har du ikke lest bøkene om Innhaugfolket enda? Da er det bare å sette i gang. Skuffet blir du neppe. "Folket på Innhaug"(bok 1), "Magret"(bok 2), "Nytt rotfeste"(bok 3), "Veiene møtes"(bok 4). God lesning

Jeg har lest bøkene om Innhaugfolket mange ganger, kanskje 5 - 6. De gir meg ulik opplevelse etter hvor jeg selv er i livet, men det er alltid en like stor leseglede. Anbefaler også bøkene om Lena (Senere Lena og Sitt eget liv). De gir meg også noe nytt for hver gang.

Jeg leste romansyklusen for tredje gang nå nettopp. Likte bøkene godt da jeg leste dem de to første gangene som 17- og 18-åring også, men det ble en rikere og dypere leseopplevelse nå som 25-åring. Det er vel noe med det at man har sett flere av livets sol- og skyggesider når man får noen år til på baken, gjort seg noen erfaringer og kanskje blitt mer opptatt av slekt og historie, fortid og framtid. Selv om man fortsatt "bare" er i 20-årene.

Flotte bøker! Får meg til å tenke tilbake på hvordan hverdagene og hverdagsslitet kunne være for mine egne forfedre, samtidig som følelser og problemer er tidløse. Og så blir man jo glad i karakterene, da, man kommer dem så nært innpå livet. Jeg har vanskelig for å plukke ut en favoritt blant dem, de er så fine og såre på hvert sitt vis. Det var vemodig å ta farvel da boka nærmet seg slutten (fikk tårer i øyekroken ja!), selv om det var et rolig og stemningsfullt farvel også.

...Og alle skulle hatt en god, gammel Magret-faster å vende seg til, når livet er tungt og det er motbakker som skal gås.