Forfatteren veksler mellom å fortelle Gunnar`s historie og konkrete møter med han samt sine egne opplevelser med å skrive bok om han. Dette er viktig for å for å fram ulike sider ved Gunnar samtidig som man får fram historien om hans barndom. Det som gjør boka ufattelig bra og veldig troverdig er at det er hverken rosemaling eller svartemaling av Gunnar. Det er et dønn ærlig portrett av en uteligger og forfatteren har ikke vært redd for å utelukke noe eller konfrontere Gunnar.
Gunnar er oppvokst med 4 søsken. Moren er tysk og var alkoholiker. Faren var norsk. Men sympatisert med nazistene under krigen og sto sammen med de i tjeneste. Han ble etterhvert også alkoholiker. Så klarte han å slutte. Men begynt på igjen. Faren brukte vold ,og var dessuten både streng og kald. Foreldrene ble etterhvert skilt og faren flyttet til Norge. Gunnar hadde på ingen måter en god barndom. Han levde under omsorgssvikt. Han sultet og gikk i skitne klær.osv. Det gjør meg fryktelig vondt å lese hvordan Gunnar hadde det i barndommen:(. Jeg er så takknemlig og glad for at i dagens Norge slepper ingen barn å oppleve det som Gunnar opplevde. Men jeg må si at jeg ble skikkelig provosert over faren til Gunnar etter at han ble nykter og skilt. Da flyttet han til Norge. Mens ungene ble igjen med sin alkoholisert mor. Jeg fatter ikke at det går an... Men etterhvert flyttet barna til Norge.
Gunnar har brutt løfter, servert løgner og har havnet på skråplanet med tyveri og fengsel samt at han har fått sparken flere ganger. I blant unngår Gunnar personer. Forfatteren forteller åpent at Gunnar bryter løfter med ho og unngår ho i opptil flere uker. Tillit og sannhet er grunnleggende i alle realsjoner. Derfor kan det være problematisk å ha en relasjon til en uteligger og alkoholiker som Gunnar. Samtidig som det er ikke noe gøy å ha relasjon til en som er nederst på rangstigen og er på mange måter "statusløs". Men hvis man skjønner at det er en årsak til problemene så kan det kanskje være lettere å ha en relasjon til en som er på skråplanet, ihvertfall føler jeg det sånn. Det er stikk i siden til befolkningen i boka om hvordan vi vil ha minst mulig kontakt med outsiderne og at vi prøver å unngå dem. Men jeg må med skam si at jeg også kan være en av de. Men jeg vil ikke være en av de. Jeg vil bry meg og være venn med en som trenger en venn. Det er ikke bare befolkningen som får en stikk i siden. Men også Rus tjenesten i Norge. Gunnar får heldigvis hjelp no i form av natthjem og trygd. Allikevel føler han det vanskelig å be om hjelp. Det er noe nedverdigende. Det virke nesten som ansatte føler det. En annen ting som blir tatt opp masse i boka er kommunal bolig. Jeg er helt enig med Gunnar at man kan ikke plassere alle rusmisbrukere i samme bofellesskap. Men at man skal spre kommunale boliger utover byen. Den norske rus omsorgen har mye jobbe med etter mi mening i form av både holdninger og vedtekter. Jeg må tilføye at det GLEDER mitt bibliotek hjerte at biblioteket er en god plass for Gunnar å være!!!:D:D. Han føler seg nøytral og verdig der. Han er helt alminnelig på biblioteket og der er han ikke uteligger eller alkoholiker. Hurra for biblioteket!!!
Det var også tatt opp i boka om hvorfor Gunnar har skeiet sånn ut. Når Gunnar har hatt en vond barndom tenker man kanskje opplagt det er årsaken til alle problemene. Men Gunnar selv mener han har stort ansvar selv for at det har blitt sånn som det har blittt. Men tida etter at Gunnar kom til Norge og bodde hos faren sin har også litt av årsaken til problemene sine. Men barndommen med sin alkoholiserte mor i Tyskland mener Gunnar Selv har ingen årsak til problemene sine. Dette synest jeg er rart. Jeg har lurt litt hvorfor Gunnar mener det. I mine øyne var faren "bedre" enn mora. Men kanskje det har med at Faren var kald og brydde seg lite om hva han gjorde. Så boken gir ingen tradisjonelle svar på hvorfor ting har blitt sånn som det har blitt. Selv om forfatteren kommer med antydninger til hva hun tror er årsaken til problemene helt på slutten. Jeg vet ikke helt om jeg er enig.
Jeg blir rørt langt, langt inn i hjertet av Gunnar. Selv om han er alkoholiker, uteligger, gjort straffbare ting og havnet i fengsel, så er han en fantastisk person med så utrolig mye kjærlighet og omsorg for andre. Søskene hans beskriver han som et lys i mørke og han var den gode, snille i søskenflokken. Han har venner som han bryr seg om .f.eks. Jørgen som vi får høre om i boka. Forfatteren kan ikke skjønne at den mannen har sittet i fengsel og gjort ulovlige ting for han virke så oppriktig interessert i livet hennes . Han har lite, men av det lille han har gir han videre til andre. Når han har penger kjøper han gaver til sine nevøer og nieser. Han har også gitt penger og gaver til andre. En annen ting jeg beundrer med Gunnar er tilgivelse. Selv om han har hatt en vond barndom så har han tilgitt foreldrene sine.
Jeg er veldig glad for å høre Gunnars historie. Det har gitt meg nye perspektiver på flere ting. Samtidig har boka utfordret meg til å bry meg mer om de som trenger aller mest og minnet meg på alle mennesker er like verdifull.
Sist sett
