Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en roman om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1989
Format Innbundet
ISBN13 9788252518641
EAN 9788252518641
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 187
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er så interessant hvordan Skram skildrer de samme tankene og følelsene som man kjenner seg igjen i i vår tid. At følelsene er konstante selv om tiden og samfunnsnormer er i forandring. Hun skildrer sterkt følelsen av sjalusi, usikkerhet, fortvilelse, skam, skyld og redsel. For ikke å snakke om hva disse følelsene kan gjøre med en selv og andre. Hun forteller om ekteskapet (som en praktisk og "tidsriktig handling") mellom en ung uerfaren kvinne og en eldre erfaren mann. Hva ulike erfaringer og forventninger kan gjøre med relasjonen til en selv og andre. En spennende historie hvor man kan kjenne igjen følelser fra begge karakterer. Jeg liker veldig godt hvordan hun har skrevet historien. Ikke minst synes jeg denne boken har en briljant slutt.
Brilliant bok! Amalie Skram fortel om ekteskapet mellom ei ung, uerfaren jente og ein sjøkaptein som har levd livet. Ho er 17 år og han er 30 år eldre. Det går frå vondt til værre og endar i tragedie, særleg etter at dei legg frå kai.. Gamaldags og nydeleg språk med mange interessante ord og uttrykk frå gamle dagar, både frå kvardagslivet i den kondisjonerte verden og frå seglskiptida.
Forstår veldig godt at Gunnar Staalesen rangerer Amalie Skram som nr. 1.
Kjenn hverandre i 7 år, og gift dere så, hvis dere ikke har tapt lysten.
Det letteste av alt i verden er å være en forelsket manns kone.
De lyver alltid, når De burde si sannheten, og sier alltid sannheten, når De burde lyve.
For meget og for lite skjemmer allting.
Mitt hjerte er fullt av kjærlighet til henne. Jeg tror jeg kunde dø for hennes skyld så lett som jeg spiser et stykke smørbrød, ja, iallfall når jeg kom litt i ekstase. Hun på sin side er ikke så forelsket som jeg.
Jeg er så fattig, så fattig, og så rik i dig.
Hvor mange kvinner motor Riber hadde hatt før henne? Fem, ti, tyve? Hvor mange, hvor mange? Hun vilde vite tallet på dem, tallet til punkt og prikke. Og plutselig grepet hun av et heftig begjær efter å få beskjed om alt, hva han hadde bedrevet i den retning, alt inntil de minstee detaljer. Hun kjente det som om hun måtte forgå, hvis hun ikke fikk vite alt. Ja, hun vilde spørre, fritte ham ut, få ham til å fortelle fra begynnelsen til elden. Det ble forferdelig, men hun vilde ikke spare sig, heller dø enn gi avkall på en eneste smule. Å, hvor hun skulde til bunns i all denne skittenhet, riktig elte seg ned i den.
«Det er bare én ting jeg vil be dig om,» sa hun med tørr, utgrått stemme, «og det er er at du skal fortelle mig alt m ditt tidligere liv, hver eneste enkelt begivenhet.»
«Ja, Aurora. Hvis du vil det.» «Det er den eneste måte, jeg kan komme over det på. Det eneste, som vil gi meg fred igjen. Gjør du det ikke, blir det aldri godt mere». «Du skal få et skriftemål så helt og fullstendig, som noen kan gi det i verden, Aurora ……»
Ja fy for satan, ja! Tror du, jeg var kommet på dette av mig selv? Det er jo nettop min ulykke at all ting er blitt besudlet for mig. Fra nu av tror jeg ekkelt og stygt om alle, alle mennesker.
Han stilte sig op foran Ory og sa: "Aurora, min hustru, min elskede, se nu på mig. Her står jeg og er den jeg er: Carl Adolph Riber, 32 år gammel, sønn av gode foreldre, og i en god stilling. Min eneste ulykke er at jeg har fått dig til kone."
Bøkene jeg både leste for første gang, og igjen, i 2010 som virkelig har festet seg hos meg. Anbefales!
Bøker der en vesentlig del av handlingen er sentrert rundt temaet selvmord. Ikke krim o.l.
Hvem har vel ikke hatt særemne en gang på vidregående skole hvor du fikk velge et tema, en forfatter, en periode, ja, hva det enn skulle være, for å så skrive en, eller gjerne flere, fordypningsoppgaver.
Hva valgte dere?
Selv hadde jeg tema selvmord, og prøvde å velge bøker som ville representere forskjellige perioder og vinklinger. Bøkene jeg leste var:
Som den treige nettstudenten jeg er så er det nå tiden for fordypningsoppgaven min før eksamen. Temaet jeg har valgt er "kvinners problemer gjennom tidene" - ikke helt sikker på om det er tittelen som kommer til å være den ferdige tittlen men bøkene jeg skal ha om er i det minste valgt.