2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna. Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt - blant annet mot norske soldater. 304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden. «For en enorm innsikt forfatteren har! Simon Stranger har skrevet en imponerende sterk roman om krigen i Afghanistan og en krigsveterans posttraumatiske opplevelser. Måten det fremstilles på gjør inntrykk og skaper innsikt.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Hjerteskjærende. Det er jo ingenting å si på bokas aktualitet, for å si det forsiktig. I tillegg er prosjektet vellykket litterært. Han forteller med språklig innlevelse om krigens ofre både på makro- og mikroplanet. En viktig utgivelse.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «304 dager balanserer mellom det faktiske og fiktive på en måte som gjør romanen like leseverdig som relevant.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Simon Stranger er en spennende og modig forfatter. Han gyver i sin nye roman løs på Afghanistan og har med stor innlevelse skildret hva krig kan gjøre med mennesker.» Guri Hjeltnes, VG «... Stranger skal ha honnør for å ville løfte frem hva krig kan koste den enkelte.» Live Lundh, Morgenbladet
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203368790
EAN 9788203368790
Språk Bokmål
Sider 435
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nok en gang leverer Stranger solid. Ikke et overflødig ord, fengende og sterkt. Fikk frem tårene og rørte meg dypt. Denne glemmer man ikke så lett.
Tar opp krigen i Afghanistan , sett fra en soldats og en afghaners perspektiv. Noe av det beste jeg har lest👍anbefales🥰
Tjue år med «krig mot terror» i Afghanistan har gitt oss så mange nyheter om krigshandlinger at vi ble vant til det. Det blir vanskelig å ta innover seg alle grusomheter, og det berører ikke så mange av oss direkte. Så har Simon Stranger skrevet denne fantastiske romanen på en måte som jeg føler gir ny innsikt, fordi historien presenteres på en måte som gjør det mulig å forholde seg til. Vekslingen mellom historien til Afghanistan-veteranen Nicholas, Taliban-krigeren Arman, referat fra politiske beslutninger før og under krigen samt historiske tilbakeblikk helt tilbake til Djengis Khan, synes jeg er svært vellykket. Nicholas’ historie er basert på en norsk soldats erfaringer, mens Armans historie er fiktiv og basert på flere intervju med afghanske unggutter og menn. Boka illustrerer veldig godt hva avgjørelser på makronivå kan bety for livet til den enkelte innbygger og soldatene som kriger. Dette er opplevelser som gjør at livet aldri kan bli som før.
Han skriver om ulike skjebnesvangre endringer på side 353:
Ingen av oss vet når livet plutselig endrer seg.
Øyeblikket da forhjulet på sykkelen kiler seg i trikkesporet i
asfalten, slik at du sendes på hodet over styret og smeller i bakken.
Øyeblikket da legen ser opp fra svarene på vevsprøvene som ble tatt
noen uker tidligere, og nølende forteller at det ikke ser så bra ut.Øyeblikket da du løfter graviditetstesten opp mellom lårene og ser det
blå krysset som langsomt vokser frem i det vesle vinduet, at det
finnes et knøttlite foster som vokser inni deg.Og for Nicolas, øyeblikket da all den oppdemmede angsten fra det siste
oppdraget i Afghanistan får ham til å bryte sammen, litt over to år
etter at han kom hjem.
Hvordan reagerer du når du så vidt har overlevd et angrep, har kommet hjem på perm og det er smørkrise i Norge? Vi får ikke tak i nok smør til å bake de tradisjonelle julekakene våre, og i en trygg hverdag er dette nok til å utløse krisestemning. Hva tenker du når du er i Afghanistan og kriger mot terror, og får høre på nyhetene at det er gått av en bombe i regjeringskvartalet? Litt etter kommer også nyheten om skyting på Utøya. Kan man heller ikke være trygg i Norge?
Selvmord er et tema i boka, både hovedpersonens selvmordstanker og det høye antallet selvmord i Norge. Sitat fra side 258:
Hvert år tar rundt seks hundre nordmenn sitt eget liv. For norske menn
mellom femten og førtini år er selvmord den vanligste dødsårsaken av
alle, og rager øverst på statistikken, før trafikkulykker, overdoser,
kreft og hjertefeil … … I Afghanistan, som for tiden er et av verdens
farligste land å leve i, er selvmordsraten blant de laveste i verden.
Unntaket er det økende antallet selvmordsbombere.
Bakgrunnen for NATOs engasjement i Afghanistan var Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den sier at et angrep mot ett eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot alle. Det er foreløpig den eneste gangen denne bestemmelsen er benyttet.
Sa jeg noe om at boka også er språklig veldig god? Han skifter elegant mellom det konkrete, det litt poetiske og det reflekterende, og jeg ble hekta fra første side. Faktaopplysningene «lures inn» slik at det ikke framstår som en oppramsing, og gir historien ekstra troverdighet. Her ligger det nok mye god research bak.
Dette var ei sterk bok. Jeg har selv tjenestegjort i Afganistan, og kjenner godt til problemene med selvmordstanker, angst og PTSD. Simon Stranger klarer på mesterlig vis å skildre dette gjennom hovedpersonen Nicholas. Han kaster lys over krigsveteraner, og hva deres pårørende går gjennom.
Romanen skildrer to parallelle historier, hvor den ene forteller om Nicholas’ tilværelse som soldat i Afghanistan. Den andre historien forteller om den fiktive Arman som vokser opp i et Afghanistan preget av krig og blir dratt inn i Taliban. Fakta og fiksjon gir et rått og troverdig bilde av krig, og hva den gjør med mennesker, i begge land. Boka viser også hvor utilstrekkelig hjelpeapparatet i Norge er. En viktig bok.
«Kanskje er det ingen som egentlig vender tilbake fra krigen»
Det beste med denne boken er hvordan den veksler mellom en norsk og en afghansk soldat sin bakgrunn, motivasjon og opplevelse ved deltakelse i krigen i Afghanistan. Boken gir en nøktern og upartisk beskrivelse av hvilke kostnader krigen har for enkelt personer. I lys av dette kan boken leses som en kritikk av Norges engasjement i krigen - både konsekvenser for sivilbefolkningen i Afghanistan, og forberedelse og oppfølging av de norske soldatene som deltok.
Fantastisk bok. Stranger skriver veldig godt og boka er både interessant og sterk.
Lydboka er i tillegg lest av forfatteren selv, noe som gjorde opplevelsen ekstra god.
Svært variabel kvalitet. Jeg synes romanen var sterk i begynnelsen og mot slutten av tiden i Afghanistan. Noen av faktafeilene virket forstyrrende.
Jeg har brukt 304 dager på å komme meg igjennom denne boka... 300 dager på den første halvdelen, og 4 dager på den siste halvdelen.... Har gjespa meg igjennom Afghanistans historie, som vi kjenner fra før, det ble som å høre på nyhetene i 5 timer.... bruddstykker av historien servert i en roman... Delene om Nicholas i Afghanistan er bra, men den utgjør vel 1/10 av boka, og når resten er bare er klipp og lim fra nyheter og fakta så blir dette en totalt sett kjedelig bok ja. Terningkast 1 til første halvdel, 5 til andre halvdel, det blir i snitt terningkast 3. Absolutt ikke på høyde med leksikon om lys og mørke....
En ung mann ved navn Nicholas får jobb som grenader og reiser til Afghanistan for å kjempe mot Taliban. Leseren får innblikk i hvordan dette endrer livet hans og relasjonene til de rundt ham og den psykiske belastningen han får. Innimellom hans historie får man også innblikk i dagliglivet i Afghanistan og historien til en Afghansk mann ved navn Arman. Boka er fylt med Afghansk historie fra mange hundre år tilbake og fram til i dag. Boka er basert på sanne historier. Historien bærer preg av å ville fortelle leseren om konsekvensene av krigshandlingene og hvilke følger disse får for enkeltindivider, for samfunnet og storpolitikken.
En av flere utgivelser denne høsten det er ganske vanskelig å si noe morsomt om. 304 dager er en roman, men en av historielinjene er tett opptil en virkelig historie om en norsk krigsveterans reise, først oppvekst, så afganistan, og så PTSD og Nav.
På motsatt side forteller Stranger om Armans oppvekst i Afganistan. Først oppvekst under Sovjets invasjon, så borgerkrig, Talibans inntog og ikke så valgfri innrullering i motstandskamp. Den forteller ikke noe om Armans eventuelle møter med kommunalt og statlige hjelpeorganer for behandling og stønader.
Samtidig nøster Stranger inn et historisk innblikk i Talibans fødsel og fremvekst, fra Israels invasjon av Palestina i 1948, og helt frem til august i år, noe som i seg selv er imponerende, da jeg trodde det tok betydelig lengre tid å ferdigstille en bok.
Når Stranger da også forteller på en skala fra medium bra til meget bra, så er det ikke mye igjen å vitse om. Hva med de greiene om hesteterapi da, tenker du kanskje? Men nei, ikke i dag. Orker ikke.
Jeg triller tre av tre terapautiske hester for Stranger sin virkelige gode bok om angst og hvor (eventuelt latterlig) utilstrekkelig hjelpeapparat vi har også her i Norge.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSå ensom man kan være i selskap med andre
I et lekket notat fra september 2003 skriver forsvarsminister Donald Rumsfeld til en kollega:
Jeg forstår ikke helt hvem som er skurkene i Afghanistan og Irak. Jeg har lest det vi har fått fra etterretningen, og det kan se ut som vi vet en god del, men når man undersøker nærmere, forstår man at vi faktisk ikke har noe som helst å ta avgjørelser ut fra. Vi er sørgelig uvitende i saken.
Hva er det som enda ikke har gått opp for ham? At det ikke finnes noe sted på kloden han kan reise til, uten å måtte ta med seg selv.
Hva krigen kan gjøre med sjelslivet, med tankene og følelsene, er det ingen av dem som tenker over.
Fra 1990 til 2010 ble det registrert 88000 selvmord blant amerikanske veteraner. Det blir 8000 i året, eller 22 menn og kvinner i snitt, hver eneste dag, hele året rundt, som knekker sammen under vekten av opplevelsene fra krigen. Statistikken for årene etterpå er ikke bedre, heller med en svak økning under koronapandemien i 2020.
Historisk sett har de væpnede konfliktene i Afghanistan fulgt et mønster med rask suksess, etterfulgt av lange og vanskelige år som ender i fiasko. Vi skal ikke gjenta den feilen.
– President George W. Bush 2002
I videoverket The White House maler kunsteren Lida Abdul de sønderskutte ruinene av presidentpalasset i Kabul med en bred pensel. Hun er kledd i en heldekkende svart drakt, og dypper penselen i et stort spann som står på bakken. Stein for stein, strøk for strøk maler hun hver del av ruinen hvit. Også en klump av betong som dingler i en metallstreng fra taket og ligner en merkelig og deformert frukt, blir gradvis hvit. Noen minutter ut i videoen kommer en mann inn fra siden og stiller seg med ryggen til henne, midt i ruinen. Han er kledd i tradisjonelle, svarte klær. Så maler hun ham også, ved å stryke penselen mot det svarte stoffet på ryggen hans. Strøk for strøk legger hun sin egen fortelling over krigens.
Våre liv er ikke bare våre egne, men holdes oppe av usynlige tråder, vevd sammen av et uoverstigelig antall hendelser og valgt, tatt lenge før vi selv ble født.
Like før 11. september 2001 signerte Norge en avtale med USA om levering av dette våpensystemet, RWS, til en verdi av flere milliarder kroner. En ansatt i Kongsberg gruppen sier i et intervju at de var heldige med tidspunktet. Hva våpnene skal benyttes til ser ikke ut til å angå ham.
Vi skriver historien, men historien skriver også oss. Gir oss et språk vi bruker til å navigere gjennom verden, gir oss et narrativ og en verdensanskuelse vi fødes inn i. Historien gir oss en nasjon, og til tider en krig, slik som den tjue år lange «krigen mot terror».