Hvem har vel ikke hatt særemne en gang på vidregående skole hvor du fikk velge et tema, en forfatter, en periode, ja, hva det enn skulle være, for å så skrive en, eller gjerne flere, fordypningsoppgaver.
Hva valgte dere?
Selv hadde jeg tema selvmord, og prøvde å velge bøker som ville representere forskjellige perioder og vinklinger. Bøkene jeg leste var:
Viser 14 svar.
Jeg holder på med særemne selv, og har også valgt "Forrådt" av Amalie Skram.
Morsomt, jeg skrev om kvinnelige forfattere som har tatt selmord, leste Sylvia Plath, Tove Ditlevsen, Ragnhild Jølsen og Amalie Skram
Da jeg gikk på videregående, hadde vi en så "grei" lærer som rett og slett valgte både tema og 2 av 4 bøker for oss... Sånn kan det også gjøres... Tema: Oppvekst.
Fint og variert utvalg bøker. Det virker som om mange har lett for å velge ganske like bøker, det blir mindre å skrive om på den måten.
Selv skrev jeg om Kristianiabohemen. Kan ikke påstå at Syk kjærlighet var direkte lett å trenge gjennom som nittenåring...
Skrev særemne om skandinavisk lyrikk i den nyromantiske perioden. :) Mener å huske jeg skrev om Fröding, Brekke m.m.
Ser ut som et spennende opplegg du har her. Jeg skrev særemne om kvinneskjebner, valgte Et dukkehjem av Ibsen, Albertine av Christian Krogh og Amtmandens døttre av Camilla Collett. Ville egentlig lese Forrådt av Amalie Skram, men den boken skulle klassen lese senere det året så da ble det Albertine. Alle var bøker jeg gjerne ville lese i alle fall, også om det ikke hadde vært for særemne.
Jeg jobber med særemne på VGS nå, og har valgt å fordype meg i karakteren Jarle Klepp. Velger å konsentrere meg om de tre første bøkene. Det er bøker jeg har lest før, men jeg har egentlig bare blitt enda mer glad i dem nå som jeg har lest alle tre på nytt.
Til den oppgaven kan det jo også være interesant å se på adapsjonen, og vurdere om den/de beholder "sjelen" i karakteren, og på den måten er vellykket eller ikke. =)
Ungdomskolen: Ingvar Ambjørnsen og hadde tema om Pelle og Proffen bøkene.
Videregående: Stein Riverton,André Bjerke og Karin Fossum hvor jeg sammenlignet norsk krim mellom mannlig og kvinnelig krimforfattere oppgjennom årene.
Begge gangene fikk vi ikke lov til å velge andre enn skandinaviske forfattere, noe jeg irriterte meg grønn over for jeg leste for det meste amerikansk krim/horror/litteratur på den tiden, men hadde heldigvis lest en god del av Bjerke og Fossum. Og fikk overraskende nok stor glede av boka Jernvognen av Riverton. Nå er det mange år siden jeg leste den så det er en av bøkene jeg har tenkt å kose meg når påska er her:)
Vi fikk egentlig ikke lov å ha annet enn norske forfattere, men lærerinnen min gikk med på Passelinna fordi hun for det første var en stor tilhenger av ham selv og for andre han kunne strekkes til å være skandinavisk. Personlig ble jeg skikkelig skuffet over boken Kollektivt Selvmord.
Riverton er en forfatter jeg må skjekke litt opp. Kanskje Jernvognen blir påskekrimmen min også. :)
Vi spurte om vi fikk velge andre forfattere enn skandinaviske, for det virket ikke som om skandinaviske forfattere var for kjedelig med klassekameratene jeg gikk med da. Men vi fikk dessverre ikke lov:)
Hadde ikke lest noe av Stein Riverton før på videregående da jeg i alle fall skrev om en sjanger jeg var begeistret over og jeg trodde ikke at jeg ville like hans verk siden det var så "gammelt" ,men der tok jeg heldigvis feil.
Jeg likte Jernvognen veldig godt. Den var nøktern og spennende! Nå er det i all fall litt over ti år siden jeg leste den sist og jeg har lenge tenkt på å lese den når påska kommer og se om jeg liker den like godt.Også De dødes tjern da. Den har jeg som tradisjon å lese hver påske;)
Håper Jernvognen vil også gi deg en god leseopplevelse:)
Jeg er en håpløs romatiker så jeg valgte å fordype meg i kjærlighetsdiktene til Halldis Moren Vesaas. Trakk ut tre dikt fra ulike perioder i livet hennes og sammenlignet ståstedet til diktets "jeg" samt rytme og formspråk. Ganske interessant å se utviklingen i synet på parforhold/instensiteten i kjærligheten.
Da jeg gikk på videregående hadde jeg allerede lest ganske mye og var usjarmerende nok svært opptatt av å lese det rette. Det var derfor uaktuelt for meg å fordype meg i Saabye Christensen, Ambjørnsen eller annen samtidslitteratur, slik enkelte av mine medelever gjorde. Jeg fattet interesse for naturalismen (først på grunn av at det var tiltalende å lese noe tyngre og mer velansett, men heldigvis etter hvert på grunn av at dette er en litteraturperiode som for meg virkelig er appellerende); det mørke, skitne, sanne, dystre, melankolske og skjebnebestemte har visst alltid fascinert meg. Jeg leste Amalie Skrams Constance Ring, Hans Jægers Fra Kristiania-Bohemen, Jonas Lies Livsslaven og Christian Krohgs Albertine. Valget av emne og bøker var først definitivt pretensiøst, nå ser jeg at lesingen av og fordypningen i disse verkene absolutt har formet den leseren jeg er i dag. Fremdeles har jeg en hang til det melankolske og mørke, og bøkene jeg leste den gang husker jeg fremdeles.
Må si at temaet for ditt særemne er både spennende og interessant. Artig at vi begge valgte Amalie Skram ;)
Sist sett
