Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 20 av 141 sitater

«Alleen. En vind gjennom alleen. Ved et gammelt hus står tre store trær tett sammen. Trekronene duver i hverandre høyt der oppe. Som en himmelskog. Jeg har aldri tenkt på at så høye trær fantes andre steder enn i Tarzans jungel. Men det er klart at jeg må ha visst det. Jeg legger hodet bakover og puster. Søskenbarnet løper foran og roper på meg. Jeg enser det ikke.
Hvordan kan det være slik? Trær som bare står der på samme sted og vokser seg inn i himmelen?
I hundre år.
Vokser og vokser.
De rister i vinden og suser Sanger.
Bestefedre og små unger dør, men ikke de store trærne.
De feller bladene og får nye.
Greiner høyt der oppe. Røtter dypt, dypt der nede.
Treet kommer fra jorden og strekker seg opp og forbi - til
evigheten.
Jeg går helt inntil det nærmeste og slår armene om det.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fra diktet Egil Skallagrimsson:
"Med «Sønnetapet», diktet om den drukne Bodvar,
tok du selv tak i gitteret foran hjertet ditt
og brakk det vekk."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I den verda der han hadde levd, og i dei draumane han hadde skapt, hadde framtida lege open for han, og enno hadde han ikkje forstått at draumar kan vera av luft og menneske av fjell.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Eg hadde det for travelt, tenkte ho, og barna mine var for mange, eg kunne ikkje ta dei alle på fanget. Det var så mykje anna eg skulle utrette. Det var som om livet mitt var ein kort sommardag. Dei sprang ut for å leike seg, og eg ropte etter dei, men så vart eg opptatt av andre gjeremål og sansa meg ikkje for kvelden var komen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er to slags mennesker, de som drar, og de som blir. De som dro, lengter alltid tilbake til det de har revet seg løs fra. De kommer på besøk, forteller om livets merkverdigheter og håper samtidig at de som ble igjen, aldri må forandre seg. At de forblir akkurat sånne som en kan komme tilbake til for å minnes de gamle uskyldstidene. De som er blitt igjen, forandrer seg så langsomt at de ikke ser bevegelsen selv. Bare de som dro, merker når de kommer på besøk at det ikke fins noen barndom lenger. Tapetet har falmet i stuene, foreldrene er blitt grå ved tinningene, ordene er også andre enn da de var barn. Noen drar og noen blir, og begge parter misunner den andre. Alle lengter etter det som var.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Og viss ein ønskjer definisjonsmakt og har lyst til å setje standarden for diskusjonen om ei ny bok, er det ein god ting å vere først. Da kan du presentere dei orda og dei perspektiva du meiner boka skal vurderast etter, du kan ramme inn debatten og bestemme ka han skal handle om. Har du først sagt at lesaren ikkje skal tenkje på ein elefant, er det ingen som tenkjer på anna enn elefant etterpå (George Lakoff 2004). Er du førstemann som kjem med sterke og klare råd for korleis ein skal vurdere ei bok, er det dine tankar og meiningar dei andre tenkjer etter. Kjem du en eller to dagar etter dei andre. blir du lett ein etterplaprar.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fra André Bjerkes essaysamling Å kunne eller ikke kunne (1970):
"Jeg gikk i gymnasiet da Friedells kulturhistorie første gang utkom på norsk. Jeg var i den alder da man er så lykkelig å vite alt fordi man foreløpig ingenting har lært. Blant annet visste jeg eksakt hvordan det egentlig hang sammen med verdenshistorien; ..."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Livet derimot, er alltid i bevegelse, det samler ikke støv – en dag har alt forvandlet seg til et minne, og du er død.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det finnes fremdeles dem som utsetter seg for det å skrive brev. Og da mener vi på den gamle måten: skriver ordene ned på papir, eller taster dem inn på datamaskinen og så printer dem ut, legger dem ned i konvolutten, går på posthuset med dem, og det selv om mottageren ikke får brevet før tidligst dagen etter, ofte mye senere. Er ikke dette å tviholde på en tapt verden, å være bakstreversk, blåse på utbrente glør? Vi har vennet oss til hastigheten, man taster inn ord på datamaskinen, trykker på en tast, og dermed er de fremme ved bestemmelsesstedet. Det kaller vi å være rask og ivrig. Og hvorfor skal vi da sende brev med posten, vi har knapt nok tålmodighet til en slik sneglefart - eller hvorfor bruke hest og kjerre når man har bil? Ord inne i datamaskiner har riktignok en lei tendens til å forsvinne, bli til ingenting, bli stengt inne i gamle dataprogram, tørke ut når datamaskinen krasjer og tankene våre og reaksjonene blir til luft; etter hundre år, for ikke å snakke om tusen, aner ingen at vi noensinne har eksistert. Det burde naturligvis være oss fullstendig likegyldig, vi lever her og nå, og ikke om hundre år, men en dag kommer vi over noen gamle brev, et eller annet faenskap begynner å bevege seg inni oss, vi synes vi føler et bånd som går fra oss og forsvinner inn i fortiden, det er båndet som binder tidsperiodene sammen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Du kan kanskje lese leksa høyt for oss? Jeg synes han skarrer ekstra i dag. Jeg ser bedende på han, men han gliser og slår ut med handa. Helvete, jeg leser. Jeg leser hele sida og slutter med den setninga, bestemora gir meg klump i halsen, stemmen sprekker og alle snur seg og ser på meg. Jeg er liksom den tøffeste i klassen, sterkest, best i gym og ellers er jeg sur som faen. Det bare blir sånn, jeg veit ikke hvorfor. Jeg stirrer tilbake, de syns jeg er rar, det er greit for meg, de er ikke annet enn tåke, ansiktene til Arvid og Venke er de eneste jeg ser. Venke er blank i øya.
- Det va'kje dumt det der, sier Rønning.
- Glem det, sier jeg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I neste øyeblikk satt han ved rattet, han ante ikke hvordan han var kommet dit. Og nå kunne han ikke styre seg lenger. Han tråkket på pedalen, svingte på rattet, tutet med hornet og fòr av sted. Han tenkte ikke på hva som var rett og galt, han satte farten opp. Gatene forsvant under ham, han var ute på landeveien! Han følte han var Padda, Padda som kjørte bil, Landeveiens skrekk. Fartens konge og Motorens helt! De som ikke flyttet seg, fikk angre det! Han sang av glede, og bilen svarte han, syntes han. Milene ble borte, han visste ikke hvor han kjørte hen, han visste bare at han gjorde hva han måtte, og han brydde seg ikke om hva som skjedde etterpå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det bor svært mange i Ville Skogen nå. Det er slik som over alt ellers, noen er snille og andre er nokså slemme, og noen er midt imellom. Jeg nevner ikke noe navn. Det skal alle slags folk for å skape en verden. Men jeg skulle anta at du vet litt om det selv nå.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sorg er som en glassbit i halsen, sa hun.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Trær:

Når store trær
står stille i midnattstimen
og sover med lauvet,
da er de fylt av et mørke
større enn natta,
en stillhet
som gjør hjertet lavmælt.

De er som skyggen av Gud.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er alltid vanskelig å begynne et nytt liv. Jeg stjeler et eple fra treet i svingen, går langsommere nå, spiser av eplet og stanser under det store bøketreet som står ved inngangen til skolehagen. Fra her kan jeg se huset hvor vi bor, et smalt, lite trehus med en trappeavsats foran hver inngang: det hender at jeg blir stående under treet, at jeg ikke vil gå inn. Det hender at jeg tenker at vi skulle bodd et helt annet sted, i et annet hus, at vi kunne ha levd et helt annet liv; men med en gang jeg går opp grusgangen og låser meg inn døren, så er jeg umåtelig glad for at jeg er hjemme

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når man har vært ulykkelig lenge nok på et sted, hender det at man blir sterkere knyttet til dette stedet enn til noen andre steder: det kan hende at du blir tynget av en forvrengt lykke som fester deg sterkere til dette huset enn til andre hus; du vil plutselig ikke flytte. Hver dag, helt siden begynnelsen, den første dagen i huset på Askøy, har jeg ønsket å komme meg bort, men idag, etter alle disse årene, når jeg er tvunget til å flytte, når jeg endelig kan flytte til et annet sted, så vil jeg det ikke, jeg vil ikke flytte.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hva kan vi, når det kommer til stykket, få ut av alltid å se tilbake og klandre oss selv hvis livet ikke er blitt slik vi kunne ønske?...Hvilken hensikt har det å spekulere for meget på hva man kunne eller ikke kunne ha gjort for å styre den kurs livet slo inn på?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Folks strev beror i grunnen på en misforståelse. Mange lar fort sine beste evner bli pløyd ned eller gå i oppløsning. Drevet av en innbilt skjebne, som folk kaller «det nødvendige», er man opptatt av å samle seg skatter — slik det står skrevet i en gammel bok — som møll og rust vil fortære og tyver vil bryte seg inn og stjele. Det er et liv for tåper, og det vil de innse når de står ved slutten av det, om ikke før.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kafeen var en helt annerledes og betydelig eldre institusjon enn Lesehalle. Kafkas eventyr om kafeens opphav, som han senere fortalte til Baum, men sannsynligvis aldri fikk ned på papiret, forteller hvor glad han var for dette «forsøk på å overvinne menneskenes ensomhet», ved å la dem «komme sammen uten å være formelt invitert, bare for å treffe andre, snakke med dem, observere dem uten å bli innblandet i noe nært forhold. Enhver kan komme og gå som han vil, uten forpliktelser, og likevel føler han seg velkommen, uten det minste hykleri.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

«Det er natt, jeg ligger og venter på at sola skal treffe min del av kloden»

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

SaraMarit HøvdeEmilie GeistMarit AamdalRisRosOgKlagingHilde VrangsagenIngunn SHeidi LLinn HaugLene AndresenVannflaskeingar hKay NilsenmarithcBjørn SturødQi AiAud Merete RambølgretemorAgnete M. HafskjoldTerje N AbuslandIngeborg GRufsetufsaalpakkaLars MæhlumLibraritas vVigdis VoldElisabeth OppegaardBjørg L.Reidun SvensliEllen E. MartolBertyIdaTrine S. AustbøMaria Festli EriksenBjarte FoshaugTrine Lise NormannMorten JensenSissel ElisabethJanne BrovoldTone