Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka forteller historien om 58 år gamle Gunnar som er hjemløs. Vi blir kjent med hans hverdagsliv og utfordringene han møter som uteligger. Forfatteren konfronterer ham med hans livsløgner og løftebrudd, samtidig som hun blir kjent med de gode sidene hans. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Han ser ut som en helt vanlig mann. Ingen kan se på Gunnar (58) at han er hjemløs og ikke eier annet enn det han går og står i. Når trygden kommer, drar han bankkortet i betalingsterminaler. Han kjøper en kopp kaffe i en kafé og setter seg for å lese avisen. Sannheten er at han gjennom mange år har manglet et sted å bo, og at han siden ungdommen har misbrukt alkohol. Dag ut og dag inn har han vandret gatelangs, full av selvforakt. Gunnar har ikke tall på alle de løgnene han har fortalt andre for å dekke over sitt håpløse liv. "Jeg bor rett nedi gata der", sier han, og peker vilkårlig. Han har diktet seg en hverdag med verdighet. Løgn har tatt løgn. Ikke engang familien hans har visst at han mangler bopel. Han har brukt rusen som flukt. Alkoholen har vært hans nærmeste venn. Hva er det som gjør at enkelte tåler motgang så mye dårligere enn andre? Barndommen til Gunnar var svært vanskelig, men søsknene hans gikk det bra med. Kan han skylde på den da?
Forlag Pantagruel
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788279004448
EAN 9788279004448
Omtalt sted Drammen
Språk Bokmål
Sider 240
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hadde enda noen sett forbi ordene uteligger og alkis og sett Gunnar - da ville ting stilt seg annerledes.
Gunnar sier at vi lever i en kald og kynisk verden, der folk flest har nok med seg selv og sitt. Likegyldigheten skremmer han: folk er så stresset, de bryr seg ikke om andre lenger.
...ingen andre gikk på skolen i tøfler"
Folk skyr deg hvis du sier at du er uteligger, de ser på meg som en taper, en som det ikke er verdt å kjenne, en som man ikke bør omgås og være venn med.
Overalt finnes denne kynismen. Likegyldigheten griper om seg. Takk deg selv er blitt et uttrykk som gir aksept for manglende nestekjærlighet. Takk deg selv, Gunnar. Takk deg selv, og ikke forvent hjelp eller støtte fra oss.
Gjennom disse møtene med Gunnars nattvenner står det klarere for meg enn noensinne hvilken drivkraft rusen er. Den overskygger alt, stjeler sjelen og tankene, spiser opp gode mennesker innenfra. Rusen stiller seg først i køen – før barn, foreldre, søsken, venner,jobb. Rusen tar kvelertak på ærligheten- dreper moralen og kaster samvittigheten milelangt vekk. Rus er det verste søppelet som fins
Jeg hadde forestilt meg hvordan uteliggere er. Før jeg møtte ham, hadde jeg en ide om at Gunnar sikkert var ubarbert, forsoffen, skitten, røff i språket, uten evne til selvinnsikt og uten struktur. Det meste jeg trodde var feil. Det finnes like mange varianter av hjemløse som det finnes varianter av mennesker som har et hjem.
Uteliggerens Fadervår
Fader Vår
Gi mæ ein tår
Helliget vorde din forretning
Skje din vilje i gata som i butikken
Gi oss i dag vår daglige dram
Forlat oss vår skam slik vi forlater våre skamdrukne brødre
Før oss ikke ut av herberget
Frels oss fra tørsten
Gata er di
Flaska er mi
I all evighet
Amen
(Hans Rotmo)
Selv har jeg gått ut av døra til mitt eget hus og hoppet inn i min realtivt nye bil denne morgenen, og jeg vet at jeg kan kjøre hjem, låse opp døra og gå inn når jeg vil. Etter hvert, utover ettermiddagen, vil jeg være omgitt av barna mine og mannen min, dem jeg er glad i,som er glad i meg. Hvordan klarer han det - å leve uten et hjem?
Hvis du ikke er i stand til å hjelpe deg selv, er det heller ingen andre som kan få det til sier en ung narkoman som sitter ved siden av meg.
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.
Disse bøkene har både vært fantastiske, og noen har vært tunge å lese, og jeg har holdt på å avslutte flere ganger. De fine er bare så nydelige, jeg er en person som ikke liker vanskelige navn på personer, da går jeg meg ofte "vill" og om boka i tillegg er veldig tykk, så blir det fort kjedelig å lese. Men dette er altså min liste.