Jeg fikk aldri sagt farvel

av (forfatter) og Carol Calef (medforfatter).

Hjemmets bokforl. 1996 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.17 (6 terningkast.)

37 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Den 25. oktober 1994 får David Smith telefon fra sin fraseparerte kone, Susan, med beskjed om at en sort mann har stjålet bilen med de to barna deres i. Ni dager senere tilstår Susan at hun har drept barna. I denne boken forteller David Smith om ekteskapet som sprakk, om vonde barndomsopplevelser, umodenhet og utroskap, og om hva som skjedde etter at de to sønnene forsvant.

Bokdetaljer

Forlag Hjemmets bokforl.

Utgivelsesår 1996

Format Innbundet

ISBN13 9788259016751

EAN 9788259016751

Genre Personlige beretninger

Omtalt tid 1990-1999

Omtalt sted South Carolina

Omtalt person David Smith Susan Smith

Språk Bokmål

Sider 175

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 4 0 1 1 0

Bokomtaler

En bok som gjorde veldig intrykk på meg, at er menneske kan gjøre noe så grusomt

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Husk hvem som mistet livet. Det er det viktigste, og jeg vil minne alle om nettopp det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vårt forhold til aviser og fjernsyn var splittet. På den ene siden ville vi ha hjelp fra reporterne når det gjaldt å få sporet opp guttene, men på den annen side virket de nesten som gribber som levde av andres ulykker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For alle andre var dette bare en beskrivelse av to savnede barn, men for meg var det Mike - Mike og Fat Rat, mine sønner. Jeg kjente klærne på de bildene. Jeg hadde dratt genserne over hodet på dem og hadde prøvd å få dem til å slutte vri på seg mens jeg holdt dem på bena. Disse to nøkterne beskrivelsene, sammen med fotografiene, traff meg liksom i hjertet. Det fikk det til å verke i meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvis jeg måtte velge ut et enkelt minne om Michael og Alex, ville det ikke bli noen spesiell dag, som en fødselsdag eller festdag. Jeg setter mest pris på hverdagene. Det rare med dem er at mens man opplever dem, går de liksom bare, uten at man legger merke til dem engang.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket